Den allsidige forfatteren Fredrik Skagen, best kjent for sin serie om antihelten Morten Martens, sier at han regner «Nattsug» som sin best bok. Med rette. Thrilleren ble belønnet med Glassnøkkelen for beste nordiske kriminalroman i utgivelsesåret 1995, og har jevnlig dukket opp flere krimkåringer. Språket er effektivt i lange sekvenser med dramatiske dialoger.

En ytterligere attributt til «Nattsug» er den sveitsiske filmversjonen «Im sog der Nacht» som hadde verdenspremiere i Saarbrücken sist vinter. Også det med rette: Forbryterfortellingen «Nattsug» er som en litterær variant av kultfilmen «Thelma & Louise». Handlingen begynner fandenivoldsk og overstadig småmuntert med et kjærestepar og en selvmordskandidat på heisatur etter et kjapt lite brekk, et bankran i filialen på Heimdal.

Skjebnespiral
Men en nagende tvil vokser hos Roger, selvmordskandidaten: Røpet de seg da Frank, eldstemann og anfører, i et kaotisk øyeblikk bjeffet «Hent Lisa!» i påhør av banksjefens datter? Den lille forsnakkelsen blir begynnelsen på en skjebnespiral der det ene feiltrinnet ubønnhørlig leder til det neste. På side 61 er Frank, Roger og Lisa mordere.

Med den odde Morten Martens, typografen og falskmyntneren fra Trondheim som drømmer om et liv i luksus med falske pundsedler i London, har Fredrik Skagen vist sin skikkelsesskapende evne. Skagen skriver ut levende mennesker.

I «Nattsug» blir vi lenge på parti med den inntrykksømme, nederlagsdømte Roger; vi håper det skal gå bra i det kjærlighetsløse livet han er tildelt med ublid barndom og vanskelig oppvekst. Et par millioner fra eller til for banksjefen i Heimdal, hva spiller vel det for rolle?

Det skjøre skillet
Men i likhet med kjæresteparet Frank og Lisa skifter Roger karakter underveis; det vil si: Forfatteren utdyper det destruktive i menneskenaturen, Skagen klargjør den tynne hinnen som skiller humanitet og bestialitet. Helst skulle boka hete «Dragning mot død», men den tittelen var opptatt, har forfatteren fortalt til Aftenposten.

Vi aner nok hvordan odysseen må ende, men Fredrik Skagen kan håndverket. Han dreier spiralen, han driver handlingen farm gjennom fem rystende døgn i et vinterlig landskap der snødrevet og vindkastene ute blir et sjeldent godt bilde på de motstridende følelsene av håp og avmakt som raser inne i tre unge, uferdige mennesker på flukt mot undergangen.