Ingvar Ambjørnsen hadde skrevet fire bøker på fire år da han debuterte som kriminalforfatter med «Stalins øyne» i 1985. Som et bevisst brudd med den klisjéaktige, hardkokte detektiven som på egen hånd rydder opp i tilværelsens bakgater, skapte han «Darling Detektivbyrå» drevet av den forsofne duoen Ronny og Laila Olsen med «krise-bitter» i arkivskapet.

På skyggesiden
En trøstesløs dag med slaps, regn og en utro vestkantfrue – leser Ronny i Dagbladet at Bernhard, den gamle kompisen Bernhard Lindqvist, er fisket opp av Elben. Dermed går teppet opp for dramatiske sceneskift mellom Oslo øst og Hamburg havn – og en serie sørgelige skikkelser med tapte spor fra andre verdenskrig.

Ingvar Ambjørnsens styrke som kriminalforfatter er inngående og troverdige skildringer av livets skyggeside. Han har ikke bare inngående kunnskap om det som i offentlige utredninger kalles rusmiljøene; han skriver med forstand om forhutlede mennesker som har inngått skjebnesvangre allianser med sprøytespiss og flaskefôr.

Skildringene av alkoholismens ansikt på institusjoner som «Rusa», «Døra» og «Krohgen» er skapt av et medmenneske. Og 80-tallets interiører fra Krølle Kro og Casino er minutiøse. Også i Hamburg, selvsagt, er Ingvar Ambjørnsen på hjemmebane. Han har utvilsomt bodd på hotell Bremer Hof, der også Laila tar inn når hamburgske abstinentdemoner eller tysk sikkerhetspoliti er i hælene.

Ingvar Ambjørnsens debut som kriminalforfatter avslører en svakhet, som han selv medga i et intervju med Tone Myklebost i Aftenposten: «Stalins øyne» ble skrevet «på rekordtid». Han er heller ingen språkkunstner som sitter og vrir seg i ti minutter på grunn av en setning han ikke får til. Et eksempel i så måte må være at førstebetjent Carl Stertz ble «irritabel, uten at han helt kunne sette fingeren på grunnen.» En forlegger som trekker opp flaska i stedet for korken er heller ikke tillitvekkende.

Folkets kvinne
Til gjengjeld snakker «Frau Olsen» flytende tysk, uten at vi får vite noe hennes utdannelse, bortsett fra et AOF-kurs om «Fascismen og vi». Desto mer troverdig framstilt er drikkemønsteret med overstadige fyllekuler, dundrende tømmermenn og nerver lik flagrende filler i iskald novembersno.

Litteraturhistorisk er ekteparet Ronny og Laila Olsen i slekt med Nick og Nora Charles fra romanen «The Thin Man» av Dashiell Hammett, skaperen av mellomkrigsårenes arketyp, hardkokte detektiv Sam Spade – som Ingvar Ambjørnsen ville bryte med. Men i motsetning til sosietetskvinnen Nora, er Laila i «Darling Detektivbyrå» avgjort en kvinne av folket – og for folket.