(Dagbladet): Episoden skjedde i det norske ansvarsområdet i Meymaneh, og omtales i en fersk NATO-rapport som er laget på bestilling fra blant andre Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Grunnen til at de norske soldatene ikke grep inn, skal være frykt for at mannen ville «miste ansikt» og fortsette med enda verre overgrep etter at de hadde dratt.

Advares mot kontakt
Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet henviste til Fellesoperativt Hovedkvarter da Dagbladet i går kveld spurte om en slik opptreden er i tråd med retningslinjene.

- Det er et juridisk spørsmål, som jeg må sjekke opp, sier pressetalsmann Vegard Finberg i Fellesoperativt Hovedkvarter.

Han kunne i går heller ikke si om det er i orden at norske soldater lar være å gi førstehjelp hvis de kjører på en afghansk kvinne — før de eventuelt får tillatelse fra en mannlig slektning.

Flere intervjuede ved basen i Meymaneh skal ha oppgitt dette som et eksempel hvordan de har blitt lært opp til å opptre.

«Hovedpoenget i denne delen av treningen var en advarsel mot kontakt mellom vestlige menn og afghanske kvinner».

Rapportskrivernes oppgave var å undersøke hva Norge og andre land gjør for å sette FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ut i livet i Afghanistan.

Resultatene er forbløffende- og pinlig lesning for utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen.

«Det generelle synspunktet var at kvinners situasjon ikke var del av mandatet», heter det ett sted i den delen av rapporten som handler om den norske basen.

«Kunnskapsnivået om resolusjon 1325 er svært lavt. Ingen av de som er intervjuet på basen, verken sivile eller militære, kjente innholdet av resolusjonen».

Ingen skal heller ha fått opplæring om temaet.

Handlingsplan sviktet
For Norges del er dette spesielt overraskende, fordi fire statsråder, blant dem Gahr Støre og Strøm-Erichsen, for tre år siden gikk ut med en egen handlingsplan for å oppfylle denne FN-resolusjonen.

Og ansvaret plasseres helt til topps.

«Situasjonen for kvinner var ikke inkludert i informasjon eller oppgaver gitt til det sivile personellet på basen fra de norske departementene eller fra den norske ambassaden», står det i rapporten.

Situasjonen blir ikke bedre av at det ifølge rapporten bare er sju prosent kvinnelige soldater på basen, og ingen i ledelsen.

Innrømmer svikt
Det er systemet som svikter, ikke soldatene, sier Espen Barth-Eide i Forsvarsdepartementet.

 Statssekretæren innrømmer at det er mye å ta tak i hvis Norge skal leve opp til egne og FNs mål i resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet.

- Vi erkjenner at dette ikke er bra nok i praksis, og da må det bli bedre i praksis, sier Espen Barth Eide.

Et av tiltakene som nå iverksettes i det norske styrkebidraget i Afghanistan, er å opprette en rådgiverfunksjon, en såkalt «gender advisor».

Barth Eide sier at det hele tiden har vært fokus på temaet, og avviser at noen har sovet i timen.

Informasjonssjef Trond Viken i Utenriksdepartementet sier at FNs resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet er høyt prioritert for regjeringen.

- Rapporten viser at det er et stykke igjen før resolusjonen er godt nok implementert i den norske militære og sivile innsatsen i Afghanistan. Det er imidlertid ikke naturlig for UD å kommentere kjønnsbalansen i de norske styrkene i Afghanistan , sier Viken.