Les også: • Hvis muslimene blir i flertall - hva skjer da?
• SSBs fremskrivning av befolkningen i Norge

FORBUD MOT Å SELGE ALKOHOL PÅ OFFENTLIGE STEDER. Kun kristne får lov til å kjøpe til bruk i sitt eget hjem. Flerkoneri blir lovfestet. Offentlige møter vil begynne med lesning av Koranen og avbrytes av bønn. Det norske flagget vil beholde korset, men i tillegg pyntes med et muslimsk symbol.

Slik ser Aslam Ahsan for seg fremtiden hvis muslimer blir i flertall i Norge.

Ahsan mener muslimer kommer å benytte seg av det norske demokratiske systemet for å komme i maktposisjoner i styrende organer.
 
- Jeg kan tenke meg at et eventuelt muslimsk flertall vil forsøke å sette muslimsk preg på samfunnet, sier Ahsan til Dagbladet. Han understreker at hans spådommer bare er synsing.

- Det er ingenting som er sikkert. Man kan ikke spå framtiden, men dette er hva magefølelsen min sier, sier Ahsan.

SSB TROR MUSLIMER FORBLIR en minoritet og presenterer en helt annen statistikk enn Ahsan. Anslaget på antall muslimer i Norge nå ligger på rundt 150 000. 84 000 er registrert medlem i forskjellige muslimske trossamfunn. I 2060 mener SSB det vil være mellom fire og elleve prosent muslimer i landet, altså langt fra noe flertall.

- Det høyeste tallet jeg kom fram til når jeg regnet på en noe annen måte var 15 prosent, sa forsker Helge Brunborg til Dagbladet.no nylig. Her er alle mulige etterkommere regnet med, og dette dreier seg om grove anslag.

For Oslos del mener SSB at innvandrerandelen totalt i byen kan ligge på rundt 25 prosent i 2060. Langt fra alle vil være muslimer.

- Vi kan ikke telle hver innvandrer fra et muslimsk land som muslim. I Iran, for eksempel, er 98 prosent bekjennende muslimer, men andelen troende muslimer blant dem som kommer til Norge er nok mye lavere, sier forsker Lars Østby i SSB til Dagbladet.no.

VI HAR SPURT en rekke sentrale debattanter om de tror Norge får et muslimsk flertall noen gang, avstanden mellom dem er stor.

Spaltist Mohammad Usman Rana mener diskusjonen om muslimsk flertall er basert på myter og fordommer, og legger til at Norge i 2060 vil ha mellom fire og elleve prosent muslimer. Han får støtte av islamforsker Anne Sofie Roald, som peker på at muslimer er en liten minoritet i Norge, og slik vil det fortsette å bli. Også Aslak Nore tviler på noe muslimsk flertall.

Informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) forteller at de har foretatt beregninger for Oslo. Hun mener hovedstaden vil få et muslimsk flertall om 40 - 50 år. Forfatteren Bruce Bawer er enig med henne i at det vil skje, men vet ikke når. Document.no-debattant Hans Rustad er mest bekymret for Oslo.

Yousuf Gilani, politiker for Venstre, tror det kan bli muslimsk flertall i norske byer, akkurat som Abid Q. Raja, men det bekymrer dem ikke. Høyskolelektor Nazneen Khan Østrem avviser hele problemstillingen som latterlig. Førsteamanuensis Berit S. Thorbjørnsrud mener det dreier seg om science fiction, og Shoaib Sultan, generalsekretæren i Islamsk råd, er enig.

Les alle svarene her!

ASLAM AHSAN TROR OSLO kan ha muslimsk flertall fra 2085. (Les fremskrivningen av Oslos befolkning her.)

- I dag har elleve prosent av Oslos befolkning bakgrunn fra «rene» muslimske land. Legger man til grunn et forsiktig anslag av nettobefolkningsveksten i deres opprinnelsesland og ny innvandring til Norge, utgjør muslimer i 2080-årene langt over 50 prosent, sier Ahsan. 

- Vi møtes ofte en forventning om at antallet muslimer i Norge blir veldig høyt, og når vi svarer med usikkerhet så betyr det ikke at de som vet enda mindre har mindre usikkerhet, sier Lars Østby i SSB.

Fremskrivningene er usikre fordi vi ikke vet hva innvandrere vil tro på i fremtiden, og heller ikke hvordan vår egen innvandringspolitikk vil bli. Etterspørselen etter arbeidskraft betyr også mye, samt at kriser og kriger i verden kan føre til bølger i innvandringen.

Slik ser Ashan for seg at et muslimsk flertall vil påvirke Norge: 

«Alle offentlige møter vil begynne med talawat (lesning av Koranvers, red.anm.) og avbrytes ved bønn. Imamer skal lønnes av staten på lik linje med den norske kirken. Bygging og vedlikehold av moskeer likestilles den norske kirken», skriver Ahsan til Dagbladet. Han tror samliv utenfor ekteskap gjøres rettsløst og at ekteskap mellom samme kjønn forbys. Flerkoneri blir derimot lov, tror han. 

«Bør vi innføre muslimske lover i Norge?» spurte TNS-Gallup for TV2 april 2006. 14 prosent av norske muslimer svarte ja og 14 prosent var usikre.

- Med utgangspunkt i dette utelukker jeg ikke en pressgruppe som vil kreve innføring av muslimske lover i Norge overgangen til neste århundreskifte. Men jeg tror ikke de vil få gjennomslag, sier Ahsan.

«DET NORSKE FLAGGET vil beholde korset, men i tillegg pyntes med et muslimsk symbol eller et skrift fra den hellige Koranen», skriver Ahsan. 

Han ser også for seg at det politiske landskapet vil bli forandret. KrF og Senterpartiet får ifølge Ahsan en relativ stor vekst. Høyre, Venstre og SV kommer til å forsvinne.

«Et stort muslimsk konservativt parti vil dukke opp med full kraft og kjempe mot Fremskrittspartiet», skriver Ap-politikeren. Han ser også stor fare for at det vil bli større klasseforskjeller muslimer i mellom, noe som vil skape større uro, utrygghet og høyt spenningsnivå i befolkningen. Og i mange ting vil ikke de mest konservative kreftene få gjennomslag.

«Det reises motstand mot likestilling uten at det lykkes», skriver forfatteren.

ELDREOMSORGEN VIL VÆRE en høyt prioritert samfunnsplikt, ifølge Ahsan.

«Jeg antar en todelt organisert eldreomsorg som vil ivareta at eldre blir boende hos familien og i hjemmet til livets slutt, uansett hva det vil koste», skriver Ahsan. Det vil også bli slutt på alkoholservering på offentlige steder.

«Kun kristne vil få lov til å bruke alkohol i sitt eget hjem», skriver Ahsan.

AHSAN MENER FLERE må slippe til i den offentlige debatten.

«Islamdebatten må være allmennhetens eie og holdes gående. Debatten har en grunnleggende svakhet at den eies av noen få «proffedebattanter». Deres kunnskaper er neppe basert på grasrotkontakt men derimot kun på «surfing». Etter min mening må nye og ferske meninger slippes til. Norge har større mangfold enn debattredaktørene og debattredaksjonene tror», skriver Ahsan.

SSB GJØR I ET NYTT NOTAT rede for hvor stor variasjon det finnes i det flerkulturelle Norge. Blant annet blant muslimske innvandrere er det store forskjeller på holdninger og syn, blant annet når det gjelder religion. Dette gjør fremskrivninger av befolkningen vanskelig.

Blant dem med iransk bakgrunn som deltok i Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006, var det 30 prosent som oppga at de var oppdratt i en annen religion enn islam. I tillegg var det ifølge SSB 50 prosent av iranerne som oppga at de ikke tilhørte denne religionen i dag. Mange er sekulære og har flyktet fra et religiøst regime.

Man kan altså ikke regne med at innvandrere og deres etterkommere fra land der islam er den dominerende religionen, er eller forblir muslimer.

For bosniere og iranere betyr religion like lite som for nordmenn flest, viser SSBs tall. For srilankere, pakistanere og somaliere betyr religion svært mye.

I tillegg har land som blir kategorisert som muslimsk en stor andel ikke-muslimer, for eksempel land som Egypt, Libanon, Sudan og Nigeria. SSB understreker at tallene for Norge dermed blir usikre siden de inkluderer slike land i sin statistikk. Av samme grunn er ikke Eritrea inkludert i deres statistikk over innvandrere fra muslimsk land fordi det er en stor andel kristne i landet. I tillegg er det først og fremst religiøse minoriteter som forfølges i Eritrea.

Ifølge Economist er Amsterdam nå den storbyen i Europa med høyest andel innvandrede muslimer, 24 prosent (se faktaboks).

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.