Justisministeren håper flere jenter anmelder kjønnslemlestelse når foreldelsesfristen flyttes fram.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
ØNSKER DOM: Stortingsrepresentant og justispolitisk talsmann Thomas Breen, ( Ap ) mener det er på høy tid vi får en dom for kjønnslemlestelse. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
Forbud mot kjønnslemlestelse:
• Alle former for kjønnslemlestelse er forbud i Norge. Det ble forbudt ved lov i 1995
• Siden loven ble innført er ingen straffet for kjønnslemlestelse i Norge
• I 2004 ble lov om forbud mot kjønnslemlestelse endret slik at
yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, SFO og trossamfunn fikk en
avvergelsesplikt eller meldeplikt.
• Avvergelsesplikten gjør det straffbart med bøter eller fengsler inntil et år ikke å å forsøke å stoppe en kjønnslemlestelse. Avvergelsesplikten tar ikke hensyn til taushetsplikten
• Straffene for kjønnslemlestelse er skjerpet i den nye straffeloven, og kan straffes med fengsel inntil åtte år
• Siden loven ble innført er ingen straffet for kjønnslemlestelse i Norge
• I 2004 ble lov om forbud mot kjønnslemlestelse endret slik at
yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, SFO og trossamfunn fikk en
avvergelsesplikt eller meldeplikt.
• Avvergelsesplikten gjør det straffbart med bøter eller fengsler inntil et år ikke å å forsøke å stoppe en kjønnslemlestelse. Avvergelsesplikten tar ikke hensyn til taushetsplikten
• Straffene for kjønnslemlestelse er skjerpet i den nye straffeloven, og kan straffes med fengsel inntil åtte år
Kjønnslemlestelse:
• Verdens helseorganisasjon (WHO) deler de ulike formene for
kjønnslemlestelse inn i fire grupper:
• Fjerning av forhuden på klitoris, samt deler av, eller hele klitoris.
• Fjerning av større deler av klitoris og de indre kjønnsleppene.
• Fjerning av store deler av klitoris, de indre kjønnslepper og gjensying slik at vaginalåpningen forsnevres (infibulering).
Utgjør ca. 15 prosent av omfanget på verdensbasis.
• Alle andre former, inklusive prikking, stikking, strekking eller brenning av klitoris, kjønnslepper og omkringliggende
vev.
• De fleste jenter som utsettes for kjønnslemlestelse lever i Afrika.
Kilde: SHdir.
kjønnslemlestelse inn i fire grupper:
• Fjerning av forhuden på klitoris, samt deler av, eller hele klitoris.
• Fjerning av større deler av klitoris og de indre kjønnsleppene.
• Fjerning av store deler av klitoris, de indre kjønnslepper og gjensying slik at vaginalåpningen forsnevres (infibulering).
Utgjør ca. 15 prosent av omfanget på verdensbasis.
• Alle andre former, inklusive prikking, stikking, strekking eller brenning av klitoris, kjønnslepper og omkringliggende
vev.
• De fleste jenter som utsettes for kjønnslemlestelse lever i Afrika.
Kilde: SHdir.
(Dagbladet.no) I morgen legger justisminister Knut Storberget fram et forslag om lovendring når det gjelder foreldelsesfristen på kjønnslemlestelse.
- Dette er et svært alvorlig overgrep mot barn, og det er viktig at de nå får muligheten til å vurdere dette på et selvstendig grunnlag når de blir gamle nok til å skjønne hva det er, sier Storberget.
I dag starter foreldelsesfristen å løpe når like etter at det straffbare forholdet er opphørt - altså når inngrepet er gjennomført. Med den nye lovendringen starter ikke foreldelsesfristen å løpe før jenta fyller 18 år.
- Dersom ei jente blir grovt kjønnslemlestet som femåring vil saken være foreldet når hun fyller 15 år. Man kan ikke forvente at en 15-åring skal melde fra og anmelde forholdet. Nå vil hun ha frist på seg til hun blir 28 år, dermed kan voksne kvinner faktisk melde fra. I disse sakene forsvinner jo ikke bevisene, sier justisminister Knut Storberget.
- Folk må melde fra
Lovforslaget er utarbeidet av Thomas Breen (Ap) i justiskomiteen, som innrømmer at det ikke har vært gjort nok for å forhindre at jenter bosatt i Norge blir kjønnslemlestet. I dag er det svært få som melder fra om overgrepet.
- Selv om meldeplikten er utvidet blir det fortsatt nesten ikke meldt fra om kjønnslemlestelse. Vi bur de hatt flere saker, og trenger å få en slik sak opp for retten, sier Breen, som håper dette kan være et tiltak.
Storberget håper lovendringen også kan ha preventiv virkning, slik at foreldre tenker seg om en ekstra gang når de vet at de kan bli straffet også etter at datteren er blitt voksen.
- Kanskje har de gamle foreldelsesfristene faktisk bidratt til at inngrepene har blitt gjennomført enda tidligere. Nå vil ikke foreldelse komme foreldrene til unnsetning, sier Breen.
Dersom forslaget får flertall i Stortinget i morgen, hvilket det ligger an til å gjøre, skal endringen iverksettes umiddelbart. Den vil også få delvis tilbakevirkende kraft, slik at fristen for saker som enda ikke er foreldet også vil framskyndes til offeret fyller 18.
Ingen dommer
Justisministeren er enig i at man trenger en sak for å sette rettspraksis. I dag finnes ingen norsk dom for kjønnslemlestelse.
- Nå har vi skjerpet straffene, og vi trenger å få opp en straffesak for retten for å gi et signal om alvoret, sier Knut Storberget.
Ved Oslo politidistrikt er innsatsen mot kjønnslemlestelse skjerpet, og flere saker er nå under etterforskning. Justisministeren håper en av disse etter hvert vil føre til dom.
Les mer om kjønnslemlestelse her.
- Dette er et svært alvorlig overgrep mot barn, og det er viktig at de nå får muligheten til å vurdere dette på et selvstendig grunnlag når de blir gamle nok til å skjønne hva det er, sier Storberget.
I dag starter foreldelsesfristen å løpe når like etter at det straffbare forholdet er opphørt - altså når inngrepet er gjennomført. Med den nye lovendringen starter ikke foreldelsesfristen å løpe før jenta fyller 18 år.
- Dersom ei jente blir grovt kjønnslemlestet som femåring vil saken være foreldet når hun fyller 15 år. Man kan ikke forvente at en 15-åring skal melde fra og anmelde forholdet. Nå vil hun ha frist på seg til hun blir 28 år, dermed kan voksne kvinner faktisk melde fra. I disse sakene forsvinner jo ikke bevisene, sier justisminister Knut Storberget.
- Folk må melde fra
Lovforslaget er utarbeidet av Thomas Breen (Ap) i justiskomiteen, som innrømmer at det ikke har vært gjort nok for å forhindre at jenter bosatt i Norge blir kjønnslemlestet. I dag er det svært få som melder fra om overgrepet.
- Selv om meldeplikten er utvidet blir det fortsatt nesten ikke meldt fra om kjønnslemlestelse. Vi bur de hatt flere saker, og trenger å få en slik sak opp for retten, sier Breen, som håper dette kan være et tiltak.
Storberget håper lovendringen også kan ha preventiv virkning, slik at foreldre tenker seg om en ekstra gang når de vet at de kan bli straffet også etter at datteren er blitt voksen.
- Kanskje har de gamle foreldelsesfristene faktisk bidratt til at inngrepene har blitt gjennomført enda tidligere. Nå vil ikke foreldelse komme foreldrene til unnsetning, sier Breen.
Dersom forslaget får flertall i Stortinget i morgen, hvilket det ligger an til å gjøre, skal endringen iverksettes umiddelbart. Den vil også få delvis tilbakevirkende kraft, slik at fristen for saker som enda ikke er foreldet også vil framskyndes til offeret fyller 18.
Ingen dommer
Justisministeren er enig i at man trenger en sak for å sette rettspraksis. I dag finnes ingen norsk dom for kjønnslemlestelse.
- Nå har vi skjerpet straffene, og vi trenger å få opp en straffesak for retten for å gi et signal om alvoret, sier Knut Storberget.
Ved Oslo politidistrikt er innsatsen mot kjønnslemlestelse skjerpet, og flere saker er nå under etterforskning. Justisministeren håper en av disse etter hvert vil føre til dom.
Les mer om kjønnslemlestelse her.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen