Hege Storhaug glad for at foreldelsesfristen for kjønnslemlestelse forlenges.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FRIVILLIG HELSESJEKK: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt innfører frivillig underlivsjekk for jenter i faresonen for kjønnslemlestelse. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
(Dagbladet): Tidligere denne uka skrev Dagbladet at justisminister Knut Storberget og regjeringen gikk inn for å forlenge foreldelsesfristen for kjønnslemlestelse.
I dag vedtok et enstemmig Odelsting at fristen nå skal løpe fra offeret fyller 18 år - ikke fra da forbrytelsen fant sted.
- Dette er et svært alvorlig overgrep mot barn, og det er viktig at de nå får muligheten til å vurdere dette på et selvstendig grunnlag når de blir gamle nok til å skjønne hva det er, sier Storberget.
- Vil hjelpe betydelig
Den gamle bestemmelsen i straffeloven slo fast at foreldelsesfristen skal regnes fra den dagen det straffbare forholdet stanset, og foreldelsesfristen for kjønnslemlestelse og grov kjønnslemlestelse var henholdsvis på fem og ti år. Det betyr at dersom ei jente ble omskjært som femåring ville forholdet være foreldet når hun ble 15 år.
Hege Storhaug i Human Rights Service er glad for lovendingen.
- Dette vil hjelpe betydelig, og er utrolig viktig i forhold til barnas rettssikkerhet. Det betyr også at det blir mer risikabelt for foreldrene å utføre kjønnslemlestelse når de vet at forholdet kan anmeldes helt til jenta er 28 år, sier Storhaug.
Hun beskriver den forrige loven om kjønnslemlestelse som en katastrofe.
- Jeg vet om jenter ned i tre måneder som er kjønnslemlestet. De skulle da måtte melde fra når de var ti år gamle, sier Storhaug.
Håper flere vil melde fra
Knut Storberget håper lovendringen kan bidra til at flere jenter tør melde fra når de er blitt gamle nok til å forstå omfanget av operasjonen.
Samtidig innrømmer justisministeren at dette kan være svært vanskelige saker, fordi det ofte er foreldrene som står bak.
- Selve inngrepet er jo veldig lett å bevise, men det kan være vanskelig å bevise hvem som står bak, sier Storberget.
Ingen er hittil dømt for kjønnslemlestelse i Norge. I dag ligger 12 saker i kø hos Oslo politidistrikt, og to på Ringerike. De fleste anmeldelsene kommer fra Human Rights Service (HRS).
- Anmeldelsene kom i kjølvannet av vårt arbeid med å avdekke kjønnslemlestelse i Norge, og vi vet at det er svært utbredt i enkelte afrikanske miljøer, sier Hege Storhaug til Dagbladet, og understreker at de ønsker en underlivsundersøkelse av alle norske jenter, som et ledd i en helsesjekk.
Det ble i fjor tatt ut siktelse mot et gambisk ektepar som er mistenkt for å ha kjønnslemlestet fem av sine døtre. Problemert er at fire av jentene befinner seg i Gambia, og Norge har ingen utleveringsavtale med gambiske myndigheter.
- Vi føler at politiet tar disse sakene på alvor, og tror snart det vil komme en tiltale i Gambia-saken, sier Hege Storhaug.
Les også: Dagbladet møtte fire av jentene i Gambia i 2005.
Innfører frivillig underlivssjekk
Fra i høst skal jenter som kommer fra land der det er mer enn 30 prosent kjønnslemlestelse få tilbud om underlivsundersøkelse og samtale. Tilbudet gjelder i første omgang fire bydeler i Oslo samt kommunene Lier og Drammen.
Dette er frivillig, men dersom familier ikke benytter seg av tilbudet kan det danne grunnlag for mistanke om kjønnslemlestelse.
Undersøkelsene skal tilbys alle jenter og kvinner innen ett år etter ankomst til Norge. Jenter som allerede bor i Norge får tilbud om undersøkelse gjennom skolehelsetjenesten ved skolestart, i 5. klasse og i 10. klasse.
- Dersom tilbud om samtale eller underlivsundersøkelse ikke blir benyttet, må helsepersonellet vurdere om opplysningsplikten til barnevernet eller avvergelsesplikten inntrer. Er helsepersonellet i tvil, kan det være en god ide å diskutere saken anonymt med barnevernet, sier Anniken Huitfeldt i en pressemelding.
I dag vedtok et enstemmig Odelsting at fristen nå skal løpe fra offeret fyller 18 år - ikke fra da forbrytelsen fant sted.
- Dette er et svært alvorlig overgrep mot barn, og det er viktig at de nå får muligheten til å vurdere dette på et selvstendig grunnlag når de blir gamle nok til å skjønne hva det er, sier Storberget.
- Vil hjelpe betydelig
I Odelstinget ble det samtidig vedtatt at bestemmelsen skal tre i kraft straks. Det betyr at forhold som ennå ikke er foreldet vil bli forlenget ut fra når fornærmedes fyller 18 år.
Den gamle bestemmelsen i straffeloven slo fast at foreldelsesfristen skal regnes fra den dagen det straffbare forholdet stanset, og foreldelsesfristen for kjønnslemlestelse og grov kjønnslemlestelse var henholdsvis på fem og ti år. Det betyr at dersom ei jente ble omskjært som femåring ville forholdet være foreldet når hun ble 15 år.
Hege Storhaug i Human Rights Service er glad for lovendingen.
- Dette vil hjelpe betydelig, og er utrolig viktig i forhold til barnas rettssikkerhet. Det betyr også at det blir mer risikabelt for foreldrene å utføre kjønnslemlestelse når de vet at forholdet kan anmeldes helt til jenta er 28 år, sier Storhaug.
Hun beskriver den forrige loven om kjønnslemlestelse som en katastrofe.
- Jeg vet om jenter ned i tre måneder som er kjønnslemlestet. De skulle da måtte melde fra når de var ti år gamle, sier Storhaug.
Håper flere vil melde fra
Knut Storberget håper lovendringen kan bidra til at flere jenter tør melde fra når de er blitt gamle nok til å forstå omfanget av operasjonen.
Samtidig innrømmer justisministeren at dette kan være svært vanskelige saker, fordi det ofte er foreldrene som står bak.
- Selve inngrepet er jo veldig lett å bevise, men det kan være vanskelig å bevise hvem som står bak, sier Storberget.
Ingen er hittil dømt for kjønnslemlestelse i Norge. I dag ligger 12 saker i kø hos Oslo politidistrikt, og to på Ringerike. De fleste anmeldelsene kommer fra Human Rights Service (HRS).
- Anmeldelsene kom i kjølvannet av vårt arbeid med å avdekke kjønnslemlestelse i Norge, og vi vet at det er svært utbredt i enkelte afrikanske miljøer, sier Hege Storhaug til Dagbladet, og understreker at de ønsker en underlivsundersøkelse av alle norske jenter, som et ledd i en helsesjekk.
Det ble i fjor tatt ut siktelse mot et gambisk ektepar som er mistenkt for å ha kjønnslemlestet fem av sine døtre. Problemert er at fire av jentene befinner seg i Gambia, og Norge har ingen utleveringsavtale med gambiske myndigheter.
- Vi føler at politiet tar disse sakene på alvor, og tror snart det vil komme en tiltale i Gambia-saken, sier Hege Storhaug.
Les også: Dagbladet møtte fire av jentene i Gambia i 2005.
Innfører frivillig underlivssjekk
Fra i høst skal jenter som kommer fra land der det er mer enn 30 prosent kjønnslemlestelse få tilbud om underlivsundersøkelse og samtale. Tilbudet gjelder i første omgang fire bydeler i Oslo samt kommunene Lier og Drammen.
Dette er frivillig, men dersom familier ikke benytter seg av tilbudet kan det danne grunnlag for mistanke om kjønnslemlestelse.
Undersøkelsene skal tilbys alle jenter og kvinner innen ett år etter ankomst til Norge. Jenter som allerede bor i Norge får tilbud om undersøkelse gjennom skolehelsetjenesten ved skolestart, i 5. klasse og i 10. klasse.
- Dersom tilbud om samtale eller underlivsundersøkelse ikke blir benyttet, må helsepersonellet vurdere om opplysningsplikten til barnevernet eller avvergelsesplikten inntrer. Er helsepersonellet i tvil, kan det være en god ide å diskutere saken anonymt med barnevernet, sier Anniken Huitfeldt i en pressemelding.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen