HVEM VIL DE UNGE INNVANDRERNE og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn gifte seg med?

Det er et interessant spørsmål etter at Rockwool Fondens Forskningsenhed har analysert ekteskapsmønsteret for unge med ikke-vestlig bakgrunn etter innstrammingen av de danske reglene for familiegjenforening i 2000 og 2002.

I motsetning til før innstramningene er det bare noen få av de unge som har giftet seg før fylte 24 år. De som har giftet seg har kun i mindre omfang giftet seg med personer som er vokst opp i Danmark - etterkommere eller dansker.

24-ÅRSREGELEN, som ble innført i Danmark i 2002, og tilknytningskravet som ble innført i 2000 - og skjerpet i 2002 etter regjeringsskiftet - har hatt nærmest dramatiske konsekvenser for ekteskapsmønsteret for etterkommere og ikke-vestlige innvandrere som er vokst opp i Danmark.

For få år siden ble de gift i svært ung alder. Det har endret seg.

For eksempel var 46 prosent av 23-årige innvandrerkvinner gift i år 2000, mens kun 19 prosent av de 23-årige var gift i 2008. Til sammenligning var henholdsvis seks og fem prosent av 23-årige danske kvinner gift i 2000 og 2008.

For 23-årige menn var nedgangen enda større. De tilsvarende tall var henholdsvis 26 og 7 prosent. For 23-årige danske menn var og er tallet to prosent.

EKTESKAPSMØNSTERET blant unge med ikke-vestlig bakgrunn har altså i løpet av få år beveget seg kraftig i retning av atferden til unge dansker, konkluderer Marie-Louise Schultz-Nielsen som sammen med forskningssjef Torben Tranæs har stått for undersøkelsen.

Hun er ikke i tvil om at det er innføringen av 24-årsregelen fra 2002 og innstrammingen av tilknytningskravet som gir et vesentlig bidrag til å forklare det endrede ekteskapsmønsteret, men det var faktisk smått igang med å forandre seg før 24-årsregelen og andre innstramminger ble innført, sier hun.

Grafen (se øverst i saken) viser at bryllup er blitt langt mindre vanlig blant unge under 24 år med innvandrerbakgrunn. Bryllupene som mangler er de som typisk fant sted i juli - typisk i ferien fordi bryllupet fant sted i familiens opprinnelsesland hvor bruden eller brudgommen kom fra.

Det er bare denne typen ekteskap mellom herboende og utlendinger som kommer hit som voksne det er blitt færre av, sier Marie-Louise Schultz-Nielsen.

TALLENE VISER et voldsomt fall i antall henteekteskap.

I 1997 var det 23 prosent av de 18-23 årige kvinnene som var gift med en ikke-vestlig innvandrer som var innvandrer etter det 15. året. I 2007 var tallet bare tre prosent. For unge menn var de tilsvarende tallene 11,6 til 0,4 prosent.

For ordens skyld: Tallene kan langt fra forklares med den såkalte Malmø-modellen. Det er bare 50-60 par som har kommet tilbake fra Malmö i 2007 og 2008.

Marie-Louise Schultz-Nielsen tør ikke gjette hva dette vil bety framover for ekteskapsmønsteret når de unge med innvandrerbakgrunn som ble rammet av innstramningene ikke bare oppfyller 24-årskravet men snart også 28-årsregelen. Det er altså for tidlig å si om innstramningene vil virke som tiltenkt.

Et av formålene med innstramningene var å gi de unge muligheten til å utsette giftemålstidspunktet slik at de bedre kunne stå imot press fra familien for å inngå arrangert ekteskap eller tvangsekteskap.

Et annet formål var å unngå at giftemål presset de unge ut av utdanningssystemet. Her har effekten vært at andelen av unge menn som velger å droppe ut av utdanningen etter ungdomsskolen falt med 20 prosent. Et tilsvarende resultat finner man hos tyrkiske kvinner og mer generelt hos 18-19 år gamle innvandrerkvinner. Flere blir i utdanningssystemet i takt med at de gifter seg senere, fordi de ikke skal forsørge en utenlandsk ektefelle, viser en undersøkelse Helena Skyt Nielsen har gjennomført.

ET MINDRE EKSPLISITT uttalt motiv hos de politiske partiene for innstramningene har også vært en mer generell brems på innvandringen via familiegjenforening på grunn av den økonomiske belastningen på det offentlige.

Integrasjons-tenketanken har beregnet at det at innvandrere i gjennomsnitt har dårligere kvalifikasjoner på arbeidsmarkedet enn dansker koster staten 25-30 milliarder kroner hvert år og at halvparten av alle dem som mottok støtte fra staten i 2030, om man ikke griper inn, vil være innvandrere eller deres etterkommere.

Den lave yrkesdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn ble sammen med det høye antallet familiegjenforeninger oppfattet som en trussel mot velferdsstatens fortsatte eksistens.

LAND SOM DANMARK, som tilbyr gratis utdannelse til alle og som har etablert sosiale sikkerhetssystemer og pensjoner for alle innbyggerne, utgjør uvilkårlig en voldsom tiltrekning på innvandrere fra utviklingsland hvor inntektsnivået er langt lavere. Familiegjenforenings-reglene fungerer som visum.

Minoritetsbefolkninger i Europa vokser ikke bare i kraft av barna de føder, men først og fremst ved at voksne barn danner familier i det opprinnelige hjemlandet. Familier som alltid hentes til Europa.

Det kan illustreres med tall fra den største gruppen i Danmark.

I 1973 ble det satt en stopper for arbeidskraftsinnvandringen til Danmark på grunn av stor arbeidsledighet. Da var det 6173 tyrkere med oppholdstillatelse i landet. 1. januar i år var det til sammenligning 58 191 innvandrere eller etterkommere med tyrkisk bakgrunn.

I Sverige offentliggjorde Ungdomsstyrelsen for øvrig forrige mandag en stor undersøkelse hvor det fremgår at 70 000 unge under 25 år har begrensninger på sitt valg av ekteskapspartner og at 8500 av disse er direkte redde for om de kan gifte seg med en de selv ønsker.


Denne saken er sto først på trykk i danske Weekendavisen. Den er oversatt og tilrettelagt for Magasinet på nett av Astrid Meland. Har du kommentarer eller innspill, kontakt oss på e-post.