VANNTORTURERT 183 GANGER I FANGENSKAP: Khalid Sheikh Mohammed ble utsatt for vanntortur under forhør av CIA. President Barack Obama har nå forbud metoden, som er å gi fangen en druknings-opplevelse. Foto: SCANPIX/AP
Jan Egeland vil etterforske Bush etter tortur-avsløringene
100 fanger skal ha dødd under avhør i et nettverk av amerikanske avhørskamre.
Send tips til Dagbladet.noMMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
KRITISK: NUPI-direktør Jan Egeland retter i en artikkel i Dagbladet, sammen med NOREF-direktør Mariano Aguirre, sterk kritikk mot USAs bruk av tortur i krigen mot terror. Han får støtte fra blant annet Amnesty i kravet. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
STØTTER TORTURETTERFORSKNING: John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
ET NETTVERK AV FENGSLER: Under president George W. Bush, bygde USA opp et nettverk av avhørsrom over hele verden hvor fanger ble torturert. Over 100 fanger skal ha msitet livet. Foto: SCANPIX/Getty Images/AFP
«De 14 teknikkene som Bush-administrasjonen autoriserte inkluderte
drukningstortur, innesperring i en liten mørk boks, psykologisk tortur
og nektelse av søvn i opptil 11 døgn. Japanske fangevoktere som brukte
disse teknikken under 2. verdenskrig var i følge amerikanske
militærjurister krigsforbrytere. Over 100 fanger døde mens de ble
mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre.»
De trekker også fram at norske myndigheter stilltiende har godtatt det som skjedde.
«Vi deltok med soldater, etterretning, logistikk og penger i den "krigen
mot terror" som var rammen for krigsforbrytelsene. Etter at USAs
hemmelige tjenester hadde fått grønt lys til å pine fanger fikk CIA
foreta over 1000 flyginger, ofte med navnløse fanger, i europeisk
luftrom fra Sola i nordvest til Romania i sørøst.»
Egeland og Aguirre mener at alle de som har stått bak bruken av tortur mot fanger bør stilles til ansvar.
«Nesten bare menige menn er stilt for retten for overgrepene som skjedde
i et system som ble organisert og kontrollert av toppledelsen i det
Hvite Hus, CIA og Pentagon.»
De mener nå det er på tide at også de som satt med det politiske og administrative ansvaret stilles til ansvar for sine handlinger. De får bred støtte fra Amnesty og Helsingforskomiteen.
- Det er utrolig bra og veldig viktig at en mann med Egelands posisjon i Norge
tar opp dette. Dette er krav vi har tatt opp flere ganger, han gir det ny tyngde og aktualitet, sier en begeistret generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty til Dagbladet.
- Må kompenseres Artikkelforfatterne krever et amerikansk rettsoppgjør i kjølvannet av avsløringene om bruk av tortur i «krigen mot terror», og får støtte fra både både utenriksministeren, Amnesty, Helsingforskomitéen, professor Janne Haaland Matlary og medlem Nora Sveaass i FNs Torturkomité.
- Vi deler det grunnleggende budskapet i det som fremføres i artikkelen, og ikke minst i forhold til behovet for å komme til bunns i ansvarsforholdene i de overgrepene som har funnet sted. USA har et åpenbart ansvar for å rydde opp selv, sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.
Sveaass har ikke lest artikkelen når Dagbladet får tak i henne i Beirut, men er umiddelbart enig med Egeland og Aguirre i hovedkonklusjonene.
- Jeg håper amerikanerne bestemmer seg for full etterforskning og rettslige skritt, sier hun.
Sveaass mener også at ofrene for tortur bør få erstatning etter artikkel 14 i konvensjonen.
- Tortur er alltid uakseptabelt og må kompenseres.
- Norsk unnfallenhet «USAs allierte gjorde tilsynelatende lite for å stanse rettsløsheten for navnløse
fanger som ble fraktet mellom hemmelige og kjente torturkamre. Hvorfor, må det
være grunn til å spørre?» skriver artikkelforfatterne.
- Det er viktig at de utfordrer de allierte og deriblant Norges unnfallenhet. Vi har i
hvert fall visst om dette siden 2002 og de første bildene av tortur, sier Egenæs.
- Både Bondevik og
Stoltenberg-regjeringene har vært kritiske, men det har ikke på noen måte preget
forholdet mellom Norge og USA at USA plutselig opprettet hemmelige fangeleire og
torturerte fanger.
Amnesty-sjefen mener at Norge burde vært mye tydeligere overfor den amerikanske administrasjonen etterhvert som man fikk vite om transport av krigsfanger i norsk luftrom, og om opprettelsen av egne fangeleire for terrormistenkte.
- En annen ting som er kjempeviktig med denne artikkelen, er at nå må vi ikke i
euforien over Obama, la han få feie fortida under teppet. Det er elementer ved
hans politikk som definitivt peker i den retning, sier Egenæs til Dagbladet.