Etter intense forhandlinger ble lovforslaget fredag kveld vedtatt med knapt flertall i Representantenes hus i Kongressen.

Ved hjelp av kvotehandel og store investeringer i fornybar energi skal USA innen 2020 redusere utslippene av klimagasser til 17 prosent under utslippsnivået i 2005. Innen 2050 skal utslippene reduseres med 83 prosent.

USAs president Barack Obama hadde på forhånd bedt de folkevalgte innstendig om å stemme for lovutkastet. Nå ber han Senatet om det samme.

- Min bønn til enhver senator, så vel som til enhver amerikaner, er denne: Vi kan ikke frykte framtida. Vi kan ikke være slaver av fortida, sier han.

Obama advarer folk mot å tro på den «misforståelse» at grønne investeringer på en eller annen måte skulle svekke den økonomiske veksten.

Den nye klimaloven vil skape millioner av nye, grønne arbeidsplasser, gjøre fornybar energi lønnsomt og bidra til å gjøre USA mindre avhengig av utenlandsk olje, hevder Obama.

Det han unnlater å nevne, mener motstanderne, er at loven samtidig vil ta knekken på millioner av gamle, forurensende arbeidsplasser, gjøre forurensende industri ulønnsom og bidra til økt skattepress.

- Denne loven vil ta livet av flere arbeidsplasser enn noen annen lov som er vedtatt før, sier John Boehner, Republikanernes leder i Representantenes hus, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Saken blir nå oversendt til Senatet, der det etter alt å dømme vil møte langt sterkere motstand enn i Representantenes hus.

Republikanerne i Senatet kan i utgangspunktet trenere saken i det uendelige ved å benytte seg av såkalt filibustertaktikk - det å tale så lenge at saken aldri kommer til vedtak. Skal dette unngås, må 60 av 100 senatorer støtte forslaget.

I Representantenes hus ble forslag vedtatt med et nødskrik med 219 mot 212 stemmer. Bare åtte republikanere stemte for lovforslaget, og hele 44 av Obamas egne partifeller i Demokratene stemte imot.

Et så knapt flertall tyder på at forslaget er dødsdømt i Senatet, mener senator James Inhofe, leder for Republikanerne i Senatets miljøkomité, ifølge AP.

Harry Reid, lederen for Demokratenes partigruppe i Senatet, har på sin side tro på at loven vil bli vedtatt i løpet av høsten.

Lovforslaget som nå er vedtatt i Representantenes hus, er ikke strengt nok til å innfri målet om å begrense temperaturstigningen til 2 grader, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Han er likevel positiv til vedtaket.

- Loven er et veldig stort og positivt skritt til forskjell fra den politikken George W. Bush sto for. Vedtaket er også viktig med tanke på toppmøtet om klima i København, sier Solheim til NTB.

Miljøministeren understreker at kvoteordninger og konkrete målsettinger nesten uavbrutt drøftes og endres, og at det viktige er at USA nå er på vei til å bli med i kampen mot store CO2-utslipp og klimaendringer.

Han betegner resultatet i Representantenes hus som «en god start», men understreker at president Barack Obama har en stor jobb foran seg for å få med seg et tilstrekkelig flertall i Senatet.

- Jeg håper og tror at Obama også får vedtaket igjennom i Senatet, men det vil neppe skje uten tautrekking, sier Solheim.

(NTB)