Bare to mennesker har vært her nede.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
PRØVER FRA DYPET: Biolog Tim Shank og geolog Patty Fryer viser fram noe av det ubåten tok med seg til overflaten.
Foto: Barbara Fletcher, SPAWAR Systems Center Pacific
VERDENS DYPESTE: Challenger-dypet i Marianegropen er nesten 11 000 meter dypt, og her nede er trykket 1100 ganger større enn på overflaten.
Illustrasjon: Karl Musser
STYRES FRA OVERFLATEN: «Nereus» kontrolleres fra moderskipet ved hjelp av en ultratynn og fleksibel ledning, men kan også «svømme» rundt på egenhånd. Den sender videobilder på direkten fra det enorme dypet.
Foto: Matt Heinz, WHOI
SJØPØLSE: Studenten Eleanor Bors studerer en sjøpølse som ble hentet opp fra havets absolutte bunn.
Foto: Barbara Fletcher, SPAWAR Systems Center Pacific
Robot-ubåten kom seg ned til bunnen av verdens største havdyp, Marianegropen øst for Filippinene.
Det er bare to ubåter som tidligere har kommet seg ned til det ultimate havdypet på omkring 10 900 meter.
Gropa er så dyp at Mount Everest kunne stått på bunnen og fremdeles ha toppen to kilometer under overflata.
Forskerne fra Woods Hole Oceanographic Institution (WHOI) brukte ubåtens robotarm til å samle inn prøver av dyrelivet på det enorme dypet.
De fikk blant annet med seg en sjøpølse som levde på verdenshavenes absolutte bunn.
BARE EN GANG HAR DET VÆRT mennesker på bunnen av Marianegropen.
23. januar 1960 gikk ubåten «Trieste» ned til bunnen av Challenger-dypet, den aller dypeste delen av havgropen. Om bord satt den sveitsiske forskeren Jacques Piccard og løytnant Don Walsh fra den amerikanske marinen.
Det er altså flere mennesker som har vært på månen enn her nede.
Instrumentene ombord i «Trieste» viste at ubåten var nede på 11 521 meter, men dette er senere blitt korrigert til 10 911 meter.
I 1995 gjentok den fjernstyrte japanske ubåten Kaiko bragden, selv om fartøyet - som ble sendt ned for å samle inn bakterier - manglet noen få meter på å komme like dypt som «Trieste».
«NEREUS», SOM KOM NED på bunnen søndag, styres fra overflaten ved hjelp av en ultratynn og fleksibel ledning.
Den kan også fristilles og «svømme» rundt på egenhånd.
Ubåten kan både filme og samle inn prøver fra det ekstreme dypet.
I løpet av de ti timene «Nereus» tilbrakte på bunnen, kunne forskerne på overflaten sitte og følge med på direkten takket være ubåtens videokamera.
- Vi håper «Nereus» vil hjelpe forskere til å undersøke noen av de store spørsmålene i vår tid - for eksempel sammenhengen mellom dynamikken i sjøbunnen og globale klimaendringer, sier en av forskningslederne, Louis Whitcomb fra universitetet Johns Hopkins, i en pressemelding.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
NÅDDE BUNNEN I 1960: Bare en gang har en bemannet ubåt gått ned til bunnen av Challenger-dypet. En sveitsisk forsker og en amerikansk løytnant dro ned med ubåten «Trieste» i januar 1960.
Foto: US NAVY

























Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen