Les også: • - Vi sulter etter penger fra Danmark, Dagbladet.no
• Nå får de styre selv, NRK

NUUK: Ved inngangen til Kuupik Kleists nye kontor henger det fire harpuner på veggen. På et halvannen meter høyt maleri troner tidligere landsstyreformann Jonathan Motzfeldt iført hvit festanorakk og ikke mindre enn 12 ordener festet til brystet. Alt dette kan man betrakte nedsunket i gedigne, klassiske danske møbler i fletting og rødbrunt okseskinn.

Etter 30 år med samme parti ved makta hersker det en lettere hektisk stemning i maktens korridorer. All makt i Grønland har blitt synonymt med Siumut - det sosialdemokratiske partiet. Som den naturligste ting i verden inntok partiet igjen og igjen de politiske toppvervene. Men nå er rytmen endret.

Grønlands fjerde statsminister - eller landsstyreformann som han heter - kommer fra det venstreorienterte IA (Inuit_Ataqatigiit). Kuupik Kleist vokste opp i den myteomspunnede, nå nedlagte, kullgruvebyen Qullissat. Denne nordgrønlandske byen - som 1200 innbyggere ble tvunget til å flytte fra i 1972 fordi gruven ble nedlagt - ble et nasjonalt traume. Og for ventrefløyen et symbol på dansk kolonial maktarroganse.

I KJØLVANNET AV UNGDOMSOPPRØRET fikk sinte, unge grønlendinger støtte fra sine kolleger i Danmark i blant annet partiet Venstresocialisterne (VS).

Venstreorienterte unge dansker og kunstnere reiste til Grønland og ga uttrykk for deres solidaritet med de grønlandske gruvearbeiderne ved å lage filmen Da myndighetene sa stopp (1973). Vemodige hawaii-gitarer akkompagnerte politiske protestsanger på den særegne grønlandske Vaigat-musikken, en miks av det grønlederne under krigen fanget opp på langbølgesendere fra USA og det de selv fant på hjemme i de små trehusene ved Diskobukta.

Kuupik Kleist var også med på notene og ble rammet av den politiske, nasjonale vekkelsen på begynnelsen av 1970-tallet. Sammen med blant andre Dansk Radios Karsten Sommer (som etablerte det første grønlandske plateselskapet ULO) reiste Kuupik Kleist til Sør-Grønland og samlet inn gamle menneskers sangskatter. Hvalfangerpolkaer, kjæleviser og kvad om hverdagslivet gikk godt sammen med den gryende grønlandske venstrefløyens sinte - noe mer støyende - sanger om undertrykkelse og danske koloniherrers skalting og valting med den fjerne øya.

Kuupik Kleist var om ikke en sentral figur i opprørsbevegelsen, så var han i alle fall med på sidelinjen i det den gang blodrøde Inuit_Ataqatigiit. Siden den gang har partiet - som kan sammenlignes med SV i Norge - nærmet seg midten. Men røttene kan finnes i 1970-tallets sterkt venstreorienterte motkultur.

KUUPIK KLEIST NYTER enorm popularitet på Grønland. Nesten hver femte av de som avga stemme stemte på den 51 år gamle partiformannen.

Etter 30 år med det sosialdemokratiske Siumut er det i hvert fall i hovdstaden Nuuk - hvor IA erobret halvparten av stemmene i den ellers tradisjonelt borgerlige byen - vanskelig å oppdrive folk som ikke er begeistret for valgraset.

Mannen med den dype stemmen som av og til opptrer med Leonard Cohen-aktige, hjemmeskrevne ballader, sammenlignes henrykt med Barack Obama. Folk bruker hele tiden uttrykk som «change» og «a new beginning» om den gitarspillende statsministeren.

EN TAXISJÅFØR snakker mer jordnært om at Kuupik Kleist står overfor en nærmest uoverkommelig oppgave med å «få Nord- og Sørpolen til å møtes» - det venstreorienterte IA sammen med de borgerlige Demokratene. Så forskjellige er de to partiene som nå er i koalisjon, og i tillegg hjelper det ikke at tredje hjul på vognen er den erfarne tidligere borgermesteren fra byen Ilulissat , Anthon Frederiksen.

Han er formann for partiet Kattusseqatigiit (Kandidatforbundet). Det er litt uklart hva partiet står for politisk: Kandidatforbundet er først og fremst en enmannshær med en politiker i spissen som lever høyt på stor personlig popularitet på Nord-Grønland. Anthon Frederiksens fornemste oppgave blir å være et bindeledd mellom de fire nye mektige storkommunene på Grønland. Ja, og kanskje også holde humøret oppe i regjeringen, når de to dominerende partiene går i gang med de forventede slagsmålene om alt fra uran til økonomi.

REGJERINGEN VAR IKKE MANGE timer gammel før det første skjelettet veltet ut av skapet.

Royal Greenland, det totaldominerende selskapet, sto på randen av betalingsstans. Tynget av en gjeld på 2,3 milliarder kroner var fisk- og skalldyrskonsernet tvunget til å be eierne - hjemmestyret - om en halv milliard kroner i øyeblikkelig støtte. En skotsk bank, i pengenød på grunn av finanskrisen, krevde et lån innfridd. Og da fisk og reker utgjør 85 prosent av Grønlands eksportinntekter, hadde den nye regjeringen ikke annet valg enn å gå inn med støtte fra den allerede underskuddsrammede statskassen. Den nye regjeringen fikk fra dag 1 en klamp om foten med et minus på opp mot 850 millioner kroner.

Den uventede regningen kom som en kalddusj etter seiersnatta hvor IA festet og badet i sympati. Kuupik Kleist har en gang beskrevet sin tidligere toppjobb som minister for infrastruktur som «den tøffeste og mest bedritne jobben jeg har hatt».

DA JEG I SKARP KONKURRANSE med japansk tv, BBC og alle de andre mediene som strømmet til Grønland for å være med på å feire selvstyret 21. juni, får et kjapt intervju med den nyutnevnte politiske lederen, klager han over kraftig hodepine.

- Det er bihulebetennelse, stress og alt for lite søvn, sier Kleist etter å ha tatt et par hodepinetabletter.

Rikshospitalet har rådet ham til å få rettet ut nesen. Etter at Kuupik Kleist som 14-åring flyttet fra den nedlagte gruvebyen og de over 1000 menneskene som bodde der spredtes over hele Grønland, opplevde han et helt nytt liv etter en trygg barndom.

- Vi fra Qullissat var en slags pariakaste, vi kom og tok arbeidet fra folk. Slik er det å flytte til et sted med et annet hierarki. Jeg fikk nesa knekt to ganger.

Den skjeve nesa har plaget ham siden.

Kuupik Kleist har fra første sekund hatt mer enn nok å gjøre i sin nye jobb, særlig med de økonomiske problemene. I tillegg kommer at Grønland fra sin nasjonaldag 21. juni går inn i en ny epoke med selvstyre. Det betyr at Grønland får rett til å overta retten til jorda og de enorme verdiene som ligger og venter på å bli utnyttet - deriblant det man antar er milliardrikdommer i olje.

- Jeg har aldri påstått at jeg gikk etter jobben som statsminister. Også ut fra en holdning om at en så tøff jobb vil jeg jo ikke ha. Men nå har det ene tatt det andre og ført meg hit, selv om det aldri har vært min ambisjon.

VED TIDLIGERE VALG har meningsmålingene alltid vist seg å være feil, men da flere velgerundersøkelser viste at Siumut ville miste makta, gjorde partiet i siste øyeblikk et forsøk på å kompromittere de populære IA-politikerne overfor velgerne.

Simuts daværende finans- og utenriksminister Per Bertelsen foreslo rett og slett at de nye landstingsmedlemmene skulle avgi urinprøve: Underforstått at det jo var en kjent sak at IAs frontfigurer røyker hasj.

- Jeg har aldri vært en engel, var Kuupik Kleists lakoniske svar på angrepet, som i aller høyste grad viste seg å slå tilbake.

Grønlands nye topp legger ikke skjul på at han prøvd litt av hvert. Som liten gutt ble han adoptert av sin tante og mannen, da mora reiste til Danmark med storesøsteren og familien som moren tjente hos. Som det yngste barnet vokste han opp med sju andre søsken. Faren, som var telegrafist, var medstifter i Kommunistpartiet på Grønland og han oversatte Det kommunistiske manifest til grønlandsk.

- Mora mi mente at jeg ikke dugde til annet enn å bli fangsmann, sier Kuupik Kleist, som både da og nå er svært interessert i jakt og fiske. Det endte likevel med at det yngste, bortskjemte barnet ble sendt på Birkerød Statsskole, hvor hans første tillitsverv ble å være talsmann for kostskoleelevene. Senere utdannet Kuupik Kleist seg til spesialrådgiver ved Roskilde Universitet.

DA HAN KOM TILBAKE til Grønland fikk han ikke jobb. Han flyttet inn hos søsteren i Nuuk, men måtte leve av sosialhjelp i et halvt år før han fikk en jobb. Siden den gang har han blant annet vært leder av journalistutdannelsen på Grønland og direktør for Utenrikskontoret.

- Jeg har alltid ment at alt det med titler er fullstendig likegyldig. Jeg har den ballasten som livet har gitt meg. Jeg har vært både oppe og nede. Jeg har vært rundt i hele verden og opplevd mange fasetter av livet. For meg er det svært viktig å bevare sitt eget jeg uansett hvilken tittel man måtte ha. Jeg har vært med i politikken i 14 år. På den måten kjenner jeg hele sirkuset, sier Kuupik Kleist, som er gift for andre gang og far til fem barn.

VALGSKREDET banet veien for en helt ny generasjon i grønlandsk politikk. Veteranen Kuupik Kleist blir den mest erfarne i regjeringen. Han er den eneste som tidligere har innehatt en statsrådpost. Blant IA-ministrene er fire unge kvinner nesten uten erfaring. Som noe unikt på Grønland nominerte IA like mange menn og kvinner, og utenom den svært populære partiformannen tok kvinnene halvparten av stemmene. Derfor får Kleist bare én mannlig IA'er som ministerkollega.

Kuupik Kleist legger ikke skjul på at IAs popularitet i høy grad skyldes velgernes protest mot Siumut. Noe av det første han gjorde var å gi sine ministre en grundig belæring om at de skal granske hvert bilag nøye. Han tåler ikke at denne regjeringen gjentar Siumut-ministrenes sløsing med Hjemmestyrets kredittkort og representasjonskonto.

- Vi har for Guds skyld annet å foreta oss.

Ideologisk er det stor forskjell på de to partiene i den nye regjeringskoalisjonen. Det legger ikke Kleist skjul på.

- Det er så mange andre problemer at de partimessige hensyn må komme i andre og tredje rekke. Vi må bli enige. Derfor blir noen av de mer sensitive emnene parkert i et hjørne. Vi har ikke politisk råd til å være for fine på det.

Den tidligere politiske lederen Hans Enoksen satte 2021 som det året hvor Grønland skulle løsrive seg fra Danmark og danne en egen republikk. Men også på det området er Kuupik Kleist pragmatisk.

- Personlig vil jeg gjerne en dag oppleve et selvstendig Grønland. Men jeg vil for mitt vedkommende ikke presse på for løsrivelse fra Danmark. Det kommer an på om det er et folkelig press og om vi er i stand til å forsørge oss selv.


Denne saken sto først på trykk i danske Weekendavisen. Den er oversatt og tilrettelagt for Magasinet på nett av Astrid Meland. Har du kommentarer eller innspill, kontakt oss på e-post.