Tetris ble skapt av en sovjetisk
dataprogrammerer og er ett av svært få kulturprodukter som ble overført
fra øst til vest under den kalde krigen. Denne uken feirer spillet
25-årsjubileum.
Fortsatt leker millioner
av mennesker seg med spillet som går ut på å få dalende
terningformasjoner til å danne rekker uten åpne felter. Etter hvert
faller terningene raskere og raskere, slik at spillet også blir en kamp
mot klokka.
I dag kan folk spille Tetris
både på Facebook og iPhone, og i alt 125 millioner kopier er blitt
solgt verden over i en rekke varianter.
En
amerikansk professor mener at spillets hemmelighet består i at
spilleren strever med det samme som i det virkelige liv: å få bitene
til å passe perfekt mens stresset og tempoet øker.
«Spillet
viser det konstante bombardementet av oppgaver som krever vår
oppmerksomhet og som vi på en eller annen måte må få til å passe inn i
våre altfor fulle tidsplaner og få unna for å gjøre oss klare til neste
stormangrep,» fremholder teknologiprofessoren Janet Murray.
Sterke følelser
Mange som vokste opp med Tetris på 1990-tallet, har ennå ikke sluttet å spille.
—
Du kan spille det i en evighet, sier Michael Pierce (28), som sorterer
terninger på en maskin fra 1980-tallet på en bar i Brooklyn i New York.
En annen Tetris-tilhenger, John Clemente, forteller at han som barn var så avhengig av spillet at han satt oppe hele natten.
Tetris
er det eneste spillet som har drevet ham til vanvidd, og en dag ble han
så frustrert at han sparket hele Nintendo-maskinen gjennom rommet.
— Det var et elsk-hat-forhold, sier han.
Komplisert matte
Tetris
er svært enkelt å lære seg. Men spillet er likevel vanskelig å ta
innersvingen på. Formasjonene kommer i tilfeldig rekkefølge, og det er
så å si umulig å forutse hva som lønner seg.
Forskere
ved Massachusetts Institute of Technology har funnet ut at
kombinasjonene er så mange at selv en datamaskin ikke greier å beregne
den beste plassen for terningene som faller.
Den
matematiske elegansen kan ha sammenheng med bakgrunnen til mannen som
skapte Tetris. Aleksej Pajitnov var 29 år og arbeidet for
Vitenskapsakademiet i Moskva da han 6. juni 1984 ferdigstilte spillet
som var ment for et sovjetisk datasystem kalt Elektronika.
Pajitnov
var til daglig dataprogrammerer og forsket på kunstig intelligens og
automatisk gjenkjenning av stemmer. På fritiden utviklet han en rekke
dataspill, men i dag er alle unntatt Tetris for lengst glemt.
Fra øst til vest
Nyheten
om Tetris spredte seg først blant de få personene som hadde tilgang til
datamaskiner i Moskva. Deretter nådde spillet datamiljøer i Vesten,
hvor enkelte dataentreprenører fattet interesse.
Flere
selskaper konkurrerte etter hvert om å få en bit av Tetris-kaka, men
rettsoppgjøret endte med at den sovjetiske staten beholdt
lisensrettighetene.
Pajitnov fikk ingen rett til inntekter, men han tok ikke opp kampen.
—
I det øyeblikket jeg forsto at jeg ønsket at spillet skulle bli
publisert, skjønte jeg at Sovjetunionens makt enten ville hjelpe meg
eller at den aldri ville la det skje, sier Pajitnov.
Først
i 1996 fikk han lisensrettighetene, og han er nå deleier i Tetris Co,
som organiserer lisenser verden over. Han ser ikke bort fra at spillet
vil overleve i 25 år til.
— Hvorfor ikke? spør han. — Teknologien forandrer seg mye, men jeg kan ikke si at menneskene forandrer seg noe særlig.
(NTB)