- Den så ut som armageddon, sier øyenvitne.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«PUPPESKYER:» Flere meteorologer er skeptiske til at Wiggins' foto demonstrerer en ny kategori sky. Erik Hagemark ved Meteorologisk institutt viser blant annet til de godt kjente mammatusskyene, som får kuleformer som følge av vertikale luftstrømmer. Foto: AP/The Southwest Times Record/Kaia Larsen/Scanpix
HØYT HENGER DE: Ikke alle skyer er like godt beskrevet vitenskaplig. De nattlysende skyene dannes 76 til 85 kilometer oppe i mesosfæren. Til sammenlikning er de fleste vanlige skyene trygt plassert i en høyde under 10 km. Dette bildet av de nattlysende skyene ble tatt av en astronaut om bord Den internasjonale romstasjonen ISS. Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX
CUMULUS: Entusiaster mener Wiggins' sky må klassifiseres som en ny undertype cumulus, eller haugsky. De foreslår navnet altocumulus undulatus asperatus Foto: SCANPIX/AFP PHOTO/Karen BLEIER
SKYER PÅ JORDA... skyldes som oftes ørsmå vanndråper med en typisk diameter på 0,01 mm. Foto: AFP PHOTO/NASA/SCANPIX
Fakta: Skyer
Skyer på jorda består som oftest av vann eller is.
De dannes når den relative luftfuktigheten nærmer seg 100 prosent, og vannet slår seg ned på svevende partikler.
I hovedtrekk finnes det to fasonger: Haugskyer (cumuli-) og lagdelte (strati-).
Fasong, høyde og utseende kan ofte være en indikator på værutviklingen: Cumuli-skyer gir bygenedbørm og strati-skyer gir jevn nedbør.
World Meteorological Organization (WMO) har definert ti hovedgrupper skyer, som igjen dekker en rekke undertyper.
Kilder: Store norske leksikon, Met.no
De dannes når den relative luftfuktigheten nærmer seg 100 prosent, og vannet slår seg ned på svevende partikler.
I hovedtrekk finnes det to fasonger: Haugskyer (cumuli-) og lagdelte (strati-).
Fasong, høyde og utseende kan ofte være en indikator på værutviklingen: Cumuli-skyer gir bygenedbørm og strati-skyer gir jevn nedbør.
World Meteorological Organization (WMO) har definert ti hovedgrupper skyer, som igjen dekker en rekke undertyper.
Kilder: Store norske leksikon, Met.no
MERKELIGE, MØRKE OG BØLGENDE skyer som dekket byen Cedar Rapids i Iowa i 2006 fanget advokatassistent Jane Wiggins oppmerksomhet.
- Det så ut som armageddon, sier Wiggins, som fotografterte det dystre skylokket, til AP. Hun forteller at himmelen endret utseende i de 15 minuttene det tok før skyene løste seg opp.
- Skyggene, de lyse og mørke partiene og den grønn-gule bakgrunnen så ut til å forandre seg, konstaterer Wiggins.
• Har du bilder av uvanlige skyformasjoner? Send dem til Dagbladets journalist.
I DAG FINNES DET TI hovedgrupper skyer, ifølge Verdens meteorologi- organisasjon (WMO).
Inkludert er blant annet haugskyene cumulus, fjærlette cirrus og tåkeaktige stratus. Alle disse har igjen sine definerte undertyper.
Flere mener nå at Wiggins' sky, som er observert og fotografert flere steder i verden, faller utenfor de eksisterende definisjonene.
De arbeider for at den skal klassifiseres som noe nytt. Det vil i så fall være første gang siden 1951.
- Disse skyene var de første jeg registrerte av denne typen, og jeg var usikker hvordan jeg skulle kategorisere dem, sier Gavin Pretor-Pinney i The Cloud Appreciation Society og forfatter av «The Cloudspotter's Guide», til nyhetsbyrået.
I samarbeid med den anerkjente britiske foreningen Royal Meteorological Society (RMetS) samler Pretor-Pinney ytterligere bevis, i form av bilder og vitnebeskrivelser.
RMetS' direktør, professor Paul Hardaker, bekrefter at foreningen har et panel som gransker skyene.
- VI LIKER Å TRO AT VI HAR SETT ALT. Men av og til så kommer den nye, merkelige og interessante tingen. Akkurat nå synes jeg det er interessant nok til å utforske videre, og vi er optimistiske rundt informasjonen vi har fått, sier meteorologiprofessor Hardaker til AP.
Dersom Royal Meteorological Societys videre gransking er lovende, så vil saken gå videre til FN og Verdens meteorologiorganisasjon. De vil da ta en avgjørelse på om det er en ny type - eller ikke.
For mange meteorologer er svært skeptiske til påstandene. Bran Foote i Nasjonalt senter for atmosfæreforskning (NCAR) i Colorado mener skyen på bildet faller inn under en kjent cumulus-variant.
- Folk har kikket på skyer i mange hundre år, og den generelle klassifiseringen er godt definert. Dette er ikke som om noen oppdaget en ny plante i Amazonas. Det var ingen atmosfæretilstand som førte til at en ny type sky ble dannet, sier meteorolog Bran Foote i National Center for Atmospheric Research til AP.
METEOROLOG ERIK HAGEMARK ved Meteorologisk institutt er enig med Foote, og sier han har sett liknende skydannelser i Norge.
- Dette er nok undersiden av en cumulus. Det er vanskelig å få en helt klar formening når man ikke ser oversiden, men det er ikke uvanlig at undersiden av disse er ruglete. Bølgebevegelsene kan skyldes kraftige opp- og nedgående luftstrømmer innen et sjikt, i tillegg til en bevegelse i lengderetningen, sier Hagemark til Dagbladet.
- Se for eksempel på mammatusskyene. De får en kuleform som følge av nedadgående luftstrømmer, legger Hagemark til.
Pretor-Pinney, som ikke er utdannet meteorolog, argumenterer for at de «nye» skyene må klassifiseres under cumulus, med navnet altocumulus undulatus asperatus - et navn som henviser til de store bølgebevegelsene.
- Det er WMO som får siste ord, men rent personlig tror jeg det skal mye til. Skyformasjoner er blitt nedtegnet fra langt tilbake i tid, og vi har god kunnskap, sier Hagemark.
CUMULUSSKYER DANNES ved at varm luft stiger og avkjøles. Når den treffer duggpunktet kondenser fuktigheten og skyen blir til.
Disse skyene, som ofte har en base på rundt 2000 meter, henger nøye sammen med været og er vel studerte. Men det finnes likevel skyformasjoner hvor mye forskning gjenstår.
- De skytypene som er høyest oppe - som perlemorskyer og de lysende nattskyene - er vanskelige å forske på, sier Hagemark.
Det er altså fortsatt mulig å finne overraskelser på himmelen. Årsaken til de lysende nattskyene, som dannes helt oppe i 80 kilometers høyde, er ikke fullt ut forstått. I Norge kan du selv se dem mot slutten av sommermånedene, ifølge Met.no.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
- Det så ut som armageddon, sier Wiggins, som fotografterte det dystre skylokket, til AP. Hun forteller at himmelen endret utseende i de 15 minuttene det tok før skyene løste seg opp.
- Skyggene, de lyse og mørke partiene og den grønn-gule bakgrunnen så ut til å forandre seg, konstaterer Wiggins.
• Har du bilder av uvanlige skyformasjoner? Send dem til Dagbladets journalist.
I DAG FINNES DET TI hovedgrupper skyer, ifølge Verdens meteorologi- organisasjon (WMO).
Inkludert er blant annet haugskyene cumulus, fjærlette cirrus og tåkeaktige stratus. Alle disse har igjen sine definerte undertyper.
Flere mener nå at Wiggins' sky, som er observert og fotografert flere steder i verden, faller utenfor de eksisterende definisjonene.
De arbeider for at den skal klassifiseres som noe nytt. Det vil i så fall være første gang siden 1951.
- Disse skyene var de første jeg registrerte av denne typen, og jeg var usikker hvordan jeg skulle kategorisere dem, sier Gavin Pretor-Pinney i The Cloud Appreciation Society og forfatter av «The Cloudspotter's Guide», til nyhetsbyrået.
I samarbeid med den anerkjente britiske foreningen Royal Meteorological Society (RMetS) samler Pretor-Pinney ytterligere bevis, i form av bilder og vitnebeskrivelser.
RMetS' direktør, professor Paul Hardaker, bekrefter at foreningen har et panel som gransker skyene.
- VI LIKER Å TRO AT VI HAR SETT ALT. Men av og til så kommer den nye, merkelige og interessante tingen. Akkurat nå synes jeg det er interessant nok til å utforske videre, og vi er optimistiske rundt informasjonen vi har fått, sier meteorologiprofessor Hardaker til AP.
Dersom Royal Meteorological Societys videre gransking er lovende, så vil saken gå videre til FN og Verdens meteorologiorganisasjon. De vil da ta en avgjørelse på om det er en ny type - eller ikke.
For mange meteorologer er svært skeptiske til påstandene. Bran Foote i Nasjonalt senter for atmosfæreforskning (NCAR) i Colorado mener skyen på bildet faller inn under en kjent cumulus-variant.
- Folk har kikket på skyer i mange hundre år, og den generelle klassifiseringen er godt definert. Dette er ikke som om noen oppdaget en ny plante i Amazonas. Det var ingen atmosfæretilstand som førte til at en ny type sky ble dannet, sier meteorolog Bran Foote i National Center for Atmospheric Research til AP.
METEOROLOG ERIK HAGEMARK ved Meteorologisk institutt er enig med Foote, og sier han har sett liknende skydannelser i Norge.
- Dette er nok undersiden av en cumulus. Det er vanskelig å få en helt klar formening når man ikke ser oversiden, men det er ikke uvanlig at undersiden av disse er ruglete. Bølgebevegelsene kan skyldes kraftige opp- og nedgående luftstrømmer innen et sjikt, i tillegg til en bevegelse i lengderetningen, sier Hagemark til Dagbladet.
- Se for eksempel på mammatusskyene. De får en kuleform som følge av nedadgående luftstrømmer, legger Hagemark til.
Pretor-Pinney, som ikke er utdannet meteorolog, argumenterer for at de «nye» skyene må klassifiseres under cumulus, med navnet altocumulus undulatus asperatus - et navn som henviser til de store bølgebevegelsene.
- Det er WMO som får siste ord, men rent personlig tror jeg det skal mye til. Skyformasjoner er blitt nedtegnet fra langt tilbake i tid, og vi har god kunnskap, sier Hagemark.
CUMULUSSKYER DANNES ved at varm luft stiger og avkjøles. Når den treffer duggpunktet kondenser fuktigheten og skyen blir til.
Disse skyene, som ofte har en base på rundt 2000 meter, henger nøye sammen med været og er vel studerte. Men det finnes likevel skyformasjoner hvor mye forskning gjenstår.
- De skytypene som er høyest oppe - som perlemorskyer og de lysende nattskyene - er vanskelige å forske på, sier Hagemark.
Det er altså fortsatt mulig å finne overraskelser på himmelen. Årsaken til de lysende nattskyene, som dannes helt oppe i 80 kilometers høyde, er ikke fullt ut forstått. I Norge kan du selv se dem mot slutten av sommermånedene, ifølge Met.no.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen