I MORGEN trekker amerikanske kampstyrker seg ut av irakiske byer.

Det skjer mens bombene smeller og dødstallene stiger dramatisk. Bare den siste uka er over 250 sivile drept i voldsaksjoner. Forrige onsdag mistet 78 mennesker livet, da Bagdads sjiamuslimske bydel ble rammet av det verste angrepet på 16 måneder.

Nå starter begynnelsen på det som skal være slutten på den amerikanske militære tilstedeværelsen i Irak.

Dette handler mer om flagging av politiske løfter enn reell militær nedtrapping, sier Henrik Thune, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

- Her er det vel så mye symbolikk som realiteter. Og realiteten er at Irak fortsatt er notorisk ustabilt, sier Thune.

HAN MENER vi lar oss narre dersom vi tror at USA virkelig planlegger å trekke seg ut av landet de invaderte i mars 2003.

- Obama sier dette er første skritt i en prosess som skal ende med at amerikanerne skal trekke seg helt ut og irakerne skal få styre landet sitt selv. Men da lar man seg lure. Obama og rådgiverne planlegger ikke å trekke seg helt ut. Ikke det hele tatt, sier han, og sammenlikner amerikanernes framtidsplaner i Irak med USAs fortsatt militære nærvær i Sør-Korea, 56 år etter Koreakrigen.

I dag står USA med 133 000 soldater i Irak. Det totale antallet soldater vil ikke synke under 128 000 før etter det irakiske parlamentsvalget i januar neste år.

Titusenvis av amerikanske kampstyrker har allerede i løpet av helga trukket seg ut av byene og blitt stasjonert i en håndfull militærbaser i Bagdad og utenfor urolige byer som Mosul og Kirkuk i det nordlige Irak. Disse styrkene vil bare komme irakerne til unnsetning dersom de ber om assistanse.

I LØPET AV september skal alle amerikanske militæroperasjoner opphøre, og innen utgangen av august neste år skal alle amerikanske kampstyrker være ute av Irak. Styrker som driver opplæring av den irakiske hæren og overvåkning med ubemannede fly vil fortsatt være der.

Før 2011 er omme skal det amerikanske militære nærværet være en saga blott. Det er avtalen USA motvillig har inngått med Iraks statsminister Nuri al-Maliki.

Thune, som har publisert en rekke forskningsartikler om Irak og blant annet skrevet bok om Saddam Husseins fall, tror vi ganske umiddelbart vil få vite hvordan det går med Irak når det amerikanske tilbaketrekkingstoget nå starter.

- Svaret vil vi få i løpet av de neste ukene. Da vil vi se om den irakiske hæren som amerikanerne bygget opp og regjeringen i Bagdad klarer å holde orden.

Thune mener Nuri al-Malikis sjiadominerte regjering står overfor to hovedutfordringer som er avgjørende for om Irak går inn i en fase med ny blodig borgerkrig eller endelig kommer på rett kjøl.

DEN ENE utfordringen er å få en varig løsning på borgerkrigen mellom den sjiaorienterte regjeringen og sunniorienterte militsgrupper.

Den «freden» som ble skapt etter den blodige perioden i 2006-2007 var det amerikanerne som betalte for - bokstavelig talt.

- For to år siden var Irak et ormebol av vold og ondskap. Det var 3500-5000 drepte hver måned og 150 angrep fra opprørsbevegelser hver dag. I mai måned i år var det 225 drepte og mellom 10 og 20 angrep daglig.

- DET AMERIKANERNE gjorde var at de rett og slett betalte mange av sunniopprørerne. På den måten klarte Bush å skape en intern maktbalanse. Men den politiske konflikten ble aldri løst, og det veldig mange frykter er at denne «frosne ustabiliteten» skal smelte når amerikanerne trekker seg ut.

Verken Obama eller Maliki har til nå klart å få de væpnede sunnigruppene inn i den politiske prosessen, og det kan komme til å koste dem dyrt.

- Det er ikke bygget en bro til det gamle Irak, det vil si Baath-partiet og sunniopprørerne. De står fortsatt på sidelinja, og har de siste ukene begynt å gjennomføre flere angrep.

DEN ANDRE store sikkerhetstrusselen er de dype riftene som eksisterer mellom ulike sjiapolitiske interesser og partier. Thune mener det er avgjørende for Maliki at han klarer å løse de interne konfliktene med sjiagrupper som føler seg marginalisert.

Det forestående parlamentsvalget gir Iraks sjiamuslimske statsminister en anledning til å rydde opp. Og alt tyder på at 59 år gamle Maliki allerede er i gang med en knallhard, systematisk kampanje mot sine motstandere.

«Maliki har vist at han er oppsatt på å kjempe innbitt og uten skrupler, på en måte som er hentet rett ut fra hånboka til Iraks tidligere diktator, Saddam Hussein», skriver avisa The Washington Post.

Politiske motstandere sier de blir arrestert og truet til å sverge lojalitet.

OG I SKYGGEN av den interne rivaliseringen lurer Iran, den sjiamuslimske storebroren som ønsker et sjiadominert Irak.

-  Det er umulig å forstå Irak og Obamas politikk i Irak uten å se dette i et større bilde. Og i dette bildet utgjør Iran en stor del. De styrer mye av det som skjer i Irak, sier Thune.

Han tegner et bilde av en irakisk statsminister som får seg en smekk over fingrene hver gang han går for langt i å strekke ut en hånd til sunnigrupperingene.

Økt voldsnivå og store tapstall er noe alle vet vil undergrave Malikis legitimitet.

- Derfor er jeg ikke overbevist om at al-Qaida står bak alle disse angrepene, slik USA gjerne vil ha det til, sier Nupi-forskeren, og sikter blant annet til angrepene mot den sjiamuslimske Sadr-bydelen i Bagdad.

- Angrepene skjer i bydeler som er gjennomkontrollert av sjiamilitser og det er vanskelig for al-Qaida å skulle gjennomføre dette. Vold brukes i et politisk spill av alle, og ofte er det enklest for alle parter å skylde på al-Qaida.

DET VERSTE som kan skje nå er at det igjen bryter ut full borgerkrig.

Men Thune tror ikke det vil skje. Dels fordi amerikanerne blir stående i konfliktområdene Bagdad, Kirkuk og Mosul, men dels også fordi han tviler på om viljen er tilstede for å starte en ny krig.

- Jeg tror ikke Irak faller tilbake til den type ekstrem borgerkrig som landet har vært i gjennom. Folk er veldig krigstrøtte, og i virkeligheten har sjiamilitser vunnet over sunnimilitser og gjort landet mye mer sekterisk delt.

Derimot er det fare for at Irak går inn i en langvarig mellomnivå konflikt med mange drepte i måneden og mange store bombeaksjoner som vi har sett den siste tiden.

- Det scenarioet tror jeg vil være ganske sannsynlig. Og Irak kommer ikke ut av det på lang tid.

I DETTE PERSPEKTIVET fikk George W. Bush på mange måter rett, mener Thune.

- Han ville ikke at amerikanerne skulle sette en dato for å tilbaketrekking. Obama var imot Bush. Nå planlegger Obama og rådgiverne hans å beholde 50 000 soldater i Irak. Det er grunnen til at amerikanerne ikke er så nervøse for situasjonen i landet som mange ville tro. Grunnen er at de ikke planlegger å forlate landet.

- USA er det kunstige limet og det eneste som kan holde et maltraktert Irak sammen, sier Nupi-forsker Henrik Thune.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.