Informasjonen flyter via Twitter.
Tips:
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Følg #IRANELECTION på twitter
er en tjeneste der brukere kan poste små meldinger. Når det skjer noe i verden, skriver folk om det på Twitter, og det utnytter vi i journalistikken vår.
Brukerne kan befinne seg fysisk tett på hendelsen, og har derfor ofte nøyaktige og ferske opplysninger om det som foregår.
les mer
Ingen
skal beskylde regimet for ikke å prøve: Det populære nettstedet
Facebook er blitt blokkert, mobilnettet fungerer dårlig og utenlandske
korrespondenter har fått beskjed om å komme seg ut av landet.
Likevel
ser det ut til at myndighetene har vanskeligheter med å opprettholde
sensuren. Spesielt bloggtjenesten Twitter brukes til å sende meldinger
om sammenstøt og voldshandlinger som de statlige mediene tier om. Noen
av meldingene inneholder lenker til videosnutter på nettsteder som
YouTube og Flickr.
— De er bare i stand
til å sensurere på lappeteppe-vis. Og sensur dreier seg i sin natur om
alt eller ingenting, sier Robin Gross fra den amerikanske
organisasjonen IP Justice, som jobber for digitale rettigheter.
Ungdom
En
av grunnene til at internettstedene har fått en viktig rolle i de
iranske protestene, er den store andelen unge både blant demonstrantene
og i befolkningen generelt. YouTube og Twitter er først og fremst
medier for ungdom, og i Iran er over halvparten av befolkningen på
rundt 70 millioner under 30 år.
«Angrepet
i gatene av en gjeng på motorsykler med køller — skudd i lufta —
flammer i gatene over hele byen — veier stengt», skrev en bruker på
Twitter tirsdag.
Twitter gjør det mulig å
sende korte meldinger på 140 tegn fra mobiltelefoner til et
internettsted. Meldingen kan i tillegg leses som tekstmelding som
sendes ut til brukernes mobiler.
Feil bilde
Den
hektiske nettaktiviteten i Teheran har utløst rykter om en iransk
«twitterrevolusjon». Men de som følger «twitringen» tett, risikerer å
få et feilaktig bilde av situasjonen i landet, siden det typisk er
unge, høyt utdannede i byene som bruker de nye mediene. Og tradisjonelt
har misnøyen med regimet vært stor nettopp i denne gruppen.
Til
sammenligning har president Mahmoud Ahmadinejad pleid å få mye støtte
fra fattige på landsbygda, som har svært begrenset tilgang til
internett.
I tillegg er det mange som
skriver om forholdene i Iran, som ikke selv befinner seg i landet. Hvem
som er hvor, er ofte umulig å avgjøre, siden brukerne vanligvis er
anonyme. Noen forsøker dessuten å skjule sporene sine på nettet for
ikke å bli avslørt av iranske myndigheter.
Tok hensyn
USAs
president Barack Obama sier han ikke vil gi inntrykk av å blande seg
inn i Irans indre anliggender, blant annet fordi det kan gi iranske
myndigheter et påskudd til å hindre politiske reformer.
Likevel
valgte det amerikanske utenriksdepartementet denne uken å be Twitter om
å ta hensyn til de iranske demonstrantene og utsette en planlagt
driftsstans.
— De fortalte at de skulle
stenge systemet på grunn av vedlikehold, og vi ba dem om å la det være,
forteller en tjenestemann i utenriksdepartementet som ikke ønsker å bli
navngitt.
Twitter-ledelsen valgte å flytte
driftsstansen fra mandag til tirsdag, men avviser at beslutningen
skyldtes press fra amerikanske myndigheter.
(NTB)
(NTB)
