«Etter å ha holdt i denne boken en stund, føler man et intenst behov for å vaske hendene», var en anmelders reaksjon da Frank Tandberg romandebuterte med Nattens joker i 1995. Ingen overdrivelse akkurat. Å fjerne ubehaget lesningen av denne – og de to påfølgende - bøkene om Martin Lorentzen skaper, krever definitivt kraftvask, ikke Kleenex. Ikke for det, det er nok å grine av her, og til og med Martin kjenner på et tidspunkt «sløret gli ned over øynene» og presser fram en tåre fra «innerst i hjernen».

Dop og penger
Nattens joker, Løgnernes paradis (1998) og Siste tog øst (2001) handler alle om et skittent, gement og grimt univers, der menneskets og samfunnets nattsider skildres med motbydelig presisjon. Nattens joker ble utgitt under J.F. Johnson Tandberg, og var den første boken om Martin Lorentzen. Vi befinner oss i Københavns underverden, og for Martin er veien kort fra DJ via gigolo til narkolanger. Det essensielle i tilværelsen blir fort den evige jakten etter dop og penger, og ikke minst komplikasjonene det medfører. Som Martin oppsummerer det: «Alle svek før eller siden. Han kunne bare stole på seg selv, og vente på sviket. Drømmene hadde rent bort. Likene var tilbake».

Høy voldsfaktor
At Nattens joker er skrevet av noen med inngående kjenneskap til et hardt miljø er åpenbart, og forfatterens forhistorie som straffedømt er velkjent. Mange har trukket sammenligninger til Arthur Omre både i forhold til bakgrunn og stil. Til det siste er å si at voldsfaktoren er betraktelig høyere hos Tandberg. De verste scenene i Nattens joker minner mest om det beste innen moderne ultravoldsfilm; hinsides i innhold, men underspilt i utførelse. Tandbergs språk er knapt, finslipt og distinkt. Dette har han til felles med Omre, og begge skildrer dessuten mennesker på kant med samfunnet. Tandbergs univers er befolket av mennesker med svakheter, men uten skrupler.

Men er dette krim da? Nattens joker er en forbryterroman – en unik og særegen forbryterroman i norsk sammenheng. Det oppsiktsvekkende innholdet tatt i betraktning, det er den litterære uttrykksformen som imponerer mest. Dette er uhyre talentfullt gjort. Og som Dagbladets anmelder kommenterte det ved utgivelsen: Nattens joker er et «fengslende og kjærkomment tilskudd til dagens kvelende nymoralistiske doktor Dyregod-litteratur.»