(Dagbladet): I dag legger norske forskere fram rapporten Klima i Norge, som skal legge grunnlaget for klimatilpasning her til lands. Forskerne slår fast enda mer dramatiske klimakonsekvenser i løpet av dette århundret enn det som tidligere har vært spådd.

Se rapporten her.

Det vil bli varmere i alle landsdeler til alle årstider, og den årlige middeltemperaturen i Norge forventes å øke med 2,3 til 4,6 grader.

Størst temperaturøkning forventes i vinterhalvåret, og temperaturen øker mest i Nord-Norge. På  Finnmarksvidda kan vintertemperaturene øke med mellom fem og sju grader om vinteren.

— En økning i snittemperaturen på fire grader er ganske mye, sier klimaforsker Helge Drange ved Bjerknessenteret i Bergen.

Bjerknessenteret står bak den offentlige utredningen sammen med Meteorologisk institutt, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet og
NVE.

— Må bygges porter
Sjøisen i Arktis - ved årsminimum om høsten — har minket med cirka 30 prosent de siste 30 årene. Som følge av varmen vil nedsmeltingen fortsette, og i framtida vil havet stige. I løpet av hundre år kan det stige med så mye som 70 centimeter langs kysten av Sør- og Vestlandet, rundt 60 centimeter i Nord-Norge og cirka 40 centimeter innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden, skriver forskerne.

Dette er etter at landhevingen, som fortsatt foregår siden siste istid, er trukket fra.

— Hvis man ser 20 år fram i tid, er ikke dette problematisk, men lengre fram i tid, blir det en problemstilling som alle kystbyer- og tettsteder må forholde seg til. I Bergen må det trolig bygges en port i vågen og ved Puddefjorden, sier Drange.

De siste hundre år har det ikke vært målt noen netto havstigning i Norge.

Utskiftninger i faunaen
Det varme klimaet vil forlenge vekstsesongen her nord med to — tre måneder langs hele kystsonen og med en til to måneder ellers.
Det kan få positive konsekvenser for jordbruk og skogbruk, men bringer også med seg store utfordringer. Norske arter trenges nordover og bort og nye arter kommer til.

— Flåtten vil for eksempel få bedre levekår, sier Drange.

Mens vekstsesongen forlenges, forkortes snøsesongen tilsvarende.

— I lavlandet langs kysten vil snøen bli helt borte. Først vil snødybden øke i høyfjellet, på grunn av økt nedbør. Deretter avtar snømengden også der, sier seksjonsleder ved Meteorologisk institutt, Inger Hanssen-Bauer.

For det blir definitivt våtere også. I gjennomsnitt vil årsnedbøren øke med mellom 5 og 30 prosent mot slutten av århundret. Vinternedbøren kan øke med hele 40 prosent i deler av Øst-, Sør- og Vestlandet mot slutten av århundret, noe som vil føre med seg økt fare for flom og skred. Somrene kan derimot bli tørrere for Østlandets del.

— Tydeligere enn før
Klimamodeller er ofte beheftet med stor usikkerhet. Likevel er de norske forskerne bombastiske i konklusjonene i utredningen.

— Det stemmer. Vi har gått gjennom og samlet det som er av pålitelig informasjon og har brukt mange modeller. Nå tør vi være klarere
enn det vi har turt å være før, sier Hanssen-Bauer.

Ifølge forskerne vil framtiden forsterke trender som allerede tydelig kan ses. Temperaturøkningen har vært på cirka 0,3 grader og
nedbørøkningen på rundt tre prosent i Norge de siste tiårene.

- Det har skjedd store endringer i temperatur og nedbør i det siste. Noe av det er utvilsomt en del av den naturlige variasjonen, men ikke alt kan forklares på den måten, sier Inger Hanssen-Bauer.

I framtida forventer forskerne at menneskelig aktivitet vil bidra mer til klimaendringene. En ny rapport som skal være ferdig i 2010 vil ta for seg konsekvensene av de norske klimaendringene og belyse hvilke tiltak som må gjøres i de ulike sektorene for å tilpasse oss den nye virkeligheten.

Les mer i Dagbladet papir i dag.