Tonna Brix rapper om sin egen voldelige barndom. I går var publikum 30 justisministere.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
TONNA BRIX - VENDEPUNKT (fra albumet Testament)
Stedet er Finstadrabben, et lite høl i utkant av Oslo
der jeg trodde vi var trygge hos blod
Tre brødre, en alenemor
og en ny stekar - jævelen het Jarl
Misslykka far som prøvde seg på nytt
så han prøvde seg med frykt og vi levde undertrykt
i mange år, ikke typen som slår
men typen som får sår til å blø som det var i går
1996, høsten, det var drit seint
når Jarl klikka og endelig fikk vist seg
Han gikk berserk og rasserte kåken
når han passerte rommet vårt var jeg lys våken
med skrutrekker'n under puta, var jeg klar for å stikke'n ned
Døra gikk opp - det var mutter'n, så jeg ble liggende
Hun bad oss hviskende; "kle på dere, gå ned, naboen har'n på kne"
"Mamma, hvor skal vi nå?"
"Vi tar taxi til krisesenteret hvis jeg har råd"
Og fire delte ett rom i nesten ett år
En hard tid, men jeg var fri
Reff.:
Undertrykt så mange år
levd under frykt så mange år
undertrykt så mange år
men vi kom ut, men vi kom ut
Undertrykt så mange år
levd under frykt så mange år
Vendepunktet kom til slutt
så vi kom oss ut
Hajoken 2. vers:
6 år med drapstrusler, psykisk terror, fyll og politi
ble for mye for mamma, til slutt dro vi
en 6 timer lang togtur til mormor langt uttpå landet
endelig kunne mamma slutte å klage
alt var så stille og rolig, utrolig kontrast
kunne sove trygt etter at mamma sa god natt
omringet av skog, fjell og store åkere
i motsettning til asfalt, eksos og det bråket
nå kunne vi slutte å sloss og bygge oss opp
dratt fra alt - puste ut, så trygge, så godt
starta et nytt liv i et så stort hus
forstod at pappa var sjuk og avhengig av rus
skjønte at det var nødvendig med et vendepunkt
for henne var det temlig tungt og veldig vondt
6 år for sent, men det var riktig valg og ta
hun kyssa meg på kinnet og sa "nå skal alt gå bra"
Tekst av: Hakan Pandul og Kenneth Holt
Komponert/Produsert av: Hakan Pandul
Se videoen her.
Kenneth «Hajoken» Holt (30) og Hakan «Tabasco» Pandul (29) er begge vokst opp i voldelige hjem. Da de møttes som tenåringer hjemme i Lørenskog skjønte de ganske fort at de hadde mer felles enn bare musikken.
- Kenneth var den første jeg åpnet meg for, rett og slett fordi han åpnet seg for meg. Det høres kanskje helt homsete ut, men vi har et terapeutisk forhold, sier Hakan Pandul.
Bodde et år på krisesenter
Etter noen år begynte de å bruke sine egne erfaringer i tekstene. I går framførte de låten «Vendepunkt» for mer enn 30 europeiske justisministre på konferanse i Tromsø, der teamet er vold mot kvinner og barn.
Teksten er del i to, og handler om Hakans oppvekst med en voldelig stefar - som endte med at han bodde et år på krisesenter, og Kenneth som i flere år levde med en ruset og ustabil far.
- Jeg trengte flere år på å bearbeide det som hadde skjedd, men når jeg begynte å skrive hjalp det sykt mye, sier Hakan.
For Kenneth har kunsten vært nesten like viktig som musikken, og han maler og tegner i tillegg til å skrive og rappe.
- Jeg begynte på kunstskole omtrent samtidig som jeg begynte hos psykolog. Vi skulle egentlig male blomster og appelsiner, men jeg malte en far ruset på piller og alkohol og moren min og meg redde ved siden av, sier Kenneth.
Han levde med den psykiske volden fra han var født til han var seks år, og alle detaljene sitter som spikret fortsatt. Hakan levde med psyskisk terror fra han var sju til 17.
Les også: Blir skadet for livet av samvær med voldelige foreldre.
Sponset av to departementer
Etter å ha laget låten «Vendepunkt» kontaktet Hakan krisesentersekretariatet med tanke på å få støtte til å lage en video.
- Tove Smaadahl ringte tilbake og ville møte oss med en gang, og én uke seinere møtte rapperne en statssekretær i justisdepartementet.
I dag er Tonna Brix sponset av både justis- og barne- og likestillingsdepartementet, og jobber heltid med å reise rundt på norske skoler og ungdomsklubber for å holde foredrag og rappe. Til nå har de besøkt 45 steder, og skal besøke minst hundre før de gir seg. Drømmen er å ta prosjektet ut av Norge.
- Vi får veldig mange tilbakemeldinger - særlig på at vi er menn som snakker om dette. Et sted i Nord-Norge snakket vi med en ung gutt som levde med en voldelig og livsfarlig far, men turte ikke gjøre noe. Han hadde havnet på sykehus flere ganger, men ingen meldte fra. To uker seinere fikk jeg mail fra ham, da hadde han kommet seg til politiet og familien hadde kommet seg vekk. Hvis bare én person som har hørt fra oss tør å si fra og be om hjelp, så betyr det mer enn alle pengene vi eventuelt tjener, sier Hakan.
I dag er Kenneths far rusfri og frisk, og de to har et godt forhold. Hakan har tilgitt stefaren sin, og trengte det for å komme videre.
- Vi er begge kommet videre med våre liv. Hvis det er noe jeg vil si til barn og unge som opplever det samme, så er det at de må si fra. Ikke vent så lenge som jeg gjorde, sier Hakan.





















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen