Fikk seks år kortere straff enn aktors påstand.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
PÅ PLASS IGJEN: Det nykonserverte maleriet Skrik ble vist fram for offentligheten igjen i fjor sommer. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
Munch-ranet
• Én versjon av hvert av de to verdenskjente Munch-maleriene «Skrik» og «Madonna»
ble stjålet i et væpnet ran av Munch-museet på Tøyen i Oslo 22. august
2004.
• Bildene kom til rette 31. august 2006. Opplysninger om hvem som skal ha stått bak tyveriet og hvordan maleriene kom til rette, skal holdes hemmelig, har Høyesterett besluttet.
• Bjørn Hoen (41) er tre ganger kjent skyldig i å ha medvirket til ranet, sist i Borgarting lagmannsrett 25. september i fjor, da juryen kjente ham skyldig på alle punkter. Dommerne satte kjennelsen til side.
• Høyesteretts ankeutvalg uttalte 21. oktober i fjor at fagdommernes lovforståelse var feil og at juryens kjennelse om skyld feilaktig ble satt til side. Derfor måtte fagdommerne i lagmannsretten vurdere juryens kjennelse på nytt.
• Men 28. oktober 2008 ble resultatet det samme, men med dissens mellom de tre fagdommerne. Hoens sak er derfor oppe for lagmannsretten for ny behandling.
• Flere har uttalt at ranet ble bestilt av David Toska for å svekke etterforskningen av NOKAS-ranet et halvt år tidligere. Under denne rettsrunden har også Hoen referert et hemmelig brev som var feilsendt fra statsadvokaten som styrker denne påstanden. Toskas håndlanger, kjent som Skrue, skal ha levert tilbake bildene.
• To personer er hittil dømt for å ha utført ranet. Petter Tharaldsen (36) er dømt for å ha vært ranssjåfør og Stian Skjold (32) har tilstått å være en av de to ranerne som var inne i museet. Den tredje av ranerne er død. Flere er frikjent i saken.
Kilde: NTB
Bjørn Hoen (41) er i lagmannsretten dømt til to år og seks måneders fengsel for
medvirkning til ranet av bildene «Skrik» og «Madonna» i 2004.
Dette er tredje gang at saken har blitt behandlet i
lagmannsretten.
Aktor hadde på forhånd lagt ned en påstand om åtte og et halvt års fengsel i ankesaken, en påstand som var ett og et halvt år kortere enn den opprinnelige påstanden om ti års fengsel. Grunnen til at påstanden var kortere en forrige gang, er den lange tiden som er gått siden ranet og de mange rundene i rettsapparatet.
Påtalemyndigheten mener Hoen var en av de viktige personene i ranet som ble gjennomført 22. august 2004. Statsadvokat Geir Evanger har hevdet at 41-åringen var organisator og tilrettelegger, blant annet i forbindelse med kjøpet av ransbilen som ble brukt.
Selv har Hoen hele tiden nektet for å ha hatt en sentral rolle i ranet, og mannens forsvarer, advokat Morten Furuholmen, hadde lagt ned påstand om full frifinnelse for sin klient. Hoen har imidlertid vedgått å ha skaffet bilen som ble benyttet i ranet, men har hele tiden hevdet at han ikke var klar over hva den skulle benyttes til.
To ganger tidligere har juryen i Borgarting lagmannsrett kommet til at Bjørn Hoen var skyldig etter tiltalen om deltakelse i ranet. Den første gangen satte fagdommeren kjennelsen til side. Høyesterett mente imidlertid at denne avgjørelsen var feil. Derfor måtte dommerne i lagmannsretten vurdere juryens kjennelse på nytt.
Men 28. oktober 2008 ble resultatet det samme, med dissens mellom de tre fagdommerne. Hoens sak måtte derfor opp tilbehandling i lagmannsretten en tredje gang.
To personer er hittil dømt for å ha utført ranet. Petter Tharaldsen (36) er dømt for å ha vært ranssjåfør og Stian Skjold (32) har tilstått å være en av de to ranerne som var inne i museet. Den tredje av ranerne er død. Flere er frikjent i saken.
(NTB)
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen