GÅR MAN NOEN ÅR TILBAKE I TID var det for så vidt enkelt å identifisere fordeler og ulemper med å arbeide i det offentlige.

Lønna var lavere enn i det private, men det ble kompensert av et par gunstige omstendigheter i den uskrevne kontrakt mellom arbeidsplass og ansatt.

Offentlig ansatte måtte nærmest stjele av kassen for å få sparken, de trengte heller ikke å skynde seg så voldsomt.

Kommunearbeideren som hang passivt over spaden var det karikerte bildet på offentlig sektor, her tok man det med ro. Det man ikke rakk den ene dagen, kunne jo bare vente til den neste.

DET FØRSTE, SPEDE ANSLAG mot forestillingen om det offentlige som de sendrektiges plass på arbeidsmarkedet i Danmark kom med moderniseringsprogrammet i 1980-åra, hvor Schlütter-regjeringen satte seg fore å gi skattebetalerne og brukerne mer igjen for pengene.

Initiativet var nok nødvendig, men det ble også starten på en bølge som har rullet siden.

Forsøkene på å effektivisere den offentlige sektoren har nemlig fortsatt i takt med at fenomener som new public management, best practice, evaluering, akkreditering og anbudrunder har sett dagens lys.

Resultat: De offentlig ansatte halser fortsatt bak i lønnskappløpet. Men til forskjell fra tidligere år er det i dag de offentlig ansatte som tilsynelatende har den mest stressede tilværelsen på jobb. Skjønt de er blitt flere, er det hjemmehjelpen, læreren og pedagogen som har vanskeligst for å takle arbeidspresset.

Fagforeningen FOA har for eksempel for nylig fremlagt en tankevekkende undersøkelse om psykisk arbeidsmiljø og stress, hvor knapt 1900 i et representativt utvalg medlemmer oppga sine meninger. Undersøkelsen viser at hjemmehjelpsansatte, sosial- og helseansatte, kantineansatte og rengjøringspersonale i de offentlige institusjonene er mer stresset enn øvrige lønnsmottakere.

14 prosent har vært sykmeldt på grunn av stress det siste året. Seks av ti ansatte innen sosial- og helsesektoren og mat- og servicesektoren svarte at de delvis, i høy grad eller meget høy grad føler seg stresset.

PROBLEMET ER FORHOLDENE på jobben.

Over 80 prosent forklarer at det spesielt er arbeidskravene og arbeidsmiljøet som er årsaken til at de er stresset. Halvparten av FOAs medlemmer sier samtidig at de kun noen ganger, sjelden eller aldri har tid nok til å utføre arbeidsoppgavene tilfredsstillende.

Resultater som disse bør ifølge FOAs forbundssekretær Inger Bolwinkel, som har 25 års erfaring innenfor feltet arbeidsmiljø, få alarmklokkene til å ringe.

- Vi kan se av undersøkelsen at det er sammenheng mellom om man har tid til å utføre arbeidet og om man går i bakken av stress. Vi vet også at det er skjedd en økning i antall medarbeidere som får psykiske skader på grunn av belastningen på arbeidet. Det er et symptom på at noe er galt. En del av forklaringen på de økte belastningene er at pårørende til for eksempel de eldre på aldershjemmene stiller flere krav. Det er folk som heller vil skrive klager enn å besøke sin egen familie på aldershjemmet. Men den viktigste grunnen til det dårlige psykiske arbeidsmiljøet er at medarbeidere i det offentlige bruker alt for mye tid på unødvendig dokumentasjon i stedet for å gjøre det de egentlig er utdannet til. Det går ut over kjerneytelsen og det skaper stress og er belastende.

AT DET ER NOE GALT med det psykiske arbeidsmiljøet innenfor eldreomsorgen dokumenteres av at Arbeidstilsynet påfallende ofte må tre inn.

I løpet av en periode på 15 måneder har tilsynet besøkt 624 forskjellige arbeidsplasser, nærmere bestemt verneboliger, pleiehjem samt private hjem hvor hjemmehjelpen kommer på besøk. På fire av ti steder var forholdene så dårlige at Arbeidstilsynet ga et påbud, og noen steder måtte man til og med gi mer enn ett. Hovedårsaken er for stor arbeidsmengde og tidspress.

Nesten like dårlige arbeidsvilkår har medarbeiderne som arbeider på døgninstitusjoner for voksne med psykisk eller fysisk funksjonshemming, eller som er ansatt på behandlinginstitusjon for rusmisbrukere.

Her har hvert tredje sted fått beskjed om å gjøre noe med tingenes tilstand. Som spesialkonsulent Trine Fonnesbæk fra Arbeidstilsynet sier om mengden av pålegg:

- Det er et høyt tall i forhold til hva vi pleier å gi av pålegg i andre bransjer. Det er et tegn på at en stor andel av arbeidsplassene har problemer med det psysiske arbeidsmiljøet.

LANDSDEKKENDE DATA fra Det Nationale Forskningscenter for Arbeidsmiljø forteller historien om litt av et paradoks. Medarbeiderne i sosial- og helsesektoren tilhører sammen med lærerne og forskerne de ansatte som finner størst mening med arbeidet.

Her henger de privatansatte slett ikke med. Allikevel er de samme offentlige ansatte de mest utbrente og stressede. Bortsett fra den grafiske industrien tilhører ansatte i undervisnings- og forskningssektoren sammen med medarbeidere innenfor sosial- og helseområdet dermed de bransjene hvor de ansatte har vanskeligst for å slappe av og hvor man er mest irritabel og anspent.

Skal man dømme etter svarene er det fysio- og ergoterapeuter som er mest stresset.

