Norske uigurer raser mot kinesiske myndigheter.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
GATEKAMPER: Denne videoen viser bilder fra gårsdagens voldsomme opptøyer i regionhovedstaden Urumqi. Video: Reuters/SCANPIX
KVINNENE I GATENE: I dag er det uigur-kvinene som har tatt til gatene i protest mot kinesiske myndigheter. Foto: EPA/OLIVER WEIKEN/SCANPIX
VIL HELLER DØ: Leder for Den norske uigurkomiteen sier uigur-kvinnene demonstrerer åpent, fordi de heller vil dø enn å leve slik de gjør i dag. Foto: AFP/Peter PARKS/SCANPIX
MOBBEN: Rasende hankinesere utstyrt med kjepper i Urumqis gater i dag. Foto: AFP/Peter PARKS/SCANPIX
JAGES: En hankineser løper gjennom gatene med kølle. Foto: AFP/Peter PARKS/SCANPIX
Fakta om uigurene:
• Folketellingen fra 2000 viste at det bodde 8,6 millioner uigurer i Kina. De fleste av dem holder til i den nordvestlige regionen Xinjiang, og utgjør under halvparten av befolkningen der.
• De er av tyrkisk avstamning, snakker et eget språk og er muslimer.
• Siden uigurene ble innlemmet i Den kinesiske folkerepublikken har de følt seg utsatt for systematisk og hardhendt undertrykking, diskriminering og assimilering.
• Siden første halvdel av 90-tallet har separatistbevegelser stått bak sporadiske væpnende kamper i provinsen.
• Uigurene hevder kinesiske myndigheter har brukt krigen mot terror som en unnskyldning for å slå hardt ned på uigurers kamp for selvstendighet og kulturell identitet.
• Da USA innvaderte Afghanistan fant de uighurer i det Taliban-dominerte landet. Rundt 15 av disse ble sendt til fangeleiren på Guantanamo.
• Kina har, med støtte fra USA, ført opp separatistgruppen East Turkistan Islamic Movement på FNs liste over terrororganisasjoner.
(Dagbladet): Situasjonen i den nordvestlige regionen Xinjiang er i dag svært tilspisset, to dager etter det som trolig var de verste opptøyene i Kina siden massakren på Den himmelske freds plass.
Hundrevis av hankinesere har tatt til gatene, og ustyrt med slagvåpen, øks og køller sverger de hevn over hankineserne som ble angrepet av rasende uigurer under søndagens sammenstøt i regionhovedstaden Urumqi.
- Uigurer blir jaget i gatene og banket opp, sier Semet Abla, leder for Den norske uigurkomiteen, til Dagbladet.
Rapportene han har fått fra Xinjiang stemmer overens med meldingene fra nyhetsbyråene. Matboder drevet uigurer veltes som tilsvar på de hankinesiske butikkene som ble ramponert søndag.
Legger skylda på hverandre
Ifølge kinesiske myndigheter ble 156 drept og over 800 såret i søndagens sammenstøt i Urumqi.
Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua sier at så mange som 1434 er arrestert, mistenkt for å ha deltatt i det myndighetene mener var en aksjon planlagt av eksiluigurer.
Kineserne og uigurene, en muslimsk minoritetsbefolkning av tyrkisk avstamning, legger skylda på hverandre for at så mange ble skadd og drept under demonstrasjonen.
- Det var en fredelig demonstrasjon, det er jeg helt sikker på. Jeg snakket med en som deltok i demonstrasjonen om lag en halvtime etter at den hadde startet. Han fortalte meg at alt gikk fredelig for seg. Demonstrantene bar kinesiske flagg for å signalisere at dette var en fredelig demonstrasjon. Jeg hørte også slagord i bakgrunnen, sier norskuiguren Semet Abla.
- Tøys og propaganda
Abla sier at kort tid etter telefonsamtalen hadde kinesisk politi og paramilitære gått løs på demonstrantene med slag og spark, brukt tåregass og løsnet skudd. Massearrestasjoner ble iverksatt, også lik ble kastet inn i politibilene som kjørte bort, hevder uigurene.
Kinesiske myndigheter har ikke opplyst hvor mange av de 156 døde som er henholdsvis uigur eller tilhører majoritetsgruppen av hankinesere.
Derimot har statlig fjernsyn gang på gang vist bilder av sårede hankinesere: En mann som sitter såret på bakken mens han fossblør, to ungjenter som gir hverandre en trøstende klem mens blodet drypper nedover klærne deres, en hankineser som gjentatte ganger blir slått mens han ligger på bakken.
- Disse bildene er bare tøys og propaganda, sier en opprørt Abla.
- Hvorfor viser de ikke bilder av skadde og drepte uigurer, spør han.
- Men bildene viser jo hærværk og vold mot hankinesere?
- Demonstrantene fikk panikk og etter hvert ble de sinte. Da begynte de å kaste stein og søppel etter politiet, sier Abla.
Tallene spriker
I går ble telefon- og internettlinjer og nettsider som Facebook og Twitter ble helt eller delvis stengt. Det gjør det vanskeligere å få tilgang på etterrettelig informasjon.
Det offisielle tallet på døde har oversteget 150. Uigurene hevder derimot at det er over 600 drepte. Mens kinesiske myndigheter oppgir at det var mellom 1000 og 3000 som deltok i søndagens demonstrasjon, sier uigurene at tallet var langt høyere og at flere tusen er arrestert.
Det eneste kinserne og uigurene ser ut til å være enige om er at masseslagsmålet på Xuri leketøysfabrikk i den sørlige provinsen Guangdong var foranledningen til bråket i Xinjiang.
Bråket startet da en tidligere ansatt postet et innlegg på internett, der han hevdet at seks fabrikkarbeidere fra Xinjiang hadde voldtatt to hankinesiske jenter.
To uigurer ble drept og 118 såret i slagsmålet som oppsto, ifølge de offisielle tallene.
Uigurene hevder langt flere drept og har omtalt episoden som «planlagt etnisk rensning».
Økonomisk frustrasjon
- Hvem vet hva som kunne skjedd, dersom myndighetene hadde vært mer åpne. Det er først nå det er kommet fram at det er gjort arrestasjoner i forbindelse med saken, sier Marc Lanteigne, forsker på kinesisk utenrikspolitikk, som for tiden er ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
Ifølge nyhetsbyrået AFP er mannen som sto bak de falske voldtektsryktene arrestert, myndighetene har konkludert med at det aldri skjedde noen voldtekt og partisjefen i Guangdong-provinsen har møtt pårørende av de drepte.
Han mener konflikten mellom uigurer og hankinesere bunner i økonomisk frustrasjon, ikke en sivilisasjonskonflikt mellom en muslimsk minoritet og et hankinesisk flertall.
- Det underliggende problemet her er frustrasjon som følge av myndighetenes diskriminering. De siste årene har kinesiske myndigheter gjennomført et politisk program der hankinesere har flyttet til Xinjiang og der uigurene ikke har fått tatt del i den økonomiske veksten, sier Lanteigne til Dagbladet.

















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen