(Dagbladet.no): Dagbladet kårer i sommer Norges beste krimbøker gjennom tidene.

Den sjalu detektiven og den upålitelige fortelleren John Torson er mannen som fører ordet i Aksel Sandemoses roman «Det svundne er en drøm» (1944). Romanen er gjennomsyret av villskap og sjalusi, hevntanker og begjær — samtidig som den inneholder minst ett mord.


To plan
Plottet har klare fellestrekk med den klassiske kriminalromanen. Men gjør disse trekkene at «Det svundne er en drøm» fortjener en plass i kriminalromanenes rekker? Modernistisk krim, lissom...

«Det svundne er en drøm» er fortellingen om norskamerikaneren John Torson som har slått seg opp i Statene. Handlingen starter like før krigen. Torson er hjemme i Norge på besøk. Etter at han er tilbake i Statene igjen, skriver han brev til sin ukjente sønn og forteller om hvordan tida i Norge ble preget av arbeidet med å oppklare et gammelt drap. Torsons bror fikk i sin tid fikk skylda for dette drapet. Disse brevene til sønnen er blitt til romanen «Det svundne er en drøm».

Den klassiske detektivromanen er bygd opp omkring to handlingsplan, et åpent og fremadskridende og et skjult, som griper tilbake i fortida. I den fremadskridende handlingen skjer det ikke så mye. Her går detektiven omkring og «prater, kikker og roter» mens han skiller «fotspor fra blodspor». Det er til det andre handlingsplanet, der morderens historie og motiv sakte rulles opp, at spenningen er knyttet. For Torson foregår avdekkingen av dette skjulte planet parallelt med en slags erkjennelsesprosess.


Skjulte krefter
I løpet av arbeidet med mordgåten fylles Torsons bevissthet av halvfortrengte forhold fra barndom og ungdom. Han bringes glimtvis til å se sitt liv på en ny måte. På et vis ser det ut til at denne erkjennelsesprosessen virker forstyrrende inn på arbeidet som detektiv. Torson kommer i stadig sterkere grad til å henge seg opp i feilsporene i stedet for sporene. Det er for å renske opp i dette virvaret og forsøke å komme til bunns i mordgåten at han skriver til sin sønn. Sier han...

Kriminalintrigen i «Det svundne er en drøm» har fellestrekk både med Stein Rivertons «Jernvognen» og med Agatha Christies «The Murder of Roger Ackroyd». Skildringen av en spaltet detektiv som bærer i seg irrasjonelle og destruktive krefter under den tilsynelatende rasjonelle overflaten, peker både tilbake til Edgar Allan Poes detektiv Chevalier Auguste Dupin og til Conan Doyles Sherlock Holmes. At romanen er en kriminalroman er likevel ikke innlysende. Ikke bare fordi tematikken hos Sandemose lodder dypere enn kriminalromanen vanligvis gjør, men også fordi forholdet mellom detektiv og morder er mer komplisert enn hos den gjengse krimforfatter.