MANGE VIL KALLE DET ET MILITÆRKUPP når militæret pågriper presidenten, tar ham med seg til Costa Rica og Kongressen erstatter ham med en ny president.

Men i Honduras, der dette skjedde søndag, er ikke alle enige om hvordan man skal karakterisere det som har foregått den siste uka.

Presidenten Manuel «Mel» Zelaya ble styrtet etter at han presset på for å arrangere en folkeavstemning som kunne åpne for å forandre landets grunnlov slik at han kunne sitte lenger som president. Dette fikk han på forhånd sterk kritikk av fra landets høyesterett, militæret og Kongressen.

Gatene i de store byene i landet har i løpet av uka vært preget av demonstrasjoner både for og imot den styrtede presidenten.

De to 25 år gamle jentene Lillian Reina og Sarah Zepeda fra hovedstaden Tegucigalpa viser at det finnes vidt forskjellige meninger om situasjonen i landet.

- Dette er ikke et kupp. Jeg mener militæret ikke hadde andre muligheter enn å ta presidenten med seg til Costa Rica, og jeg støtter de skrittene som er tatt. Presidenten hadde ingen respekt for loven, sier Sarah.

- Jeg er bekymret. Folk repeterer det de hører på TV som papegøyer, de tenker ikke selvstendig, kommenterer Lillian.

BEGGE TO HAR DELTATT i demonstrasjoner de siste dagene. Sarah forteller på telefon til Dagbladet at hun og flere tusen andre har demonstrert til støtte for interimspresident Roberto Micheletti. Han tilhører det samme partiet som Zelaya, nemlig Det liberale partiet, som er et liberalt sentrumsparti med både en progressiv og konservativ fløy. Han ble innsatt av Kongressen da Zelaya ble fjernet fra makten. Kongressen

Sarah beskriver demonstrasjonene mot Zelaya som en manifestering av at honduranerne ikke respekterer at Zelaya har trukket politikken mot venstre, mens han har blitt stadig nærmere alliert med Venezuelas president Hugo Chavez. Demonstrasjonene får bred dekning i landets aviser.

- Jeg ble med på demonstrasjonen fordi jeg mener verden skal vite at vi er for demokrati. Vi vil ikke ha Chavez og hans ideologi. Jeg har aldri deltatt i noe slikt før, men jeg føler at vi nå står sterkere sammen enn tidligere, sier Sarah.

De siste meningsmålingene skal ha vist at bare 30 prosent var fornøyde med jobben Zelaya gjorde som president. Populariteten hans har falt spesielt blant den økonomiske eliten, som sterkt misliker Chavez-tilnærmingen.

- Jeg har vært bekymret for situasjonen i Honduras i flere måneder. President Zelaya har ikke tatt tak i problemer som H1N1-viruset, mye kriminalitet og den store streiken på universitetet her. Etter jordskjelv og flom har han ikke tatt ansvar. Ikke en eneste gang har han tatt et skikkelig standpunkt i disse sakene, mener Sarah, som jobber i privat sektor i Honduras.

Her i landet har blant annet den høyreorienterte Minerva-bloggeren Jan Arild Snoen stilt spørsmål ved om det virkelig er et militærkupp som har foregått.

«Dersom de militære styrker adlyder parlamentet og høyesterett og avsetter en president som setter seg ut over loven, er dette da et kupp? (...) Ja, det er riktig at militære styrker har fjernet president Zelaya og sendt ham i eksil. Men bakgrunnen for avsettelsen peker mot at det er hæren, og ikke president Zelaya som støtter rettstaten og demokratiet her», skriver Snoen.

FRA OFFISIELT HOLD i resten av verden er det imidlertid liten tvil når det gjelder å definere det som har foregått de siste dagene. De fleste internasjonale ledere, fra USAs president Barack Obama til Zelayas venstreorienterte allierte som Chavez i Venezuela, har fordømt kuppet i Honduras.

Også i Norge har en rekke polikere fra høyre til venstre fordømt hendelsene, og dessuten har UD gått ut med fordømmelse.

LILLIAN REINA (25) er blant dem som har deltatt i demonstrasjonstog for å få Zelaya tilbake til makten. Den første demonstrasjonen ble slått hardt ned på av politiet, og flere titalls Zelaya-tilhengere skal ha blitt arrestert i demonstrasjonene, ifølge Reuters.

25-åringen synes ikke Zelaya har vært noen perfekt president, og tror at han har begått lovbrudd mens han har sittet ved makten. Det rettferdiggjør likevel ikke det hun mener er et soleklart kupp.

- Man kan si at Zelaya ikke respekterer demokratiet, men det gjør ikke Micheletti heller. Zelaya ble valgt av folket, og bør sitte som president til hans periode er ferdig. Hvis han har gjort noe ulovlig, må man gjøre det riktig og stille ham for retten, sier hun på telefon til Dagbladet.

- Jeg føler at vi er blitt tatt tilbake til 1970-tallet nå, legger hun til.

Et annet sted i samme by tok flere tusen mennesker del i en demonstrasjon til støtte for kuppmakerne, mens 6.000 Zelaya-tilhengere marsjerte i hovedstaden Tegucigalpa.

Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) krevde onsdag at Zelaya gjeninnsettes innen 72 timer, og truer med å stenge landet ute dersom kravet ikke innfris. Zelaya har sagt at han vil vende tilbake til Honduras etter at fristen går ut på lørdag.

BENEDICTE BULL, førsteamanuensis og Latin-Amerikakjenner ved Universitetet i Oslo, mener det tydelig er begått feil på begge sider.

- Det er delte meninger om Zelaya. Han har hatt dalende støtte, og har tøyd en del spilleregler til det ytterste. Han har støtte i noen grupper, men har blitt kritisert for både politikken, styrestil og påstått korrupsjon. Men dette rettferdiggjør selvsagt ikke et militærkupp, sier hun til Dagbladet.

MOTSTANDEN MOT PRESIDENT ZELAYA, som har sittet siden 2005, spisset seg kraftig i tida før kuppet, særlig i forbindelse med hans innsats for å få utvidet presidentperioden med fire nye år. Han skulle etter planen gå av i 2010. En president kan bare sitte i en fireårsperioden i Honduras. Zelaya tok initiativet til en rådgivende folkeavstemning om planene sine om for å forsøke å forandre landets grunnlov.

Søndagens folkeavstemning skulle være en rådgivende avstemning før den virkelige i november. Folkeavstemningen skulle bestemme om det kunne kalles sammen en grunnlovgivende forsamling som skulle ta stilling til flere endringer i grunnloven,  blant dem muligheten til å sitte lenger som president.

Zelaya, som er en rik forretningsmann, vant en overraskende seier ved valget i 2005, da han ble oppfattet som liberal. Etter hvert har han beveget seg mot venstresiden politisk, og har også forsøkt å få til økonomiske avtaler og energisamarbeid med oljelandet Venezuela. Der har president Chavez nylig fått støtte fra en folkeavstemning til at han kan sitte som president på livstid, dersom han har støtte i befolkningen.

- Zelaya har ikke hatt noen veldig klar ideologisk retning, og har nok vært mer pragmatisk enn ideologisk. Men Chavez har nok vært en inspirasjon for forsøket på å kalle sammen til en grunnlovgivende forsamling. Han skal også ha sendt valgurner, sier Bull.

BÅDE HØYESTERETT, Kongressen og militæret i landet mente avstemningen var lovstridig. Rett før kuppet ga også presidenten ordre til forsvarssjef Romeo Vasquez om å hjelpe til med å avvikle folkeavstemningen. Det nektet Vasquez å gjøre, og Zelaya ga ordre om å avsette ham.

Deretter stemte Kongressen for å avsette Zelaya med en resolusjon som sa at Zelaya la opp til konfrontasjon og splittelse i landet. Det ble også lest opp et brev som angivelig skulle være Zelayas oppsigelsesbrev. Han nekter for at han har skrevet brevet.

