Slottet har to liv. Ett i sesongen med åpent slott, og ett utenom, sier kultursjef Maisen Bonnevie i bakgården til kongeboligen.

20. juni begynner det livet der dørene åpnes for besøkende, og Dagbladet SØNDAG har fått en sniktitt på omvisningen.

Resten av året får allmuen bare se glimt av livet på Slottet, gjennom tv-sendinger og bilder fra offisielle pressekonferanser. Derfor føles noen av rommene litt kjente. Vi har sett bilder av Statsrådssalen med kongens gulltrone i enden av det lange bordet. Vi har hørt historiene om dronning Mauds dagligstue der Vidkun Quisling installerte sitt kanselliværelse under andre verdenskrig. Vi husker bildene fra Lille Festsal der prinsesse Märtha Louise og Ari Behn annonserte sin forlovelse. Og ikke minst Store Festsal, der Mette-Marit Tjessem Høiby og kronprins Haakon holdt pressekonferanse i 2001, og den kommende kronprinsessen fortalte om sin utagerende fortid med tårer i øynene. I samme sal danset kronprinsparet bryllupsvalsen noen dager senere. Og vi husker kapellet der Norges første kvinnelige tronarving, prinsesse Ingrid Alexandra, ble båret til dåpen i 2004.

Åpent slott startet som en prøveordning i 2000 og har blitt en populær aktivitet for både små og store, turister og nordmenn. I løpet av åtte uker denne sommeren skal 30000 skuelystne vandre gjennom værelsene som utgjør den offisielle delen av Slottet.

Historiene sitter i veggene. Og i trappene, stolene og de antikke kommodene. Selv om det bare er representasjonsdelene av Slottet som blir vist fram til publikum, gir en omvisning likevel følelsen av å komme litt nærmere historien til en av landets mest omtalte, men likevel private familier.

Ingenting var tilfeldig da arkitekt Hans Ditlev Linstow la planene for den nye kongelige boligen for nesten 200 år siden. Tanken hans var at alle som kommer inn på Slottet skal bli ledet gjennom en naturlig rekkefølge av værelser. Ruten du går skal sørge for at du blir mer og mer imponert jo lenger inn du kommer.

Vi entrer fra den åpne, brusteinsbelagte gangen midt under bygningen. Her har vi har sett statsråder og kongelige ankomme i bil på vei til gallamiddager og bryllup. Kultursjef Maisen Bonnevie og omvisningsleder og kunsthistoriker Nina E. Høye viser vei gjennom gigantiske, tunge dører og inn i et mektig rom med tunge gardiner, gylne rammer og glinsende overflater.

–Dette er statsrådsgarderoben, forklarer Bonnevie.

Det er her slottsgjestene henger av seg tøyet sitt. Egentlig er det bare et gjennomgangsrom, men for folk som ikke er vant til kongelig overdådighet, kan en garderobe virke imponerende nok.

–Som regel har ikke gjestene mye yttertøy å henge av seg, de ankommer jo helst med sjåfør, sier Bonnevie.

Før omleggingen i forbindelse med den siste rehabiliteringen var det mange kontorer i denne etasjen. Det var etter at disse ble flyttet at det ble praktisk mulig å slippe inn publikum for omvisninger.

–Det ble et nytt gangmønster som gir en logisk rekkefølge på runden man tar, forklarer Høye.

–Hender det at man faktisk møter noen av de kongelige?

–Det har skjedd at en av dem har gått forbi, røper Maisen Bonnevie.

–Men i utgangspunktet foregår omvisningene når kongefamilien ikke er her. Det er sommerferie, da er de andre steder.

Men det kan jo skje noe i riket, selv om det er sommer. Derfor begynner rundene på Slottet først klokka ett på fredager, i tilfelle det må kalles inn til statsråd utenom sesongen.

Fra garderoben går vi videre den veien regjeringen går på vei til statsråd. I ministersalongen, der de samles i forkant, står flere møbler som stammer fra unionskongen Carl Johans tid. Han kjøpte dem inn i påvente av at hans nye residens skulle bli ferdig, men kongen rakk aldri å flytte inn. Byggingen av Slottet drøyde i over 20 år, med byggestopp og en rekke politiske diskusjoner underveis. Da det endelig sto ferdig i 1849 var Carl Johan død, og møblene i empirestil umoderne. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble de hentet fram igjen, og nå står de og skinner under maleriene av tidligere kroninger og signinger. På bordene står flotte vaser og boller. Det er naturlig å tenke at et antikt, kongelig askebeger kan blir fristende for klåfingret gjester.

–Vi fjerner alt av småtteri før omvisningene begynner, forsikrer Høye.

–Og rundt de skjøreste møblene settes det også opp noen avvisere.

Publikum oppfører seg pent og respektfullt når de er på slottsbesøk. Mange pynter seg også for anledningen, og småjenter med prinsessedrømmer kommer antrukket i rosa kjoler og plastdiadem. Spesielt i tida rundt prinsesse Ingrid Alexandras dåp, da var det «prinsesse-mania», som Maisen Bonnevie sier det.

