1) Tror du byer i Norge kan få et muslimsk flertall i fremtiden? I tilfelle, er det lenge til?
 
Det har jeg dessverre ikke nok innsikt i for å uttale meg. Da dette ikke er mitt fagfelt overtaler jeg dette spørsmålet til samfunnsforskere som besitter grunnleggende kunnskap om avanserte analytiske parametre som grunnlag for slike vurdereringer.

2) Hva er de viktigste tingene du tror kan forandre seg om Norge eller områder i Norge får et muslimsk flertall?

Jeg tror ikke det vil være noen særlige endringer i en slik situasjon. Man kan jo se på utviklingen i andre vestlige byer med muslimsk flertall for eksempel i USA.  De som frykter muslimsk flertall er ofte de som betrakter muslimer som en trussel mot vestlige samfunn, det de ikke skjønner er at i et samfunn er med muslimsk flertall vil de fleste være vestlige muslimer- født og oppvokt i Vesten i flere generasjoner og som er godt integrerte- for dem er vestlig kultur og — verdier en del av deres identitet akkurat som islam. Vestlige muslimer vil dermed som alle andre borgere etterstrebe et pluralistisk, sekulært og demokratisk samfunn som ivaretar enkelt individs rettigheter og frihet.
 
Jeg håper at flere i Norge nyanserer sitt syn på muslimer og går bort fra betraktningen "vi" og "dem (muslimer)", det er denne tankegangen som skaper fryktbilde av muslimer med spørsmålet om hva som skjer hvis muslimer "tar" over Norge.  Norge er et mulireligiøst samfunn der flere unge mennesker som meg etterstreber aksept for sin identitet som norske muslimer, der det ikke er noe motsetning mellom det å være norsk med muslim. Dette betyr at den norske loven og tradisjoner som gjerne baserer seg på kristen tro- er selvsagt også en del av oss som nordmenn. Som norsk muslim er for eksempel påske-og jule tradisjonen en del av min kulturarv -  disse høytidene har vært anført på min kalender helt siden jeg var liten! Selv om jeg er praktiserende muslim og ikke følger den kristne tradisjonen, er påskefjellet og julegrøten en like stor glede for meg som alle andre nordmenn.
 
Når det gjelder fremtiden så håper jeg at flere i Norge kan tenke sammen som ett- hvordan vi som muslimer, kristne, ateister, jøder eller ikke-troende sammen kan tjene landet vårt best mulig og imøtekomme store utfordringer som klima og miljø-problematikken på en klok måte for å ivareta naturen og våre neste generasjons levegrunnlag.

3) Hva synes du om islamdebatten i norsk offentlighet?

Europarådet har jo nylig påpekt at norsk debatt er preget av generaliseringer og har gjennomgående undertoner av rasisme og fremmedfrykt. Dette har jeg personlig erfart som debattant da jeg ble uthengt som islamist, ekstremist og fundamentalist i vinterens islamdebatt grunnet mitt forsvarende standpunkt om retten til å bære hijab. Den norske debattens rammer legger i stadig større grad tilrette for konfrontasjon og demagogi og preges ofte av en hatsk tone. Derfor møter jeg stadig meg selv i et moralsk dillemma om hensikten i å delta i samfunsdebatten når det ikke gis rom for dialog og brobyggende holdninger.