Nå nekter interimspresidenten Roberto Micheletti, som ble innsatt av Kongressen, å bøye av for det internasjonale presset og gå av. Han har truet Zelaya med en arrestordre dersom han setter foten på honduransk jord, og sier den tidligere presidenten kan møte 18 anklager om blant annet brudd på landets grunnlov og organisert kriminalitet.

DEN VESTLIGE VERDEN nekter å anerkjenne den nye presidentens regjering som demokratisk. Men «Ja til demokrati, nei til diktatur» var et av slagordene til tilhengerne av den nye regjeringen da de marsjerte i gatene.

- Jeg synes det er tegn til at vi parallelt med økt representasjon og demokratiske fremskritt ser en uthuling av demokratibegrepet på mange fronter i Latin-Amerika. I flere land blir makten sentralisert, og vi ser manglende respekt for politiske og sosiale rettigheter og rettsorden. Rettssystemet er svakt, men de på toppen må likevel respektere det. I Honduras har begge sider vist manglende respekt for demokrati og rettsorden, sier Latin-Amerika-kjenneren Bull.

DE POLITISKE OG ØKONOMISKE konsekvensene av kuppet er allerede store.

Ifølge bloggen til Sveriges utenriksminister Carl Bildt har alle EU-landenes ambassadører forlatt landet. USA opphever alt militært
samarbeid med de honduranske væpnede styrkene, og både Verdensbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken har stanset alle lån til det gjeldstyngede landet. USA har allerede stoppet flere bistandsprosjekter midlertidig.

Hvis ikke ultimatumet fra OAS om å gjeninnsette Zelaya blir fulgt, kan Honduras bli det første landet som blir utstengt fra samarbeidsorganisasjonen siden Cuba ble utestengt i 1962.

Bull har tro på en multilateral løsning, men ser samtidig den andre muligheten: at Micheletti holder ut som president i et isolert land fram til valget i november. Hun mener situasjonen hardner til, og at det uansett utfall vil bli vanskelig for landet.

- Hvis landet blir utestengt fra OAS, faller det utenfor det gode politiske selskap. At Honduras blir stående igjen alene, ser jeg som uholdbart. Samtidig vil andre samarbeidsorganisasjoner kutte bånd. Honduras er avhengig av handel med USA og de andre latinamerikanske landene, og mye står på spill. Jeg tror det vil bli veldig vanskelig internt i begge tilfeller. Hvis Micheletti blir sittende, vil nok de økonomiske konsekvensene bli større. Men det vil bli vanskelig politisk for Zelaya å komme tilbake, sier Bull.

RAPPORTENE SOM KOMMER om hvordan folk forholder seg til situasjonen, peker i flere retninger. Lillian Reina beskriver situasjonen i hovedstaden Tegucigalpa som vanskelig.

- Situasjonen har vært spent denne uka. Når jeg kjører til bensinstasjonene, er det lange køer, sier hun.

Men hun er enda mer bekymret over at flere medier og TV-stasjoner som har uttrykt støtte for Zelaya, er blitt stengt.

- Ingen eier sannheten. Den er et sted midt i mellom det jeg mener, og det de andre mener. Men det er viktig å ha all informasjon, og jeg er bekymret for det som skjer nå.

Generalsekretæren i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), José Miguel Insulza gjør i ettermiddagdag et kort besøk i Honduras for å kreve at Zelaya gjeninnsettes.

For ikke å gi regimet legitimitet, har han kun planer om å møte representanter for nasjonalforsamlingen og rettsapparatet, ikke noen i det nye regimet, ifølge NTB.

I dag har imidlertid interimspresidenten myket opp linjen noe, blant annet ved å åpne for å flytte fram det planlagte valget i november i år. Men fremdeles advarer han Zelaya mot å komme tilbake, ifølge Reuters.

- For freden i landet vil jeg foretrekke at han ikke kommer tilbake. Jeg vil ikke at en dråpe blod skal spilles i dette landet.

Zelaya sier at han vil komme tilbake til landet i helga.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.