STRAFFELOVEN: Vi har en statsminister som vil at vi skal angi hverandre, og en justisminister som setter tysting i system. Når skal galskapen stoppe? I science fiction-romanen «Fahrenheit 451» angir folk hverandre for å lese. Bøker er farlige fordi man kan bli sorgfulle av dem og begynne å gråte. I en scene i François Truffauts filmversjon av romanen ses beklemte husmødre som ser seg brydd rundt i det de legger angiverbrev i postkassa. Men dette er jo selvfølgelig bare et tenkt framtidsmareritt, et konstruert scenario, noe som ikke har noe med verden av i dag å gjøre, og aller minst Norge tenker du. Og tenkte jeg! Helt til jeg hørte justisminister Knut Storberget i NRK P2’s aktualitetsmagasin «Søndagsavisen». Som alltid, uten å møte ett eneste kritisk spørsmål når han presenterer ett nytt påbud eller forbud som skal lege all smerte og lidelse, forteller Storberget at tysting ifølge den nye straffeloven skal settes i et statlig organisert system, akkurat som i science fiction-romanen.

Det er ikke lenger bare kriminelle og overgripere som skal straffes for overgrep, ifølge den nye loven som Stortinget nå vedtar. Om du vet om noen som utøver vold, og ikke melder fra om det, kan også du bli straffet som en som er like ille som overgriperen. Det skal ikke finnes noen frisoner for voldskriminalitet, heller ikke i hjemmene. Da jeg samme dag fortalte en venn hva jeg hadde hørt på radioen, mente han prompte at dette bare skal være en papirlov uten praktisk utøvelse. For hvordan i himmelens navn skal man utøve loven, uten at store deler av befolkningen havner i fengsel? Og som min gode venn sa; Tenk hva en slik straffelov kan brukes til om det norske samfunnet kommer under en hårdere himmel? Så er altså veien til helvete dessverre ennå brolagt med gode intensjoner. For dette ligner mistenkelig på det som presenteres i «Fahrenheit 451», Ray Bradburys oppsiktsvekkende klartenkte roman. Det er bare det at innpakningen er annerledes.

La meg ta et praktisk eksempel: Du vet at din beste venninne blir slått av sin ektemann. Venninnen din har fortalt deg dette i fortrolighet, og hun bruker deg som støtte og utluftingskanal. Du sier til henne, som de fleste ville sagt, at hun må gå ut av forholdet, at hun må anmelde mannen. Men hun vil ikke, hun er glad i ham, og mener han kan forbedre seg. Du har kjent henne i mange år og har ikke samvittighet til å rapportere det. Men ifølge den nye loven er du forpliktet til, som beboerne i marerittframtidssamfunnet, å skrive brev til politiet og legge det i en postkasse. Hvis ikke, vil du selv bli straffet. Et annet eksempel: Det er husbråk, og det utøves muligens både fysisk som psykisk vold blokkleilighet. Skal man da sette alle naboene, la oss si det bor to familier over og to ved siden av, i fengsel om de ikke har meldt fra om forholdene i den aktuelle familien? Dette er altså en lov som Stortinget er i ferd med å vedta uten at det er stilt ett eneste kritisk spørsmål til den. Ikke av publikum, ikke av pressen. Hva er det neste vi kan vente oss, statsminister Stoltenberg? Hva skal du forby eller påby neste gang, Storberget? Nå, når dere gjør oss til lovpålagte tystere og angivere.