Kan være den mystiske «swedenborgshvalen».
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
HAR DEN EKSISTERT? Swedenborgshvalen ble beskrevet av en vitenskapsmann og religiøs tenker på 1700-tallet, men tross flere beinfunn som skal stamme fra arten er det usikkert om den noen gang har eksistert.
Foto: THOMAS DAHLBERG
RETTHVAL: Det finnes fire arter av retthval i dag. Bildet viser en nordkaper, som lever langs østkysten av Nord-Amerika og kan bli 18 meter lang.
Foto: WIKIMEDIA COMMONS
RYGGVIRVEL: En slik ryggvirvel er blant funnene som ble gjort i Strömstad. De skal nå DNA-analyseres i samarbeid med Natural History Museum i London.
Foto: GÖTEBORGS UNIVERSITET
Swedenborgshvalen
Hvalart som antas å ha levd i Nordsjøen fra perioden da innlandsisen smeltet fram til omkring 8000 år siden - og senere døde ut.
Ti beinfunn fra denne arten er blitt funnet vest i Sverige. Men det spekuleres i at disse beina kan ha blitt mistolket, og egentlig stamme fra andre hvalarter - og at Swedenborgshvalen aldri har eksistert.
Kilde: Svenska National-Encyklopedin
Ti beinfunn fra denne arten er blitt funnet vest i Sverige. Men det spekuleres i at disse beina kan ha blitt mistolket, og egentlig stamme fra andre hvalarter - og at Swedenborgshvalen aldri har eksistert.
Kilde: Svenska National-Encyklopedin
ET FORHISTORISK HVALSKJELETT, opptil 20 meter langt og 10 000 år
gammelt, ble i april gravd opp i forbindelse med utbygginga av motorveien E6 i
Strömstad i Sverige.
Skjelettet kan nå vise seg å være den mystiske og mytiske swedenborgshvalen, en så langt ubekreftet art som først ble beskrevet av den svenske vitenskapsmannen og religiøse tenkeren Emanuel Swedenborg på 1700-tallet.
Det er tidligere gjort beinfunn i Sverige man mener kan stamme fra denne arten. Men det er også en mulighet for at de kommer fra allerede kjente hvaltyper, eller at Swedenborg rett og slett diktet opp en hval som bar eget navn.
DET ER BEKREFTET at denne hvalen er en såkalt retthval. DNA-tester utført av zoolog Thomas Dahlgren og Leif Jonsson ved Göteborgs universitet skal analyseres i samarbeid med Natural History Museum i London.
Det finnes fire arter av retthvaler i havene i dag, og de håper denne kan være fra den ubekrefta og utdødde femte arten. Det er ingenting ved beinfunnet som skiller det fra øvrige, kjente arter.
- Akkurat nå holder vi på å bestemme dyrets DNA-sekvens og skal sammenlikne den med retthvaler som finnes i dag. Om de ikke stemmer så er det en ny art, og kanskje swedenborgshvalen, sier Dahlgren til Dagbladet.
Hvalbeina var bevart i oksygenfri leire, i et område som i dag ligger omkring 75 meter over havet. Men da hvalen levde, var dette under havnivå.
Dahlgren sier det bare har hendt noen få ganger de siste hundre årene at så komplette hvalskjeletter oppdages.
- I prinsippet er det «hele skjelettet» til hvalen vi har funnet. Det er svært sjeldent at de er så komplette, opplyser Dahlgren.
DERSOM DENNE MYTISKE swedenborgshvalen fantes, døde den ut for noen hundre år siden. Det var i så fall en av de første artene som ble berørt av menneskets hvalfangst, mener Dahlgren.
- Retthvalene er lette å fange. De svømmer langsomt og flyter når de dør. Derfor ble de kalt retthval eller «Right whale» på engelsk: De var de rette hvalene å ta, forklarer han.
Selv om DNA-testene skulle vise at Strömstad-hvalen er en fra før kjent retthval, og ikke Swedenborgs, så kan man få stor vitenskaplig nytte av funnet, mener forskerne. Resultatene kan brukes til å se hvalbestandens utvikling gjennom tidene.
- Ved hjelp av beineksemplarer som finnes på museer, kan vi studere hvalenes populasjonsgenetikk - altså hvor mange som fantes før mennesket begynte å jage dem. Vi kan ikke finne det ut ved å bare studere ett individ, og derfor er hvert funn en verdifull brikke når puslespillet legges, sier Dahlgren.
DET STØRSTE BEINET som ble funnet i Strömstad, var et 2,5 meter langt kjevebein.
En ryggvirvel har også blitt hentet opp av leira, og i framtida kan hvalen bli satt sammen og stilt ut offentlig.
Rundt beina ble det funnet rester av marine organismer som i dag er utrydningstruede. Disse kan også bidra til å gi svar på hvalers bestandutvikling.
- Jakt på store hvaler, som førte til at den atlantiske gråhvalen og muligens Swedenborgshvalen ble utryddet, kan også ha ført til at et stort antall arter som er avhengige av hvallevninger for å overleve, er blitt utryddet, sier Thomas Dahlgren.
De svenske forskerne gransker også beina etter mikrooganismene osedax, eller «zombieormer», som livnærer seg på døde hvaler. Disse kan ha en nøkkelrolle i økosystemene på havbunnen.
FUNNET ER TROLIG IKKE en swedenborgshval, mener forsker Tore Haug ved Havforskningsinstituttet. Til Forskning.no sier Haug at han ikke har hørt om denne hvalarten, og at det sannsynligvis dreier seg en nordkaper.
Haug sier videre at det er vanskelig å beregne fortidens hvalbestander.
- Det er ikke usannsynlig at det var flere av enkelte hvalarter i gamle dager da man ikke beskattet økosystemet i det hele tatt. Men det er mange usikkerhetsmomenter i en slik tilbakeregning, sier Haug til Forskning.no.
- En del av de hvalartene som lever i dag er det færre av nå enn for 150-200 år siden. Blåhvalen er et eksempel på en hval som ble hardt beskattet, og som det går veldig sakte å bygge opp igjen. Finnhvalen og knølhvalen kom på den andre siden raskt tilbake, legger han til.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Skjelettet kan nå vise seg å være den mystiske og mytiske swedenborgshvalen, en så langt ubekreftet art som først ble beskrevet av den svenske vitenskapsmannen og religiøse tenkeren Emanuel Swedenborg på 1700-tallet.
Det er tidligere gjort beinfunn i Sverige man mener kan stamme fra denne arten. Men det er også en mulighet for at de kommer fra allerede kjente hvaltyper, eller at Swedenborg rett og slett diktet opp en hval som bar eget navn.
DET ER BEKREFTET at denne hvalen er en såkalt retthval. DNA-tester utført av zoolog Thomas Dahlgren og Leif Jonsson ved Göteborgs universitet skal analyseres i samarbeid med Natural History Museum i London.
Det finnes fire arter av retthvaler i havene i dag, og de håper denne kan være fra den ubekrefta og utdødde femte arten. Det er ingenting ved beinfunnet som skiller det fra øvrige, kjente arter.
- Akkurat nå holder vi på å bestemme dyrets DNA-sekvens og skal sammenlikne den med retthvaler som finnes i dag. Om de ikke stemmer så er det en ny art, og kanskje swedenborgshvalen, sier Dahlgren til Dagbladet.
Hvalbeina var bevart i oksygenfri leire, i et område som i dag ligger omkring 75 meter over havet. Men da hvalen levde, var dette under havnivå.
Dahlgren sier det bare har hendt noen få ganger de siste hundre årene at så komplette hvalskjeletter oppdages.
- I prinsippet er det «hele skjelettet» til hvalen vi har funnet. Det er svært sjeldent at de er så komplette, opplyser Dahlgren.
DERSOM DENNE MYTISKE swedenborgshvalen fantes, døde den ut for noen hundre år siden. Det var i så fall en av de første artene som ble berørt av menneskets hvalfangst, mener Dahlgren.
- Retthvalene er lette å fange. De svømmer langsomt og flyter når de dør. Derfor ble de kalt retthval eller «Right whale» på engelsk: De var de rette hvalene å ta, forklarer han.
Selv om DNA-testene skulle vise at Strömstad-hvalen er en fra før kjent retthval, og ikke Swedenborgs, så kan man få stor vitenskaplig nytte av funnet, mener forskerne. Resultatene kan brukes til å se hvalbestandens utvikling gjennom tidene.
- Ved hjelp av beineksemplarer som finnes på museer, kan vi studere hvalenes populasjonsgenetikk - altså hvor mange som fantes før mennesket begynte å jage dem. Vi kan ikke finne det ut ved å bare studere ett individ, og derfor er hvert funn en verdifull brikke når puslespillet legges, sier Dahlgren.
DET STØRSTE BEINET som ble funnet i Strömstad, var et 2,5 meter langt kjevebein.
En ryggvirvel har også blitt hentet opp av leira, og i framtida kan hvalen bli satt sammen og stilt ut offentlig.
Rundt beina ble det funnet rester av marine organismer som i dag er utrydningstruede. Disse kan også bidra til å gi svar på hvalers bestandutvikling.
- Jakt på store hvaler, som førte til at den atlantiske gråhvalen og muligens Swedenborgshvalen ble utryddet, kan også ha ført til at et stort antall arter som er avhengige av hvallevninger for å overleve, er blitt utryddet, sier Thomas Dahlgren.
De svenske forskerne gransker også beina etter mikrooganismene osedax, eller «zombieormer», som livnærer seg på døde hvaler. Disse kan ha en nøkkelrolle i økosystemene på havbunnen.
FUNNET ER TROLIG IKKE en swedenborgshval, mener forsker Tore Haug ved Havforskningsinstituttet. Til Forskning.no sier Haug at han ikke har hørt om denne hvalarten, og at det sannsynligvis dreier seg en nordkaper.
Haug sier videre at det er vanskelig å beregne fortidens hvalbestander.
- Det er ikke usannsynlig at det var flere av enkelte hvalarter i gamle dager da man ikke beskattet økosystemet i det hele tatt. Men det er mange usikkerhetsmomenter i en slik tilbakeregning, sier Haug til Forskning.no.
- En del av de hvalartene som lever i dag er det færre av nå enn for 150-200 år siden. Blåhvalen er et eksempel på en hval som ble hardt beskattet, og som det går veldig sakte å bygge opp igjen. Finnhvalen og knølhvalen kom på den andre siden raskt tilbake, legger han til.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen