PRESTER ER IKKE SPESIELT flinke til å leve etter de idealene de snakker om fra prekestolen.

I et amerikansk eksperiment ble et utvalg unge prester bedt om å forberede en preken om lignelsen om den barmhjertige samaritan.

De ble så bedt om å gå en kort strekning til en kirke like ved for å holde prekenen.

På veien dit hadde forskerne plassert ut en skuespiller kledd som en uteligger. Da presten kom forbi, utga han seg for å få et illebefinnende.

Selv om de nettopp hadde tenkt ut en preken om den barmhjertige samaritan, gikk over halvparten av prestene rett forbi den skadede mannen uten å hjelpe.

Og i et nytt eksperiment, der prestene i tillegg fikk beskjed om at de hadde dårlig tid og måtte skynde seg til kirka, unnlot hele 90 prosent av dem å stoppe for å sjekke om det gikk greit med uteliggeren.

DETTE ER ETT AV eksemplene psykologen Richard Wiseman tar opp i sin underholdende bok «Quirkology - The Curious Science of Everyday Lives».

Forfatteren har over tjue års erfaring med studier av livets underfundigheter og psykologien som ligger bak, og byr på en bred og morsom gjennomgang av snodig forskning gjennom åra.

«Quirkology» kommer av det engelske ordet quirk, som betyr en merkelig eller underlig vane.

Wiseman beskriver selv begrepet slik i boka:

- Her brukes vitenskapelige metoder til å studere de mer kuriøse sidene ved hverdagslivet. Denne tilnærmingen til psykologi har hatt et lite antall pionérer gjennom de siste hundre årene, men har aldri blitt formelt godkjent som en del av samfunnsvitenskapen.

DET KAN SÅ VÆRE, men det er ingen tvil om at mye av det forskerne på dette feltet har avdekket, er spennende stoff for oss alle.

Visste du for eksempel at 40 prosent av eiendomsmeglere innrømmer at hus som har «ulykkestallet» nummer 13 som adresse, er vanskelige å få solgt - og ofte må selges til en lavere pris enn tilsvarende hus med et annet husnummer?

Og det er faktisk flere trafikkulykker på fredag den 13 enn andre fredager, trolig fordi mange er ekstra nervøse i trafikken denne dagen.

Men hverdagspsykologi er ikke bare overtro.

Det er nok ubevisst, men forskningen viser at selv navnet ditt kan påvirke hvordan du lever.

Har du et uvanlig navn, har du større sjanse for å bli kjent og mektig, viser studier.

Men det er ulemper ved å ha et uvanlig navn også. Folk med uvanlige navn - og til og med de med negativt ladede initialer som DIE, PIG og BUM - blir oftere psykotiske og dør tidligere enn de med vanlige navn og positive initialer som ACE, HUG og JOY, viser forskning.

PASSENDE NOK HAR forfatter Wiseman foretatt en liten vitenskapelig studie av de mange forskningsresultatene.

Han ba et utvalg mennesker rangere hvilke konklusjoner fra boka folk syns er mest spennende.

Og her er de ti mest oppsiktsvekkende funnene fra historiens snurrige forskningsprosjekter:

1. Et flertall av oss vil heller ta på seg en genser som har vært sluppet ned i hundebæsj enn å ta på en ren genser som har tilhørt en massemorder.


I en serie eksperimenter i 1994 sjekket forskere ved University of Pennsylvania i hvilken grad folk tror på at eiendeler «bærer med seg» egenskapene til eierne.

Et utvalg testpersoner ble spurt om de kunne tenke seg å ta på seg en genser de fikk foran seg. Alle sa ja.

Så opplyste forskerne om at genseren hadde tilhørt en person som hadde blitt hiv-smittet gjennom blodoverføring. Den hiv-smittede hadde bare brukt den i en halvtime, og genseren var vasket etter det.

Nå ville et flertall av testpersonene helst ikke ta på seg genseren.

Videre forskning viste at overtroen sto sterkt blant folk, og det de var aller mest skeptiske til, var eiendeler som hadde tilhørt despotiske ledere og massemordere.

Et flertall av panelet ville heller ta på seg en skitten genser med hundebæsj på enn en ren genser som hadde tilhørt en massemorder.

2. Forskjellen mellom et ekte og et falskt smil, ligger rundt øynene.


Når en person smiler naturlig, rynker huden rundt øynene seg. Dette oppdaget en fransk forsker allerede på 1860-tallet, ved å sende strøm gjennom ansiktsmusklene til en frivillig forsøksperson.

I et ekte smil (t.v.) brukes musklene zygomaticus major, som går fra munnviken opp til øyet - og orbicularis oculi, som ligger rundt øyet og styrer øyelokkene våre.

Dette betyr at et ekte smil hever kinnene og rynker huden under øynene. Samtidig trekkes øyenbrynene ned, og øyelokkene lukker seg litt.

Mens et falskt smil (t.h.) av typen flyvertinner ofte bruker, bare involverer zygomaticus major, slik at munnvikene trekkes opp, mens øyepartiet er uforandret.

3. Den beste måten å avsløre en løgn på, er ikke å se på personen, men å høre nøye etter.


Forskningen viser at myten om at man kan se på noen om de lyver eller snakker sant - ved å se etter unnvikende blikk, om de vrir seg på stolen, klør seg i ansiktet og så videre - lever blant mange av oss.

Men dette er bare tull.

Flere studier viser at folk ikke er flinke til å avsløre løgnere. Man ville hatt bedre uttelling ved å kaste mynt og kron for å avgjøre om en person snakker sant, viste en av forfatter Wisemans egne studier.

Etter å ha observert både lystløgnere og vanlige folk, har flere forskere konkludert med at de som lyver i like liten grad ser bort og klør seg i ansiktet som de som snakker sant. Og løgnerne så folk rett i øynene like ofte som de sannferdige.

Hemmeligheten er derimot å lytte til det som blir sagt:

Løgnere snakker mindre, forteller færre detaljer og bruker ordet «jeg» mindre enn folk som snakker sant, viser forskningen.

4. De som er født om sommeren har mer flaks enn vinterbarn.


Temperaturen i tida etter fødselen gjør sommerbarn mer optimistiske og åpne for muligheter, viser studier.

En svensk forsker har slått fast at de som er født i sommermånedene er mer åpne for risiko enn vinterbarna, og dermed har de større sjanse til å ha hellet med seg.

Kanskje kan forklaringen være at de som blir født i en måned med kaldt klima klynger seg mer til foreldrene og ender opp med å bli mindre eventyrlystne.

En studie av 40 000 mennesker viste iallfall at de som er født mellom mars og august anser seg selv som heldige i markant større grad enn de som er født mellom september og februar.

Det samme mønsteret gjentok seg da det samme fenomenet ble undersøkt på den sørlige halvkule, hvor det er kaldt i juli og varmt i desember. Dette har altså med temperatur å gjøre, ikke måneden i seg selv eller (lykke)stjernenes posisjon på himmelen...

5. Ord med lyden «k» i seg er spesielt egnet til å få folk til å le.


Forfatter Wiseman har også vært med på å forske på humor, og sto bak jakten på verdens morsomste vits gjennom nettsiden LaughLab. 1,5 millioner stemmer kom inn, over 40 000 vitser ble sendt inn.

Her er forresten vinneren - verdens beste vits, eller den vitsen i verden som er så middels at den får flest til å le, alt etter hvordan du ser det:

«To jegere er ute i skogen når en av dem kollapser. Han puster ikke, og øynene er blanke. Kameraten ringer nødtelefonen:

- Vennen min er død! Hva skal jeg gjøre?!?

- Rolig nå, jeg skal hjelpe deg, sier operatøren.
- Først må vi forsikre oss om at han virkelig er død.

Det blir stille i telefonen, og operatøren hører et skudd.
Så kommer innringeren kommer tilbake på linja:

- OK, hva gjør jeg nå?»

Prosjektet viste tydelig at menn og kvinner, unge og gamle og folk fra ulike verdenshjørner ler av vidt forskjellige ting.

Men forskerne pekte på at anda er det morsomste dyret i engelskspråklige vitser, antakeligvis fordi både dyret og lyden den lager har lyden «k» i seg (duck og quack).

Forskerne tok for seg denne klassiske vitsen:

«There were two cows in a field. One said:"Moo." The other one said: "I was going to say that!"»

De byttet ut kyr og «mø» med tigre som sa «grrr», mus som sa «pip» og hunder som sa «voff». Men varianten som fikk flest til å le, var:

«There were two ducks in a pond. One said:"Quack." The other one said: "I was going to say that!"»

Interessant nok har profesjonelle komikere i mange år hevdet at «k»-lyden er mer komisk enn andre, og forskerne i LaughLab-prosjektet kom til samme konklusjon.

Det skyldes sannsynligvis at når vi uttaler et ord med lyden «k» i, gjør ansiktsbevegelsen det naturlig å smile. Og andre studier har vist at vi har lettere for å bli glade og le når vi allerede har et smil om munnen. «K»-lyden assosieres ubevisst med lykke.

6. Noen opplevelser som tolkes som at det er gjenferd i rommet, skyldes egentlig lavfrekvente lydbølger fra vind som blåser gjennom et åpent vindu.


I 1998 kom en amerikansk forsker fram til at lavfrekvente lydbølger fra gjennomtrekk eller forbipasserende trafikk kan skape vibrasjoner som påvirker øynene våre.

De samme bølgene kan få flammen til stearinlys til å bevege seg.

Effekten av disse fenomenene kan lett forveksles med at det er noen til stede i et tilsynelatende folketomt rom, og forskere som har bekreftet teorien i ulike forsøk mener disse lavfrekvente lydbølgene kan være med på å forklare mange påståtte observasjoner av gjenferd.

Interessant nok fant de samme forskerne ut at store orgelpiper skaper liknende lydbølger, noe som kan forklare hvorfor noen føler seg ekstra spirituelle når de går i kirka...

7. Kvinnelige sjåfører i store biler velger oftere enn andre å overse trafikkskilt, parkere på forbudte plasser og ta med flere varer enn tillatt gjennom ekspress-kassa i supermarkeder.


OK, dette punktet kaster nok bensin på bålet til mannssjåvinister som mener kvinnfolk ikke har noe i trafikken å gjøre.

Men faktum er at amerikanske forskere har kommet fram til at damer i store biler er de verste synderne mot lover og regler.

Forskerne observerte kunder i og utenfor 75 store supermarkeder, og kunne slå fast at 80 prosent av de som snek med seg flere varer enn tillatt gjennom ekspress-kassa var kvinner som kjørte store biler.

Også i trafikken var denne gruppen verstinger. Kvinner i store biler var de som oftest overså stoppskilt og vikeplikt (omkring 40 prosent var fra denne gruppen). Damene i bensinslukerne sto også for 35 prosent av alle ulovlige parkeringer på plasser reservert for handicappede og utrykningsbiler.

8. Maleriet «Mona Lisa» er så gåtefullt fordi Leonardo da Vinci malte det slik at smilet hennes virker mer tydelig når man ser på øynene hennes enn når man ser direkte på munnen.


Verdens mest kjente maleri har skapt debatt i mange år - noen mener Mona Lisa smiler et lurt smil, andre at hun ser trist ut.

I 2003 kom en professor i nevrovitenskap ved Harvard fram til at det gåtefulle smilet skyldes Da Vincis kløktige bruk av skygger.

De mørke skyggene som går fra munnvikene og oppover på kinnene til damen, lurer oss. Da Vinci har gjort Mona Lisas munn mørkere enn resten av ansiktet.

Dette gjør at smilet hennes ser forskjellig ut avhengig av om vi ser henne i øynene eller direkte på munnen. Utkanten av netthinna vår er nemlig bedre til å se detaljer i halvmørke enn midtdelen.

Og når vi ser Mona Lisa i øynene, framstår smilet som bredere og gladere enn når vi ser rett på munnen hennes med midten av netthinna.

9. Kvinner ville fått flere tilbakemeldinger på sine kontaktannonser hvis de lot en mann skrive annonsen for seg.


Det samme gjelder derimot ikke for annonser fra menn.

Et forskningsprosjekt slo fast at den perfekte kontaktannonse inneholder 70 prosent informasjon om deg selv og 30 prosent om hva du søker etter. Her er et vinnereksempel:

«Mann med god sans for humor, eventyrlysten, atletisk, liker å lage mat, komedier, film og kultur - søker sporty, morsom kvinne for en prat og muligens et romantisk forhold.»

Studien viste også at menn er flinke til å anslå hvordan kvinner vil reagere på ulike kontaktannonser. Kvinner var derimot ikke så gode, og hadde alt for stor tro på at mennene ville bli interessert enn det som faktisk var tilfelle.

Forskerne foreslo at dette kunne skyldes at kvinner overvurderte menns vektlegging av de fysiske attributtene. Studiene viste at menn på langt nær var så kroppsfikserte som kvinnene trodde.

Altså kan det være smart for kontaktsøkende jenter å få en mann til å skrive annonsen for seg neste gang de søker etter en make.

10. Personer som tenker på en professor, klarer å svare riktig på flere Trivial Pursuit-spørsmål enn de som tenker på en fotball-hooligan.


Mye er sagt om tankens kraft gjennom tidene, men et nederlandsk forskningsprosjekt i 1998 slo fast at det du tenker på, påvirker deg mer enn du tror.

Forskerne ba halvparten av testpersonene skrive ned noen få setninger som beskrev oppførselen, livsstilen og framtoningen til en typisk fotball-hooligan.

Den andre halvparten gjorde det sammen, men skrev om en universitetsprofessor.

Like etterpå fikk hver testperson omkring 40 spørsmål fra spørrespillet Trivial Pursuit, for eksempel «Hva er hovedstaden i Bangladesh?» og «Hvem var vertskap for fotball-VM i 1990?».

De som hadde tenkt på en hooligan i fem minutter, svarte riktig på 45 prosent av spørsmålene i gjennomsnitt, mens de som hadde tenkt på en professor var markant bedre, med 60 prosent riktige svar.

I en liknende studie viste amerikanske forskere halvparten av et testpanel ulike setninger som inneholdt ord som forbindes med alderdom - «rynker», «grå», «bingo» og «Florida», for eksempel.

Resten av panelet fikk lese setninger med ungdommelige ord.

Da panelet trodde eksperimentet var over og gikk hjem, tok forskerne tida på hvor lang tid testpersonene brukte på å bevege seg bortover en korridor på vei ut av bygget.

Og pussig nok brukte de som hadde lest «gamle» setninger markant lengre tid på å gå bortover gangen.

Ubevisst hadde disse tankeprosessene fått dem til å gå like sakte som eldre mennesker, konkluderte forskerne.



Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.