REGJERINGEN GA ETTER: Forhandlingslederne i Unio kommune og Unio stat, Helga Hjetland og Arne Johannessen, fikk gjennomslag for å videreføre dagens bruttoordning for tjenestepensjonen. Foto:
Foto: Erlend Aas / SCANPIX
- Åpenbart nederlag for regjeringen
Måtte gi seg på viktige punkter i pensjonsforhandlingene.
Send tips til Dagbladet.noMMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
UNDERSKREVET:
Riksmeklingsmann Nils Dalseide kunne 06.00 fortelle at partene i offentlig sektor var kommet til en løsning på overtid. Her viser han frem kontrakten med underskriftene der alle er enige om løsningen.
Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
- ET NEDERLAG: Mener Høyres Jan Tore Sanner.
Foto: Morten Holm / SCANPIX
- REFORMEN ER DØD: Mener Frps pensjonspolitiske talsmann Robert Eriksson.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
Striden om pensjonsordningen
* Totalt omfatter tariffoppgjøret rundt 750.000 offentlig
ansatte. Striden har i all hovedsak stått om framtidig offentlig
tjenestepensjon.
* I den nye folketrygden kan man gå av med alderspensjon ved
62 år, men velge å stå i arbeid fram til 75 år. Tanken er at det skal lønne seg
å stå lengst mulig i arbeid. Det krever endringer i dagens
tjenestepensjonsordninger.
* Fristen for å komme i havn med meklingen i
offentlig sektor gikk ut ved midnatt natt til torsdag, og partene ble enige tidlig torsdag morgen. Rundt 30.000
arbeidstakere sto klare til å gå ut i streik hvis det ikke blir enighet om det
vanskelige pensjonsspørsmålet.
* Arbeidstakerne og arbeidsgiverne gikk inn i forhandlingene
med helt forskjellige ønsker om framtidig pensjonsordning:
Arbeidstakerne
krever en revidert pensjonsavtale som minst sikrer de samme
rettighetene som i dag. Det innebærer:
* En garanti om pensjonsutbetaling tilsvarende 66 prosent av
sluttlønn.
* Garantien skal tre i kraft ved fylte 65 år.
* Ansatte skal ha full opptjening etter 30 år.
Arbeidsgiverne
mener denne ordningen blir for dyr, og ønsket en
påslagsmodell som gjør det lukrativt å stå lenger i arbeid. Det
innebærer:
* At arbeidstakeren sparer en viss prosent av lønna hvert
år. Totalbeløpet på pensjoneringstidspunktet deles på antall år man kan
forventes å være pensjonist.
* Man skal kunne stå i arbeid fram til fylte 75
år.
* Dermed må arbeidstakerne jobbe minst åtte år lenger enn i
dag for å komme best mulig ut av det.
I tillegg
krever arbeidstakerne å beholde dagens AFP-ordning, som gjør
det mulig å gå av med pensjon ved fylte 62 år og få full pensjonsutbetaling ved
fylte 65 år.
* Flere arbeidsgrupper i offentlig sektor har dessuten
særaldersgrenser som arbeidstakerne krever videreført på dagens ytelsesnivå.
(NTB)
(Dagbladet.no): LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio kom torsdag morgen til enighet med Staten under meklingen i det statlige tariffområdet. Etter intense og vanskelige
forhandlinger helt siden klokken 10 i går ga regjeringen opp å få til en ny
ordning for offentlige tjenestepensjoner. Torsdag morgen ble det klart at ordningen for tjenestepensjon i hovedtrekk blir videreført slik den er i dag.
Oppgjøret innebærer at dagens bruttoordning med 66 % av sluttlønn ved 65 år
etter 30 års tjenestetid blir videreført. Regjeringen fikk ikke gjennomslag for
sitt ønske om en påslagsordning der det vil lønne seg å stå lenger i arbeid.
- Dette er et åpenbart nederlag for regjeringen. De gikk tøft ut og ønsket betydelige endringer, men har måttet gi seg på de fleste punkter, sier Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre, til Dagbladet.
- Jeg er i tvil om dette er et bærekraftig forlik over lengre tid, både fordi privat sektor kan se det som urettferdig at offentlig sektor har bedre pensjonsordninger, og fordi fjere organisasjoner hadde ønsket endringer slik at det kunne lønne seg å stå lengre i arbeid, sier han.
- Burde startet tidligere Venstres Lars Sponheim ønsker ikke å være bombastisk etter nattens
forhandlingsresultat. Men han mener regjeringen burde ha startet tidligere med å
forankre en så omfattende endring i pensjonssystemet.
- De har åpenbart
lagt lista for høyt. Sånn sett er det et nederlag for regjeringen når de må gi
opp og gå videre med det vi har i dag. Hvis ambisjonen var å få partene til å
godta et så gjennomgripende nytt system, burde de ha startet tidligere - og de
burde ha trent sine høydehoppere bedre, sier Sponheim til Dagbladet.
Venstrelederen
tror heller ikke arbeidstager-organisasjonene har mye å juble over.
- Nei,
Akademikerne og UNIO har endt opp med en løsning som jeg tror også de ser vil
måtte føre til en ny runde. Men jeg tror ikke mange har lyst til å ta denne
runden med det første, sier han.
Dag Terje Andersen vil ikke si til NRK om løsningen som partene nå har kommet fram til er bærekraftig, eller om dagens løsning på nytt vil bli endret om kort tid.
- Reformen er død
Fremskrittspartiet mener pensjonsreformen er død etter at regjeringen har «valgt
å kjøpe seg ut av en storkonflikt med offentlig ansatte».
— Hele poenget med pensjonsreformen var at pensjonene for
alle ansatte i offentlig og privat sektor skulle endres. Når regjeringen har
valgt å kjøpe seg ut av en storstreik med å utsette dette kravet overfor
offentlig ansatte, er pensjonsreformen i realiteten død, sier partiets
pensjonspolitiske talsmann Robert Eriksson til NTB.
Han sier det nå vil være fullstendig uakseptabelt å gå
videre med modernisert folketrygd. Frp var motstander av pensjonsreformen og vil beholde
dagens pensjonssystem.
KrF er glade for det de karakteriserer som en god løsning som sikrer en god tjenestepensjon for offentlig ansatte i fremtiden.
- Vi har hele tiden vært opptatt av at man følger opp løftene i
pensjonsforliket. Der står det tydelig at offentlig ansatte har krav på en
tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn. Dette er en viktig
seier for tusenvis av lærere, sykepleiere, førskolelærere og ingeniører, for å
nevne noen, sier parlamentarisk nestleder i KrF, Ingebrikt Sørfonn, i en pressemelding.
NHO kritiske til forhandlingene Også NHO retter kritikk mot forhandlingene, og mener regjeringen har satt pensjonsreformen i spill. Avtalen fører til at pensjonsreformen i liten grad blir gjennomført i offentlig sektor, samtidig som store deler av reformen er på plass i offentlig sektor, sier NHOs administrerende direktør Finn Bergesen jr. i en pressemelding.
- Vi frykter at belastningen faller på ansatte i privat sektor og at Regjeringen går langt i å skjerme ansatte i offentlig sektor fra de vedtatte endringene i folketrygden, sier Bergesen jr.
Han er også kritisk til gjennomføringen av forhandlingene.
- Det faktum at Regjeringen gikk for full kraft inn i forhandlingene og satte Riksmeklingsmannen og egen forhandlingsdelegasjon på sidelinjen, er prinsipielt uheldig, sier han.
- Ønsket mer moderne system Det var for stor uenighet mellom partene til å få til et nytt system, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
— Det vi ender med nå, er at pensjonsordningen som er
kjent, blir videreført, og så blir det de forandringene som følger av
stortingsvedtaket. Grunnen til at en kan ende opp sånn, er at det var for stor
uenighet mellom partene om et nytt system, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen til NRK.
— Jeg hadde ønsket å få på plass et mer moderne
pensjonssystem som tar mer hensyn til de mange deltidsarbeiderne som ikke tjener
tjenestepensjon, og sørge for at de som jobber mer enn 30 år, kunne få tjent opp
pensjon for alle årene de jobber, sier ministeren.
Statsminister Jens Stoltenberg sendte torsdag morgen brev til
Riksmeklingsmannen om pensjonsenigheten, og sier at regjeringen er innstilt på å
fremme forslag for Stortinget om endringer i de lovstemte offentlige
tjenestepensjonsordningene i tråd med innholdet i enighetsdokumentet.
— Jeg er glad for at det er oppnådd enighet om tjenestepensjon i offentlig sektor. Enigheten innebærer at vi sikrer gode pensjoner for ansatte i stat og kommuner, samtidig som Stortingets pensjonsforlik følges opp, sier statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding.