KRISTIANSAND (Dagbladet): Korn har fått mye av skylden for den betente merkelappen nu-metal. Det begynner å bli en stund siden sjangeren eller bandet selv har vært relevant. Det meste som har kommet i kjølvannet av «The Untouchables» har vert relativt forglemmelige saker. Men det er ikke dermed sagt at gjengen har blitt feterte og likegyldige rockere på sine eldre dager. Det så i alle fall ut som Jonathan Davis mente alvor da han hilste på Quart-publikummet sitt i går.

For anledningen ikledd kamuflasjekilt, kommanderer han troppene sine ut i krigen og gir seg ikke før han kan hente dem hjem med triumfflagget veievende. «I Did My Time» og «Coming Undone», med innlagtt «We Will Rock You»-segment, fester grepet, og så er parademarsjen i gang.

Trumfkort
Det sterkeste kortet er utvilsomt nykomlingen Ray Luzier på trommer, makan til trøkk er det lenge siden man har hørt i Odderøy-Amfiet. Hans tunge rytmer ligger som fjell under Fieldys buldrende basslinjer.

Når en perfekt avlevert «Here To Stay» drønner ut av høytalerne, skjønner folket at det kun er to ting å gjøre: kaste halvliteren i været og hoppe som besatt. Og de får ikke sjanse til å stoppe heller, når «Fake» sklir over i siste halvdel av Metallica-eposet «One» er det bare å gi seg ende over. Hadde Lars Ulrich vært til stede på Quart, hadde han kastet trommestikkene umiddelbart.

Full tenning
Til slutt må til og med de kjolekledde jentene på VIP-tribunen kaste seg med i dansen og vaktene får sitt svare strev med å holde stage-diverne unna scenen. Gromlåtene kommer som perler på en snor, «Freak on a Leash», «Blind», «Got the Life» og til slutt en insisterende versjon av Pink Floyds «Another Brick in the Wall».

Spillemessig har Korn neppe vært i bedre forfatning. For et band, for en lyd, rett og slett total overkjøring. Hvem skulle trodd det i 2009?