Sandemoses «Det svundne er en drøm» er Norges 24. beste krimbok.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

Dagbladets krimkåring

23. avsløres i morgen

24. Aksel Sandemose «Det svundne er en drøm»

25. Anne Holt «Salige er de som tørster»


• I sommer kårer Dagbladet Norges 25 beste kriminalromaner.


• De første femten bøkene vil bli presentert over de første 15 dagene fra i dag. Deretter vil de ti beste bøkene bli omtalt over hver sin dobbeltside fram til vinneren blir offentliggjort på kåringens siste dag.


• Parallelt med offentliggjøringen av juryens liste kan Dagbladets lesere være med og kåre folkets favorittkrim på dagbladet.no.


• De elleve som har sittet I Dagbladets jury er litteraturansvarlig i Dagbladet, Fredrik Wandrup, Dagbladets krimanmeldere Terje Thorsen og Kurt Hanssen, professor emeritus i nordisk litteratur Willy Dahl, førsteamanuensis Cecilie Naper, oversetter Rune Larsstuvold, krimekspert Nils Nordberg, leder av krimavsnittet i NRK Radioteatret, Else Barratt-Due, redaktør i Gyldendal, Irene Engelstad, redaktør i Oktober forlag, Cis-Doris Andreassen og redaktør i Cappelen Damm, Mariann Fugelsø Nilssen.

(Dagbladet.no): Dagbladet kårer i sommer Norges beste krimbøker gjennom tidene.

Den sjalu detektiven og den upålitelige fortelleren John Torson er mannen som fører ordet i Aksel Sandemoses roman «Det svundne er en drøm» (1944). Romanen er gjennomsyret av villskap og sjalusi, hevntanker og begjær — samtidig som den inneholder minst ett mord.


To plan
Plottet har klare fellestrekk med den klassiske kriminalromanen. Men gjør disse trekkene at «Det svundne er en drøm» fortjener en plass i kriminalromanenes rekker? Modernistisk krim, lissom...

«Det svundne er en drøm» er fortellingen om norskamerikaneren John Torson som har slått seg opp i Statene. Handlingen starter like før krigen. Torson er hjemme i Norge på besøk. Etter at han er tilbake i Statene igjen, skriver han brev til sin ukjente sønn og forteller om hvordan tida i Norge ble preget av arbeidet med å oppklare et gammelt drap. Torsons bror fikk i sin tid fikk skylda for dette drapet. Disse brevene til sønnen er blitt til romanen «Det svundne er en drøm».

Den klassiske detektivromanen er bygd opp omkring to handlingsplan, et åpent og fremadskridende og et skjult, som griper tilbake i fortida. I den fremadskridende handlingen skjer det ikke så mye. Her går detektiven omkring og «prater, kikker og roter» mens han skiller «fotspor fra blodspor». Det er til det andre handlingsplanet, der morderens historie og motiv sakte rulles opp, at spenningen er knyttet. For Torson foregår avdekkingen av dette skjulte planet parallelt med en slags erkjennelsesprosess.


Skjulte krefter
I løpet av arbeidet med mordgåten fylles Torsons bevissthet av halvfortrengte forhold fra barndom og ungdom. Han bringes glimtvis til å se sitt liv på en ny måte. På et vis ser det ut til at denne erkjennelsesprosessen virker forstyrrende inn på arbeidet som detektiv. Torson kommer i stadig sterkere grad til å henge seg opp i feilsporene i stedet for sporene. Det er for å renske opp i dette virvaret og forsøke å komme til bunns i mordgåten at han skriver til sin sønn. Sier han...

Kriminalintrigen i «Det svundne er en drøm» har fellestrekk både med Stein Rivertons «Jernvognen» og med Agatha Christies «The Murder of Roger Ackroyd». Skildringen av en spaltet detektiv som bærer i seg irrasjonelle og destruktive krefter under den tilsynelatende rasjonelle overflaten, peker både tilbake til Edgar Allan Poes detektiv Chevalier Auguste Dupin og til Conan Doyles Sherlock Holmes. At romanen er en kriminalroman er likevel ikke innlysende. Ikke bare fordi tematikken hos Sandemose lodder dypere enn kriminalromanen vanligvis gjør, men også fordi forholdet mellom detektiv og morder er mer komplisert enn hos den gjengse krimforfatter.