«BETRO DEM TIL BEATE» het samlivsspalten da jentebladet Det Nye ble lansert i 1957. Her kunne unge kvinner sende inn sine samlivsspørsmål og få svar fra Beate, «en fortrolig venn», fram til 1978.

Det var ikke noe nytt. Det første britiske kvinnebladet, Athenian Mercury, hadde på slutten av 1600-tallet spørrespalte med spørsmål om ekteskap, kjærlighet og seksualitet.

Kjønnsforsker Sanna Sarromaa ved Høgskolen i Lillehammer har sett på hvordan Beate svarte jentene i 1957, 1968 og 1977, og skriver om sine funn i siste utgave av Tidsskrift for ungdomsforskning. I Kilden er det også en omtale av funnene hennes.

Spørrespaltene har forandret seg lite i form, men betydelig i innhold i løpet av disse årene.

I 1957 VAR MENN OG KVINNER svært forskjellige i Beates spalter.

For eksempel har de forskjellig kjønnsdrift. Det er biologien som forklarer dette, og de to kjønnene har ulike behov og utfyller hverandre:

- Det mest interessante funnet var kanskje at utroskap på 50- og 60-tallet blir fremstilt som en del av mannens uforanderlige natur. I kjønnsforskningen kaller vi dette et essensialistisk syn på kjønnene. Det går ut på at menn og kvinner biologisk sett er ulike - utroskap hos mannen var et uforanderlig biologisk faktum som kvinnen måtte være innstilt på. Gjennomgangstonen er at menn er drittsekker og at kvinner må bruke subtile måter for å endre dem, sier Sarromaa til Dagbladet.no.

Beate svarte villig vekk:

En manns kjønnsdrift er meget sterkere enn kvinnens, derfor er det vanskeligere for ham å beherske seg. De må unngå å sette ham på prøve og forsøke ikke å hisse ham opp.

Alle menn bærer en drøm i seg om å være en uimotståelig Don Juan som alle kvinner faller pladask for.

BEATE GENERALISERER og skriver at enhver kvinne vil oppleve at mannen er utro, det er gjerne kvinnen som skal ta skylda for det og venne ham av med det slik at han kan mestre sin nesten uovervinnelige kjønnsdrift. 

Det er et gammelt ordtak oss kvinner imellom om at alle menn er barn [...] Barn skal oppdras med ros og oppmuntring!

En av kvinnene som skriver inn får beskjed om at alt er hennes skyld:

Han er så trett av sin nervøse, ømhetstiggende forlovede at han har begynt å brevveksle med en annen for i det minste å kunne ha litt moro sammen med en pike. De må nok ta skylden for dette og ikke legge den på ham.

Det gjelder å venne ham av med dette. Og det skulle De ha begynt med for lenge siden, før De giftet Dem!

Rådene for å få ham til å være trofast er mange: Det er viktig med ros, han skal få høre at han er pen og flink, og ikke minst øm i samlivet. Dessuten kan jentene som skriver inn være glad for at de i det hele tatt er blitt forlovet.

- Desto bedre kone og bedre samliv, jo mindre behov er det for at mannen får sine «frustrasjoner». Den underliggende tonen er at utroskap enten er konas skyld, mannens natur eller en kombinasjon av disse to. I alle fall kan kona påvirke slik at mannen får mindre behov for utroskap, sier Sarromaa.

ORDET «SEX» ble ikke nevnt i spalten i noen av årene, men temaet var i høyeste grad aktuelt. Eufemismer som «det
intime samlivet», «erotikk» og «å innlate seg med en mann» var vanlige.

Hvem Beate er vet vi ikke sikkert, det kan også ha vært mange forskjellige personer som svarte på spørsmålene, som vi heller ikke har noen garanti for at er ekte.

Det betyr ikke så mye for Sarromaa, som er på utkikk etter å finne de ulike epokenes kjønnssystemer og kjønnskontrakter. Hun er likevel nysgjerrig på hvem det kan ha vært:

- Om noen vet hvem som Beate er, hadde det vært veldig interessant å vite! Det kan være flere personer, det hadde ikke forundret meg om det var menn som svarte. I nåtidens perspektiv var noen av disse svarene helt på trynet, men på den tiden representerte de nok til en viss grad til den dominerende samfunnssynet, sier Saaromaa.

KVINNER SOM TENKER på andre menn skal ifølge Beate slett ikke ha noe ros. Hun råder amorøse husmødre til å tenke på noe annet:

Puss opp kjøkkenet, gå et vevkurs, eller lær språk.

Hun er streng mot jentene som skriver at de fristes til å være utro, og slik er hun med på å opprettholde det etablerte kjønnssystemet. Beate skriver at «Det er helt naturlig..», og er dermed med på å befeste oppførselen som en selvfølge. Slik svarer hun en av jentene:

Det er nok den velkjente, gamle arvesynden, som er ute og går, ens eget medfødte begjær, som kaller seg kjærlighet for det jo lyder så meget mer romantisk og renhårig.

- På hele 50- og 60-tallet konstruerer Beate aktivt forskjellen mellom menn og kvinner. Beate legger bestemte egenskaper på kjønnene. Dette forsvinner på 70-tallet som et utslag av likestillingsdiskursen, sier Sarromaa.

I 1968 ER FORTSATT utroskap et stort problem, men nå er det ikke lenger slik at mannen nødvendigvis nærmest er et uskyldig offer for sine naturlige drifter.

Nå mener Beate at utro menn gjerne er umodne. I 1968 er det spenning og konkurrerende diskurser som trer frem i materialet. Det tyder på at kjønnssystemet er i endring.

Et stort problem var tilsynelatende p-pillen og kvinnelig løssluppenhet. Å holde kontroll på «ryktet» sitt ble sentralt for unge jenter, som ikke skulle ha sex utenfor ekteskapet.

For det første går det ikke an at en ung pike og en gutt bor sammen mens hennes foreldre er bortreist, det ville i alle fall i høyeste grad skade ditt [jentas] gode navn og rykte.

PÅ 60-tallet er det fortsatt slik at kvinner ikke bør hisse opp menn med for trange gensere eller for mye sminke. Fortsatt er det noen ting som er naturlige for menn, mens andre ting er normale og akseptable for jenter.

Sarromaa bruker filosofen Focault og forklarer at Beate utøver det han kaller pastoral makt:

- På 50- og 60-tallet fremstår hun som en pastor, hun kommer med kategoriske, bastante råd, strammer opp jentene og setter dem på rett spor. På 70-tallet er denne maktutøvelsen fortsatt her, men den inntar mer subtile former, den er vanskeligere å avdekke. Jentene skriver til en autoritet som skal råde dem, men nå er rådene mindre kategoriske, sier Sarromaa.

GENERALISERENDE UTTRYKK SOM «ENHVER KVINNE» og «alle menn» er borte i 1977. Nå er mannens utroskap skilsmissegrunn, og han må velge vekk den andre kvinnen skal han beholde kona.

Han er åpenbart for umoden til å innse hvor skjebnesvanger hans oppførsel kan bli for dere begge, her må alt legges tydelig fram, slik
at han blir tvunget til å forstå. Si at hvis han ikke vil se litt mer realistisk på situasjonen, kan dere være vekk fra hverandre en tid.

- Beate tar fram skilsmissemuligheten, det er helt nytt. I det hele tatt å skrive om samlivsbrudd og at et ekteskap må være basert på ærlighet og trosskap, det er et stort skifte, sier Sarromaa.

- Hva har skjedd?

- Dette må knyttes sammen med det som skjer i det norske samfunnet på 70-tallet. Det var et stort fokus på likestilling og kvinners  arbeidsdeltakelse. Det er et helt annet samfunn, Norge på 1970-tallet er nærmere dagens samfunn.

- Og hva med den ustoppelige, kåte mannen?

- I kjølvannet av kjønnsforskningen på 70-talllet oppstår synet på kjønn som sosial kontruksjon, det er stort fokus på at det ikke finnes store biologiske forskjeller på menn og kvinner. Min hypotese er at det var større fokus på dette da enn hva det er nå, jeg ser stadig essensialistisk diskurs i dag hvor det hevdes av menn er slik, kvinner er sånn. Det er fortsatt behov for feminister som løfter disse sakene, sier Sarromaa.

BEATE FORSVANT I 1978. «I henne finner du en fortrolig venn og rådgiver», sto det ved siden av spalten hennes i de 20 årene hun holdt på. Kanskje ble det ikke bruk for en erfaren kvinnes påbud og advarsler lenger. De mer diffuse «Bjørgs hjørne» og «Spør legen» tok over spalteplassen.

Men samlivsspaltister er slett ikke blitt arbeidsløse til tross for kvinnefrigjøringen. Spørsmålene fortsetter å strømme inn. Og de handler om det samme i dag:

- Utroskap var det jentene stilte flest spørsmål om i min studie. Og dette ser ut til å være en sikker gjenganger fortsatt i ulike spørrespalter, det er bare svarene som forandrer seg. Om 30 år vil nok spaltene fortsatt handle om utroskap. Jeg tror mennesker biologisk sett tiltrekkes av flere mennesker, og at det ikke er noen forskjell mellom mann og kvinne her. Vi er utro av natur, men kulturen tvinger oss inn i seriemonogamiet, sier Sanna Sarromaa.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.