Heretter kommer - i nevnte rekkefølge - personalet på aldershjem, grunnskolelærere, pedagoger i daginstitusjoner, omsorgshjelpere, leger, kjøkkenmedarbeidere, fullmektige, sosialrådgivere, pedagoger på døgninstitusjoner samt ansatte som jobber som hjemmehjelp.

Vilhelm Borg, seniorforsker ved Det Nationale Forskningscenter for Arbeidsmiljø beskriver belastningen av stress som en ond sirkel.

- Sykefraværet stiger når de ansatte er stresset, og folk blir mer stresset hvis det er høyt sykefravær. Og sykefraværet er høyere i den offentlige sektoren enn i den private. Vi vet samtidig at det er andre ting enn folks helse som spiller inn på sykefraværet. Det avhenger også av de psykososiale forholdene på jobben.

Ifølge Tage Søndergård Kristensen, professor i psykisk arbeidsmiljø gjennom mange år og i dag selvstendig konsulent og forsker, er lærere, pedagoger, hjemmehjelper og omsorgsassistenter og det øvrige personalet på gulvet trengt til to sider:

Det er innbyggerne som i større grad er krevende, vanskelige eller aggressive. Men fremfor alt er det politikerne som kveler de ansatte med registrering, kontroll, evaluering og innberetninger. De offentlig ansattes største problem er faktisk å få lov til å utføre arbeidet sitt skikkelig.

AT PAPIRARBEIDET forringer den offentlige servicen fremgår av en undersøkelse som tidligere er blitt offentliggjort i ukebrevet A4. Her sier 90 prosent av grunnskolelærerne, 82 prosent av sykepleierne og 77 prosent av pedagogene at dokumentasjon, skjemaer og evalueringer stjeler av tida de ellers skulle ha brukt til sine kjerneoppgaver.

Som Tage Søndergård Kristensen bemerker:

- Jeg forstår godt at politikerne vil sikre at man får nok penger på det offentlige budsjettet. Men ofte handler det om det amerikanerne kaller lip service: At man snakker folk etter munnen og det ser fint ut på overflaten. Når man for eksempel har presset pedagogiske læreplaner ned over barnehagene har det ikke nødvendigvis noe å gjøre med hva som foregår i barns virkelighet. Det samme gjelder for sykehusene, hvor man bruker antall håndvasker som indikator på den hygieniske kvaliteten, selv om det jo er den daglige hygienen som teller, og den avhenger av kulturen og vanene på sykehuset. Det finnes ansatte på arbeidsløshetskontoret som bruker mer tid på å føre kontroll med seg selv og registrere om de arbeidsløse kommer til samtaler, mer enn de bruker tiden på å få folk i arbeid. Man kan også nevne legene og sykepleierne. De blir ikke stresset av å redde menneskeliv. De blir stresset av å bruke tid på å føre tingene inn i forskjellige journalsystemer fremfor å få tid til å redde menneskeliv. Det blir fokusert på en masse proforma ting som har meget lite å gjøre med kvaliteten på den offentlige servicen. Tvert om oser kravene til dokumentasjon og registrering av mistillit, som er stressbelastende, som setter spørsmålstegn ved medarbeidernes integritet og som derfor krenker deres selvbilde.

IFØLGE EN NY KARTLEGGING som Deloitte har foretatt for regjeringen og Kommunernes Landsforening, er byråkratiet da også ganske omfattende.

Pedagogene bruker for eksempel bare 66 prosent av tiden sin på barna og det pedagogiske arbeidet, mens sosial- og helsemedarbeiderne bruker 71 prosent av tiden på hjelp og omsorg for eldre i omsorgsleiligheter.

Regjeringstoppen - Lars Løkke Rasmussen og Lene Espersen - har nylig signalisert at det nå skal skje forenklinger i offentlig sektor. Men løftet om å avbyråkratisere kom regjeringen allerede med i august 2007, da den fremla sin plan om en kvalitetsreform. Siden er det ikke skjedd så mye på den fronten, og skal man dømme etter det snart to år gamle utspillet er det ifølge Jørgen Grønnegård Christensen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Aarhus, nok heller ikke noen stor grunn til forventninger:

- Det er et umåtelig vagt program, sier han.

Med til historien hører at det tilsynelatende ikke er mer belastende å jobbe i det offentlige om man tilhører eliten på arbeidsmarkedet.

Fagforeningen DJØF er i ferd med å legge siste hånd på en undersøkelse om det psykiske arbeidsmiljøet, hvor knapt 2000 jurister og økonomer deltar. En av konklusjonene er at stress er like utbredt blant de offentlig og privat ansatte. Visse forskjeller finnes det likevel.

DE OFFENTLIG ANSATTE fra DJØF har for eksempel i høyere grad opplevd at arbeidspresset er steget de siste årene. Det gjelder særlig ansatte på universitetene og i politi- og rettsvesen, som har vært gjennom store reformer.

For noen offentlig ansatte organisert i DJØF er arbeidstiden per uke lang. De universitetsansatte arbeider i snitt 46 timer og byråkrater i departementene 45 timer i uka. Og det grenseløse arbeidet som foresgår på kvelder, i helger og ferie har sin pris. Som DJØF-konsulent Lisbeth Kjersgård sier om tendensen:

- I en lignende undersøkelse som vi foretok i 2005 var det arbeidets karakter i forhold til tidspress, deadline og så videre som var hovedårsaken til stress. Nå er problemet å få balanse mellom jobb og privatliv. Det positive er at de høytutdannede i betydelig grad har innflytelse på eget arbeid. Baksiden er at det er vanskelig å sette grenser for når kvaliteten på ens arbeid er godt nok og man kan sette et siste punktum.


Denne saken sto først på trykk i danske Weekendavisen. Den er oversatt og tilrettelagt for Magasinet på nett av Astrid Meland. Har du kommentarer eller innspill, kontakt oss på e-post.