Vellykket nyspilling av godt verk.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Tittel
- Artist: Tord Gustavsen Ensemble
- Hvor: Kongsberg Jazzfestival, Kinoen
- Tilskuere: 450
KONGSBERG (Dagbladet): Tord Gustavsen Ensemble hentet en femmer på dagbladterningen etter urpremieren på bestillingsverket «Restar av lukke, bitar av tru» under Vossa Jazz i 2007.
I går kveld tok sekstetten - Gustavsen, tangenter; Kristin Asbjørnsen, sang; Cecilie Jørstad, resitasjon; Tore Brunborg, saksofoner; Mats Eilertsen, kontrabass; Jarle Vespestad, trommer - Gustavsens komposisjoner og Lars Amund Vaage og W. H. Audens tekster fram igjen, og svekket på ingen måte det gode inntrykket.
Om noe, virket bandet å ha fått materialet enda bedre under huden, og balanserte de mange sarte partiene helt ut mot kanten av sammenbruddet med mesterskap.
Det er en krevende øvelse å skape musikk med så mye iboende ro at effekten blir urovekkende, men det var akkurat i dette dynamiske spennet at ensemblet, både kollektivt og solistisk, skinte sterkest.
Gjennomgående gode prestasjoner i et melodimateriale som i sin enkelhet tidvis også ble ikledd mer utfordrende harmonisk drakt, gjorde det lett å nyte denne fortjenstfulle videreføringen av en annen jazzfestivals bestillingsverk. Videreføring, fordi en framføring av et verk med såvidt mye rom for improvisasjon aldri blir en repetisjon, fortjenstfull fordi gode bestillingsverk fortjener å bli hørt av flere enn premierepublikumet. Det handler om fornuftig ressursbruk, rett og slett.
I går kveld tok sekstetten - Gustavsen, tangenter; Kristin Asbjørnsen, sang; Cecilie Jørstad, resitasjon; Tore Brunborg, saksofoner; Mats Eilertsen, kontrabass; Jarle Vespestad, trommer - Gustavsens komposisjoner og Lars Amund Vaage og W. H. Audens tekster fram igjen, og svekket på ingen måte det gode inntrykket.
Om noe, virket bandet å ha fått materialet enda bedre under huden, og balanserte de mange sarte partiene helt ut mot kanten av sammenbruddet med mesterskap.
Det er en krevende øvelse å skape musikk med så mye iboende ro at effekten blir urovekkende, men det var akkurat i dette dynamiske spennet at ensemblet, både kollektivt og solistisk, skinte sterkest.
Gjennomgående gode prestasjoner i et melodimateriale som i sin enkelhet tidvis også ble ikledd mer utfordrende harmonisk drakt, gjorde det lett å nyte denne fortjenstfulle videreføringen av en annen jazzfestivals bestillingsverk. Videreføring, fordi en framføring av et verk med såvidt mye rom for improvisasjon aldri blir en repetisjon, fortjenstfull fordi gode bestillingsverk fortjener å bli hørt av flere enn premierepublikumet. Det handler om fornuftig ressursbruk, rett og slett.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen