(Dagbladet) Misjonær Rune Edvardsen sto i spissen for en norsk delegasjon som tidligere denne måneden reiste til Kongo for å megle i den pågående borgerkrigen øst i landet.

Edvardsen betegner mottagelsen nordmennene fikk som «utrolig bra», og lyktes i å samle høytstående representanter både for regjeringshæren og president Joseph Kabila, CNDP - tutsimilitsen som fram til dennes arrest ble ledet av Laurent N'Kunda, Mai-Mai-grupper og 300 lokale, politiske og militære ledere.

Nordmennene spilte også flere konserter for lokalbefolkningen, hvor opptil 15 000 mennesker møtte opp - og ønsket musikerne velkommen som helter.

Men tross den store interessen tegner Edvardsen et dystert bilde av Kongos framtid.

Etablerer gerilja
Etter konferansen har Edvardsen fått tilgang til informasjon fra lokale politiske ledere, som tilsier at disse vil åpne politisk for at opprørs- og militsgrupper kan få operere fritt.

- Disse gruppene består av soldater som har brutt med regjeringshæren og etablert geriljagrupper, forklarer Edvardsen overfor Dagbladet.

- Regjeringen eksisterer i praksis ikke lenger, sier Edvardsen.

Vanstyre har ført til at tilliten og lojaliteten til regjeringen har forsvunnet. Regjeringssoldatene er svært dårlig betalt, og med lønninga forsvant også lojaliteten.

Kan tvinge fram regjeringsskifte
Den norske misjonæren, som har et stort antall reiser i Afrika bak seg, mener likevel president Kabila må ta initiativ til en fredsprosess.

- Nøkkelen til fred ligger hos Kabila. Han må skaffe seg tillit hos folket. Men nå ser det ikke ut til at han ønsker fred, mener Edvardsen.

- Alt kan fort gå tilbake til slik det var tidligere. Dette kan ende med at president Kabila må gå av.

Skal det utføres et velfungerende freds- og nødhjelpsarbeid i Kongo, mener Edvardsen det må starte nedenfra.

Korrupsjon
- Soldatene må få tilgang på mat, klær og husly, sier Edvardsen.

- Underbetalte soldater fører til vold mot sivile.

Kongo-kjenneren bekrefter omfattende påstander om bestikkelser. Pengestrømmen stopper hos generaler og offiserer, har Edvardsen fått opplyst fra lokale kilder.

Problemet er utbredt både hos hutuer og tutsier, og skaper frustrasjon hos soldatene på bakken.

Voldtekt som lykkerituale
Titusenvis av kvinner er voldtatt, siden borgerkrigen brøt ut i 1996.

- Mai-Mai har for eksempel et rituale med å innlede krigføring med voldtekt. Det skal bringe dem hell, sa Edvardsen til Dagbladet før avreise.

I Kongo holdt Edvardsen selv innledningsforedraget på begge de to fredskonferansene menigheten Troens Bevis arrangerte, og tok i disse opp voldtektsproblematikken.

- Jeg påpekte at folk må kunne stole på sine egne. Og alle innrømmer at slikt forekommer, men skylder alltid på noen andre.

- USA ønsker folkemord
Som eneste vestlige medium har Dagbladet fått tilgang til et internt notat forfattet av en av topplederne i den beryktede Mai-Mai-militsen.

Topplederen skisserer i notatet, som er nedtegnet i 2007, noe av bakgrunnen for hvorfor hans Mai-Mai-soldater engasjerer seg i konflikten.

Notatet har ikke tidligere vært referert i vestlig presse.

Mai-Mai-lederen uttrykker en sterk skepsis mot vestlig, militær innblanding i borgerkrigen. FN har utplassert omkring 17 000 soldater i Kongo.

- Vi registrerer at det framstår som USAs ønske i Kongo er å skape et nytt folkemord, skriver Mai-Mai-lederen, som hevder USA med overlegg angriper hutu-soldater.

Mai-Mai har kjempet side om side med hutumilits og regjeringsstyrker, men er en uforutsigbar størrelse i borgerkrigen. Ifølge FN teller gruppene 20-30 000 mann, som har et brogete rykte som voldtektsmenn og tyver.

Barnesoldater er ifølge FN utbredt hos Mai-Mai.

Åpner for dialog
Borgerkrigen i Rwanda danner bakteppet for Mai-Mai-lederens notat. Store mengder hutuer kom til Kongo fra Rwanda, hvor hutuer sto bak folkemordet i Rwanda i 1994.

Minst 800 000 tutsier og moderate hutuer ble drept under folkemordet, som ble administrert fra sentralt hold - men utført av vel så mange vanlige mennesker som soldater.

Mai-Mai-lederen åpner i notatet likevel for dialog, og understreker at han er klar over at sivilbefolkningen har gått gjennom ubegripelige grusomheter.

Etter at notatet ble skrevet har det eksistert to fredsavtaler. Begge disse er blitt brutt.

Militslederen trekker fram Rutschuru-området, som ble besøkt av Rune Edvardsens norske delegasjon, som et av de mest alvorlig rammede områdene.

Her åpner han for vestlig nødhjelp og humanitær støtte til regionen.

Nye voldtektsraid under besøket
Rune Edvardsen mener de fleste involverte erkjenner grusomhetene, men at ingen vil ta ansvar for dem. Dette, forteller han, inntraff også under nordmennenes opphold i det krigsherjede, men fra naturens side frodige landet.

Mens nordmennene avholdt fredssamtaler i byen Kiwandja i Rutschuru-distriktet, et område hvor flere av de groveste grusomhetene i borgerkrigen har funnet sted, ble ifølge rapporter nordmennene mottok seks mennesker drept og 16 voldtatt av regjeringsstyrker kun få kilometer fra møtebordene.

- De nektet for det, men det var åpenbart at regjeringssoldatene sto bak, sier Edvardsen til Dagbladet.

Nordmennene arrangerte konferanser i Kiwandja og Kamituga, hvor regjeringshæren for få uker siden tok kontroll og nå jakter hutumilits i jungelen rundt byen.

Edvardsen planlegger en ny reise til Kongo i august.

Utviklingsminister Erik Solheim har en tett dialog med Edvardsen om samtalene i Kongo, men pengestøtte har så langt ikke vært et tema.