TOG: Politikere har liten troverdighet når det gjelder å løse samferdselsproblemene; spesielt i pressområder der flest bor. I valgår loves det. Av og til fattes det tomme vedtak. Gjennomføringen av dem lar vente på seg.

I 1997 var jeg som NSB-sjef med på å starte fornyelsen av NSB, med innkjøp av flytogene og en mengde tilsvarende tog som kjører i 200 km i timen. Stortinget vedtok samtidig at strekningene fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer skulle bygges ut med doble spor. Et godt og ansvarlig vedtak!

Det er tolv år siden og lite har skjedd for å gjennomføre vedtaket. Det er bare debatten som har økt i omfang. Regjeringens meningsløse skryt om at den bruker mer penger enn den forrige regjeringen på jernbane, får neppe de reisende til å «ta bølgen».

HADDE SAMFERDSEL i Norge vært viktig nok, og hadde vi hatt en statsminister og flere regjeringsmedlemmer som var reelle samfunnsbyggere — da ville de tre dobbeltsporene vært et faktum (om ti år). I stedet får fortvilte reisende nok en avsporing med nye utredninger om lyntog!

En regjering som mente noe med «bærekraftig utvikling» ville kvittert ut et regjeringsnotat som sa at dobbeltsporene til Halden, Skien og Lillehammer skal være ferdige i 2020! Regjeringsnotatet kunne presisert at dette skal skje gjennom statlige reguleringsplaner, slik det ble gjort ved utbygging av Gardermobanen.

Stortinget ville utvilsomt godkjent dette. Da hadde nasjonen vist handlekraft og innhold til et tolv år gammelt vedtak. Norge som gjerne vifter lett med millionene for iverksetting av både veier, jernbane og andre miljøtiltak både i Europa og andre verdensdeler. Det er flaut å ha myndigheter som viser så lite interesse for det samme i eget land.

DETTE ER DESSVERRE ikke mulig å få til i Norge (Danmark og Sverige har gjort det!). Nasjonal Transportplan (NTP 2010 — 2018) kommer nå som et fremmedelement oppi det hele. Et stort flertall på Stortinget bidro til førstesideoppslag om at «lyntoget skal frem».

I debattens hete er det verd å minne om at NTP er et plandokument og ikke et vedtaksdokument — det binder ingen! (Det gjør visst ikke konkrete vedtak heller).

Den store enigheten om lyntog i forrige uke sikrer i verste fall bare nye utredninger.

Det har imidlertid skjedd en utvikling i Samferdsels- Norge de siste år. Også Frp er enige i at det skal bygges doble spor til Halden, Skien og Lillehammer. Dette gir mulighet for et enstemmig og forpliktende vedtak om at de tre dobbeltsporene skal være ferdig om ti år.

Hvorfor velger regjeringen da fortsatt å trenere stortingsvedtaket av 1997? Er valgårets tradisjon for luftige løfter som trekkes på partikoalisjonens alter viktigere enn å vise velgerne såpass respekt at man også viser vilje til å gjennomføre vedtak? Er opprettholdelse av konflikten mellom partiene viktigere enn å løse oppgaver alle er enige om?

STØRSTEDELEN AV LANDETS befolkning bor langs de tre jernbanestrekningene. Om man i dag så anleggsmaskiner i arbeid langs sporene og det bare var få år igjen til Stortingets vedtak av 1997 om doble spor var et faktum, kunne en ta opp nye fremtidsrettede tiltak om utbygging av jernbanen i Norge.

En slik strategi ville vært troverdig og forståelig. Med full enighet om de tre dobbeltsporstrekningene skal stå ferdig om ti år, må det komme flere hundre millioner i planleggingsmidler i budsjettet for 2010. Alle parseller kan gjøres utbyggingsklare i løpet av to-tre år, for senere parallellbygging på kortest mulig tid.

Da kommer flere i arbeid, utbyggingen blir billigst mulig og samfunnsnytten størst! Dessuten kunne sårt tiltrengt tillit til politikerne