Omviserne på åpent slott er studenter på masternivå, mange av dem med skuespillerbakgrunn. De har fått grundig opplæring, for her er det mye historie som skal formidles. Både om arkitekturen, kunsten og ikke minst politikken og kongerekken. Det gjelder å holde tunga rett munnen.

–For mange av gjestene blir dette en nyttig gjenoppfriskning av norgeshistorien, sier Bonnevie.

Interiøret på Slottet har vært i stadig forandring siden det ble åpnet for 160 år siden.

Det har vært moderniseringer i takt med tida, men også estetiske forandringer som følge av tronskifter.

–Hver monark har satt sitt preg. Det største grepet i nyere tid ble tatt i 1991 da kong Olav døde. Da startet restaureringen og tilbakeføringen til de gamle, originale interiørene, sier Høye.

Hun kaller Slottet et kulturhistorisk skattekammer. Siden det tok så lang tid å bygge, bærer det preg av en blanding av mange forskjellige stilperioder.

–Det er det som gjør det så interessant, mener hun.

Gulltronen i enden av bordet i Statsrådssalen har vært den samme siden unionskongenes tid. Det er en trone, ikke en stol, noe som spesielt barna blir fascinert av. Tronen er tegnet av slottsarkitekt Linstow selv.

–Her har regjeringer og statsråder kommet og gått, men Kongen har sittet gjennom alle. Fra han var med som kronprins da han var 18, og til i dag som han er 72 år gammel. Det sier litt om kontinuiteten en konge har, sier Bonnevie.

–Han får en enorm kompetanse, selv om han ikke har en politisk rolle.

Fra de veldig offisielle rommene, beveger vi oss nå inn litt mer private gemakker. Kong Haakon-suiten, med soverom og salonger, blir stilt til disposisjon til alle statsoverhoder som er på offisielt besøk.

–Da er kongeparet vertskap. Sist var det generalguvernøren i Canada, men hun valgte å ta inn på hotell i stedet. Noen finner det mer hensiktsmessig, som Jeltsin og Clinton. Det handler også om sikkerhet, forklarer Bonnevie.

–Men dronning Elizabeth har sovet her, sist i 2001.

Fargepaletten går i gull og beige, med tunge tekstiler drapert over sengehodet. Det virker nesten absurd med moderne telefon og klokkeradio på nattbordet midt blant 1800-tallsmøblene. Men det er også en påminnelse om at disse rommene faktisk blir brukt.

–Dette er ikke noe museum, minner Nina Høye oss på.

–Alt er i bruk, og alt har en funksjon.

Vi beveger oss tilbake til midten av Slottet og opp trappa til andre etasje. Det er her gjester til middager kommer opp etter å ha blitt kjørt til døra. Det er en mektig følelse å tråkke opp de teppebelagte trinnene og se vinduene der oppe ut mot slottsplassen.

–Ingen er så blaserte at det ikke føles som en stor opplevelse første gangen man er på Slottet, sier Høye.

Gjennom vinduene ser vi bakhodet på statuen av Carl Johan – og slottsbalkongen.

–Alle som er på omvisning løper bort til vinduet med en gang. Vi må sette opp avvisere så ikke vinduet blir helt fettete, sier Høye.

Det er underlig å se byen herfra, med arkitekt Linstows gateplan og paradegata som går snorrett ned mot sentrum. Slottet har betydd mye for hvordan byen har utviklet seg. Da det ble bygget, lå sentrum av hovedstaden i det som kalles Kvadraturen. Med det nye slottet kom også utviklingen av bebyggelsen på vestkanten der det før var mer landlige områder.

Lenger ned i gangen, i festsalen, strykes det intenst på lange, hvite duker under det dekorerte taket 11 meter over oss. Det er alltid noe som må gjøres i store hus, og arbeidsoppgavene er logisk nok ikke færre i et slott.

I tillegg til den selvfølgelige strykingen og vaskingen, er det også mindre opplagte oppgaver som for eksempel å ta runden for å stille alle klokkene en gang i uka.

–Vi er rundt 150 ansatte, med alle mulige yrkesgrupper. Det er alltid ekstremt mye aktivitet overalt, forteller Bonnevie.

–Er kongen med og bestemmer hvordan ting skal se ut?

–Han konsulteres hele tiden og gir innspill i prosessen. Det er viktig å bruke fagekspertise, særlig nå som vi er veldig opptatte av å bevare og å understreke husets autentisitet, sier Bonnevie.

–Unionskongene var nok i mye større grad med å bestemme utseende, sier Høye.

Sist måned sendte Slottet ut en kort pressemelding om at kronprinsfamilien flytter midlertidig inn på Slottet mens boligen deres på Skaugum gjennomgår en rehabilitering. Nøyaktig hvor de bor, får vi ikke noe svar på. Kongeleiligheten ligger i hvert fall i tredje etasje, avsondret fra den offisielle ruta til omvisningen. De kongelige kan dermed bevege seg rundt uten å risikere å gå på en gruppe turister.

Hvis de er hjemme, da.

gda@dagbladet.no