MANGE KVINNER frykter at barbering fører til at mørkere og tykkere hår vokser ut på legger og overleppe.

Om denne myten var sann hadde vi hatt en måte å forhindre skallethet blant menn, skriver forfatterne Aaron E. Carroll og Rachel C. Vreeman.

De er begge leger og har nylig kommet ut med boka «Don't swallow your gum», som handler om myter, halvsannheter og løgner om kropp og helse.

Tittelen er en myte, der er ikke farlig å svelge tyggisen. Det er også bare tull at man skal drikke åtte glass vann om dagen og at en hundemunn er renere enn en menneskemunn.

CARROLL OG VREEMAN er begge professorer og barneleger og bruker mer enn 10 prosent av hjernen sin. Det gjør vi alle, forresten.

Myten om at bare en tiendedel under topplokket blir brukt er grundig tilbakevist. CT- og MR-undersøkelser viser at det ikke finnes noe område i hjernen som er totalt inaktivt. Og mye mer enn 10 prosent av hjernen er i travelt arbeid hele tiden. Det vet hjernekirurger, blant annet. De har aldri funnet dette enorme området som skal være inaktivt. Vi bruker 100 prosent av hjernen vår.

Det betyr også at å kjøpe seg alskens teknikker og program for å lære seg å bruke hele hjernen, er totalt hjernedødt. Om noen lurte.

Boka deres kan du forresten godt lese i skumringstimen. Som de skriver: Det er ikke noe klart, vitenskapelig bevis for at du skader synet ditt ved å lese i mørket. Det kan være vanskelig å se særlig mye mens det pågår, men så snart du skrur på lyset er øynene som før igjen.

EN SEIGLIVET MYTE som vi stadig blir fortalt er den om at man skal holde folk som har fått hjernerystelse våkne. Forestillingen er at de ellers kan falle i koma og dø.

Antakelig henger denne myten sammen med faren for blødning ved mer alvorlige hodeskader. Men hjernerystelser er svært vanlig og sjelden farlig. Forfatterne skriver at idrettsfolk kan returnere til til konkurransen 15-20 minutter etter en mild hjernerystelse.

Får du en hjernerystelse og legen sier du ikke trenger mer tilsyn eller medisinsk hjelp, er det altså bare å gå hjem og sove.

MENN TENKER PÅ SEX hvert sjuende sekund, det vet jo alle. Eller? Det er omtrent så mange ganger en person puster mens man er våken.

- Å tenke så mye på sex ville vært umulig å kombinere med å gjøre andre oppgaver. Å tenke på noe så ofte vil sannsynligvis gjøre deg gal, skriver forfatterne, som ikke er helt sikre på mytens opphav, men de mistenker Kinsey-rapporten, den store sexrapporten fra 1948 som har vært så viktig i ettertida, også når det gjelder mytedannelser.

Undersøkelser derfra er ofte blitt mistolket. Rapporten påsto nemlig ikke at menn tenker på sex så ofte.

Den største amerikanske undersøkelsen på området ble gjort i 1994, og der svarte 54 prosent av mennene at de tenker på sex hver dag eller flere ganger om dagen. 43 prosent rapporterte at de tenkte på sex noen ganger per måned eller uke.

For øvrig tenkte 19 prosent av kvinnene på sex hver dag eller flere ganger om dagen, 67 prosent noen ganger i måneden/uka.

Flere sexmyter behandles i boka. Blant annet den om at single har bedre sexliv.

Pøh. Ikke en gang det skal single få lov til å skryte av. 23 prosent av amerikanske single menn rapporterer at de ikke har hatt sex det siste året, bare en prosent av gifte menn sier det samme. 25 prosent av single menn rapporterer videre at de bare har hatt sex et fåtall ganger det siste året, 13 prosent av gifte menn svarer det samme.

43 prosent av de gifte mennene sier at de har hatt sex to eller tre ganger i uka, sammenlignet med bare 26 prosent av de single mennene. Tallene for kvinner er like. Bortsett fra at en høyere andel av de gifte kvinnene rapporterer at de alltid får orgasme (75 prosent), mens bare 62 prosent av de single svarer det samme.

DET FINNES MANGE MYTER knyttet til babyer, sykdom og oppdragelse. Her er de to barnelegene inne på sitt fagområde, og kan avvise den ene myten etter den andre.

Det er bare å slutte å sprute ned babyen med brystmelk i den tro at det skal kurere noe som helst. Melka skal inn i munnen og ned i magen, da fungerer den kjempebra.

En annen utbredt misforståelse er den om at barn som får tenner får feber. Leger tror det, og dermed foreldre og sykepleiere. Her har forfatterne selv gjort to undersøkelser for å finne ut om det stemmer. Det var ingen sammenheng mellom tenner som vokste frem og feber. 35 prosent av barna som fikk tenner hadde ingen symptomer i det hele tatt, men mange fikk problemer med uro, sikling, sutring også videre.

Noen av mytene forfatterne har avdekket har provosert både venner og familie. For eksempel den med at man kan drikke når man ammer.

Disse to barnelegene mener ikke det, og viser til studier der funnene er at babyer som får brystmelk med små menger alkohol spiser mindre, blir mer urolige og sover mindre. Eventuelle langtidseffekter vet vi imidlertid ikke særlig mye om foreløpig.

Der vet vi mer om det å ha ungen sovende i samme seng som deg selv. Hvert år dør babyer på grunn av samsoving, og tallet øker. Det dreier seg ofte om kvelning. Noen foreldre tror at å sove i samme seng kan motvirke krybbedød. Det er større fare for at barn dør når de deler seng med mor og far. På den annen side må dette veies opp mot fordeler ved å sove sammen, understreker barnelegene, for eksempel at mor får mer søvn, får gitt mat enklere, også videre.

Man skal jo ikke skjemme bort småbarna.

Men er det egentlig mulig? Nei, ikke før de er seks til åtte måneder, da først skjønner de at det er en sammenheng, og begynner å manipulere deg med å gråte.

EN ANNEN VERDEN FULL AV MYTER er slankeverdenen.

Aviser og ukeblader gjentar ofte at man skal drikke åtte glass vann om dagen, særlig om du skal holde vekta nede. Myten oppsto ifølge forfatterne i 1945 da en det amerikanske ernæringsrådet anbefalte at voksne skulle innta 2,5 liter vann om dagen, det meste via tilberedt mat. Mesteparten av væsken du trenger er altså i maten du spiser.

Det finnes ikke noe som helst vitenskapelig belegg for at det er sunt å drikke åtte glass vann om dagen.

Det samme gjelder spising på kveldstid. Det er ingen studier som tyder på at man blir tykkere om man spiser på kvelden, det hele kommer an på hvor mange kalorier du putter inn og hvor mange du forbrenner. Tidspunktet du spiser dem på betyr ikke noe.

DE TO LEGENES BUDSKAP er at det meste du får høre er galt, du kan ikke en gang kan stole på leger, de gir deg ofte helt feil råd:

- En av hemmelighetene innen medisinen er hvor lite av det vi leger driver med som faktisk har bevist effekt, skriver forfatterne.

Det er ikke nok penger eller tid til å forske på alt, så ofte når legen din forteller deg noe dreier det seg egentlig om hans beste gjetning.

Disse gjetningene sprer seg raskt, derfor tror mange fortsatt at man ikke skal vekke en som går i søvne, at vaksiner gir autisme og at gåstoler får barna opp å gå tidligere. Det er tvert om.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.