TROMØYA (Dagbladet): Til alle dere som danset og drakk og veltet og gned dere inn med grus i ansiktet i ren eufori før dere i kor rallet på "This Fire" på vei til campingen: Jeg vet at dere er uenig med meg når jeg sier at denne konserten slett ikke var Verdens Beste.

Blandet velsignelse
Jeg våger likevel å hevde dette, og hadde dere, blodfansen lengst framme ved scenen på mandagens konsert med Franz Ferdinand på Hovefestivalen, vært mer edru ville dere nok vært enig med meg. Da ville nok dere også ha registrert sur gitar, og et band som gjerne ville utvikle seg videre, men som samtidig var obs på at de om foten hadde en diger klamp av publikum som virkelig elsket de gamle hitsene og ville ha Franz Ferdinand akkurat slik det var da de fikk postpønken tilbake på hitlistene i 2004.

Pliktløp
Derfor leverte Franz Ferdinand en konsert preget av rutinert pliktløp gjennom låtene fra de to første albumene, og da de kom til låtene fra det nye, svakere albumet "Tonight: Franz Ferdinand" var bassen dempet betydelig, noe som fikk sangene til å framstå som glemte b-spor fra de to foregående platene.

Bryggefranz
Det ble en schizofren, men samtidig kjedelig opplevelse der bandet vekslet mellom å agere Vestlandsfanden på bryggedans ("Ta vel imot gitaristen!" Gitarsolo! "Her er trommisen!" trommevirvel!) og fri til sitt indre Kraftwerk-medlem ved å dure i gang med langdryge og umotiverte synthseanser.

Veiskille
Det var likevel her man fikk følelsen av at bandet ville noe mer enn å bli ferdig med arbeidsdagen, men hadde de prioritert slikt ville nok ikke personen foran meg tømt ølglasset over seg allerede i sang nummer to. Det blir et spørsmål om hva Franz Ferdinand vil med musikken sin. Mens de bestemmer seg for det, sier jeg som dem: You Could Have It So Much Better.