1) Tror du byer i Norge kan få et muslimsk flertall i fremtiden? I tilfelle, er det lenge til?

- Ifølge Statistisk Sentralbyrå, ved demografiforsker Helge Brunborg, vil ikke Norge få et muslimsk flertall i overskuelig fremtid. I 2060 vil Norge ha mellom 4 og 11 prosent muslimer og selv hvis man inkluderer 3. og 4.generasjonsinnvandrere vil ikke muslimene utgjøre noe flertall i fremtiden. Derfor er diskusjonen om muslimsk flertall tydelig basert på myter, fordommer og uvitenskapelig tendensiøsitet.

2) Hva er de viktigste tingene du tror kan forandre seg om Norge eller områder i Norge får et muslimsk flertall? 

- Forutsetningen for spørsmålet blir ikke riktig tatt i betraktning profesjonelle demografers vitenskapsbaserte statistikker. I en ren hypotetisk diskusjon, kan man likevel spå at et muslimsk flertall ikke ville endre grunnverdiene i det norske samfunnet. Grunnen til at mange muslimer er bosatt i Norge, er nettopp at de verdsetter de norske kjerneprinsipper om rettferdighet, likhet for loven,menneskerettigheter og menneskeverdet. Derfor vil disse verdiene også fremstå som urokkelige for muslimer i fremtiden, uavhengig av om fantasifulle, uvitenskapelige og mytebaserte demografiske statistikker skulle gjøre seg gjeldende eller ikke. Det må dessuten ikke glemmes at norske muslimer er opptatt av at Norge skal være et åpent og tolerant sekulært samfunn. Norsk islam er forenlig med sekularisme og islam og sekularisme er ikke i alle tilfeller gjensidig ekskluderende størrelser. De rådende holdninger blant norske muslimer er at en åpen, moderat og progressiv sekularisme er og vil være en optimal styreform i et livssynspluralistisk land som Norge. Den eneste store undersøkelsen blant muslimer, utført av TNS Gallup for TV2 i 2006, og som jeg kommenterte for "Dokument2", viser at det overveldende flertall ikke ønsker islamisering av norske lover og forkaster voldelig ekstremisme. Det overveldende flertall ønsker dessuten å integrere seg og bli bedre kjent med ikke-muslimske nordmenn. Samtidig er det sentralt å huske på at muslimer, også i Norge, består og i økende grad vil bli kjennetegnet av homogenitet med et bredt mangfold av meninger. At alle muslimer tenker og handler ulikt og har en felles plan mot Norge er uttrykk for irrasjonell paranoiditet.


3) Hva synes du om islamdebatten i norsk offentlighet?- Den norske debatten om islam har i de siste to årene fått en negativ, reaksjonær og konfliktorientert profil. Bare det faktum at dem
ografi og befolkningsstatistikker med hensyn til muslimer diskuteres alvorlig og akspeteres, illustrerer det negative alvoret i islamdebatten i dagens Norge. At Hallgrim Berg, Bruce Bawer, Human Rights Service og Document.no er såpass opptatt av demografi og muslimer, betyr at de anser muslimske barn som ugress og at muslimer kun ved sin eksistens er en fare. Det betyr at de mener at gravide muslimske kvinner i en kollektiv og kontinental konspirasjon bærer på farer og trusler mot Europa og Norge. Dette er rasisme i den ynkeligste form og det er synd at så få hever stemmen mot disse konspiranoiode rasistene og muslimofobene. Men denne utviklingen er ikke gått upåaktet hen i Europa. Ifølge Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) er muslimfobi på fremmarsj i Norge. Norge gjør seg bemerket i rapporten for å ha en offentlig debatt preget av stigmatisering og båssetting av muslimer. Dette kan faktisk ha alvorlige og ved ett tilfelle dødelige konsekvenser for muslimer: En norsk-muslimsk småbarnsfar ble i Nord-Norge i 2008 drept av en mann som i lang tid hadde hatt som erklært ønske "å drepe en muslim". Den kvinnelige lederen for Muslimsk Studentsamfunn , Bushra Ishaq, mottok trusler på sin mobiltelefon i kjølvannet av polithijabdebatten. Ikke minst melder likestillings - og diskrimineringsombud Beate Gangås at det er verre å være muslim i Norge i dette debattklimaet. Gangås peker eksempelvis på meldinger hun får om muslimske barn som mobbes i skolegården, mobbing på arbeidsplassen og en muslim som ikke fikk være takstmann grunnet sin tro. Slik kan vi ikke ha det i Norge. Verdien av uenighet og debatt er uvurderlig men hvis debatten blir så hard og polarisert at en utsatt minoritet opplever økende diskriminering og man skaper grobunn for segregasjon, blir en slik debatts verdi utvisket. Dessverre er det et symptom på polariseringen at flere politkere i Arbeiderpartiet, også på grasroten, har adoptert den muslimofobe og inflammatoriske retorikken. Her er det viktig å lytte til ansvarlige og intelligente politikere som utenriksminister Jonas Gahr Støre som ønsker å bidra til en substansiell og konstruktiv dialog og diskusjon om det nye Norge og "det nye norske vi".

En annen utfordring er at alle diskusjoner i et integreringsøyemed blir redusert til å omhandle islam. Her er det viktig å huske på to faktorer: Primært er det viktig å huske på at utfordringer knyttet til integrasjon forekommer også blant ikke-muslimske minoriteter. Eksempelvis er tvangsekteskap en utfordring blant hinduer og sikher, det er viktig også å inkludere disse i den offentlige debatten. Sekundært er det verdifullt å understreke at islam er en del av løsningen på integrasjonsutfordringene og ikke en del av problemene.

Norske muslimer er en integrert del av Norge, er lojale mot Norge og ønsker å bidra til det norske fellesskap og den norske sikkerhet.