(Dagbladet.no): En skogkledd bergknaus i den stille fjordbygda Vevring skjuler en ressurs som kan forandre bygda og fjorden for alltid. Her finnes en av verdens største forekomster av rutil — mineralet som blant annet brukes til å farge tannkrem, fiskepudding og iskrem hvitt, og som er mangelvare på verdensmarkedet.

Rutilforekomstene i Engebøfjellet ble kjent på 1970-tallet og i 2006 kjøpte Nordic Mining rettighetene. Nå har de lagt fram et kjempeprosjekt. Det kan gi 170 nye arbeidsplasser for fraflytningstruede Naustdal kommune og milliarder i kassa for gruveselskapet fra 2013 og 40 — 50 år fram i tid.

Les også: - Dette er den nye oljen


Sprenger fjell - dumper i sjøen
Men prisen er høy. For å få ut de anslagsvis 250 millioner tonnene med malm, vil gruveselskapet sprenge bort toppen av fjellet og gjøre det om til et gigantisk steinbrudd, med veier og et servicebygg med egen sprengstoffabrikk. Oslo-firmaet er bare interessert i 100 000 — 150 000 tonn av massene. 95 — 97 prosent skal dumpes som søppel. Noe i den grønne dalen bak fjellet — mesteparten i et enormt deponi i Førdefjorden. Førdefjorden er nasjonal laksefjord og en av de reineste fjordene i Norge.

Lille, stille, grønne Vevring med sine tre hundre innbyggere vil aldri bli den samme dersom Nordic Mining får planene sine gjennom. Saken har utviklet seg til en konflikt som truer med å rive lokalsamfunnet i to.

I kommunestyret har de flertallet vært positive til rutilutvinning i Engebøfjellet. Varaordfører Harald Kvame (H) er positiv.

- Vi har vært positive til en rutilutvinning. Men det prosjektet som er lagt fram er større enn det vi noensinne hadde tenkt oss, derfor må vi vurdere saken nøye, sier Kvame til Dagbladet.


- Vil ikke gå bra
Rundt et kjøkkenbord i Vevring er holdningen blant naboene krystallklar. Ingen gruve, ikke noe deponi.

- Dette er en ren utbyttingsplan. De raner til seg tre prosent av fjellet vårt for å fly som skjæra med sølvet, definerer resten som søppel og dumper det i fjorden. Dette er et gammeldags industriprosjekt i skikkelig koloniherrestil, raser Anne-Line Thingnes Førsund, som er en av de som har engasjert seg i kampen mot gruvedrift og fjorddeponi.

Lokalbefolkningen får støtte fra havforsker Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet. Han mener prosjektet vil ødelegge livet i fjorden.

- Så å si alt liv på og ved bunnen vil forsvinne. Steinstøvet vil drepe alt som lever på og ved bunnen og påvirke hele økosystemet. Om støvet sprer seg, kan det påvirkelaks og smolt som beveger seg høyere. Fjorden kommer til å ligge brakk i 60 — 70 år. Det er et uansvarlig prosjekt. Etter det jeg kan forstå, bryter det med intensjonene i det nye vanndirektivet, sier Fosså.

Hver dag vil 50 tonn — eller 400 lastebillass - med kjemikalieblandet steinstøv rase gjennom et rør fra steinbruddet og ned på fjordbunnen. Her skal det etter planen ligge i ro. Fosså tror ikke det vil skje.

- All erfaring tilsier at dette ikke vil gå bra. Både ved Titania-deponiet i Jøssingfjord og Oslofjord-deponiet spredte fint matspredte seg langt utenfor det som var planlagt, sier han.


Frykter støv og støy
Vevring-folket er ikke bare bekymret for fjord og fisk, men også for livet på land. De frykter støv og støy, at det grønne fjellet vil bli liggende grått og øde, den jevne duren som vil ligge over bygda døgnet rundt, bare avbrutt av den skarpe lyden av pigghammer og lyden av dynamittladninger flere ganger i uka.

- Det vil aldri mer bli stille i Vevring, sukker Anne-Line Thingnes Førsund.

I konsekvensutredningen sammenligner Nordic Mining lydene fra driften med sangfugler og måkeskrik. Sammenligningen påkaller Anne-Line Thingnes Førsunds klukkende latter.


- Gisler
Ellers synes ikke folk saken er morsom. De frykter at bygda blir avfolket.

- På grunn av Engebøprosjektet varsler ungdommen at de ikke vil flytte hjem og turistene at de ikke lenger vil komme. Folk har planer, men tør ikke satse, forteller Førsund.

Av de fastboende er det flere som er pålagt å flytte, noen som vil flytte, og andre som ikke vet hva de skal gjøre. Reidar Engebø går en usikker fremtid i møte. Han må flytte fra gården hvor det har bodd folk siden steinalderen. Alt som blir igjen for han er foreldrenes gravplass. Bonde, tannlege og trebarnsmor Laila Claussen føler seg som et gissel.

- Vi flyttet hit med tre barn for å bo landlig, la barna gå på en liten skole og puste ren luft, ikke for å bo i en gruvebygd. Jeg ser ikke for meg å bo her med barn og dyr i støvet og støyen som vil bli her. Men det er ikke bare, bare for oss å selge farsgården. Vi er gisler, sier hun til Dagbladet.

- Vi føler at enkelte politikere ønsker å selge oss. Hvorfor vil de det? Hvorfor vil de bytte ut oss med annet folk? Her er alt mange varierte arbeidsplasser. Hvorfor er et industrisamfunn mer verd enn det Vevring som er i dag? Spør Claussen.


Knapper og glansbilder
Flere av delrapportene konkluderer med negative konsekvenser for folk og fisk, og med at flere utredinger må til. I hovedrapporten er de fleste konsekvensene vurdert til lave eller middels store ulemper, som kan kompenseres med «avbøtende tiltak». Anne-Line Thingnes Førsund har bitt seg merke i ett forslag spesielt:

- De foreslår som kompensasjon å sponse kulturaktiviteter og annonsering av kunst- og kulturaktiviteter i Vevring. Det er å forsøke å kjøpe folk med knapper og glansbilder. Det er å rosemale slaktekniven, sier hun oppgitt.

- Vi kunne vurdert prosjektet dersom det ikke hadde negative konsekvenser for natur og miljø, eller dersom det gjaldt et produkt som skulle stanse sult, krig og fattigdom. Men dette er bare nok et forbrukerprodukt. Rutilet må ligge der som enrikdomsreserve, til en i framtida eventuelt finner en teknologi som gjør det mulig å hente dette ut uten skader på natur og samfunn, sier Anne-Line Thingnes Førsund.

I dag legges saken ut på høring i Naustdal kommune. Både Bellona og Naturvernforbundet varsler at de vil følge opp saken.