Både russerne, balterne og polakkene bruker historien som en karusell nå. De hopper inn på de tidspunkt av fortiden som passer deres formål. Nå står striden om Stalins ansvar for at Hitler tok sjansen på å starte andre verdenskrig i 1939. Begge parter bruker historiens dialektikk som en barnerangle ut fra prinsippet "Det som ikke bør være — er ikke!"
 
7. oktober 1989 sa Vitalij Korotysj som var den fremste bærer av glasnost i russisk presse dette i TV-programmet "Dobrò pozhalovatsj" eller "Velkommen" på NRK:  "Vi russere må svare for Ribbentropp-Molotovpakten til siste mann, akkurat som dere nordmenn må svare for den siste viking!"
 
Polen sluttet seg til Hitlers forsøk allerede i 1938 på å rive Tsjekkoslovakia i stykker.  Per 1936 hadde alle østeuropeiske land unntatt Tsjekkoslovakia, antisemittisk lovgivning, et viktig kriterium for fascistoide holdninger! Og i den nye, britiske boken "Munich" om "Skammens forlik" i München mellom Hitler, Chamberlain, Daladier og Mussolini minnes vi på side 315, at Hitler oppfordret Polen til å fremme sine egne krav på tsjekkisk territorium. Og Polen fulgte opp, mobiliserte og utstasjonerte tropper på grensen — mot Tsjekkoslovakia i 1938. Det er et lite ærerikt poeng som også hører med i forspillet til andre verdenskrig.  
 
"Munich" baserer se på britiske arkiver som nå er åpnet. Uhyggelig mange flere enn Statsminister Neville Chamberlain i britiske regjeringskretser ment oppriktig at Hitler var en mann å stole på.  Slik bekrefter dette nye, britiske verket mye av det Stalins Londonambassadør Ivan Majskij i sin tid påsto i boken "Hvem hjalp Hitler".
 
Litauere mener, at hvis Stalin ikke hadde levert olje til Hitler, ville ikke Tyskland rukket frem til Königsberg engang med sin blitzkrieg i 1939. Men det er meget gammelt nytt at Stalin feilvurderte hvor tidlig Hitler ville aksjonere. Imidlertid var det ikke uten betydning at Münchenforliket og militærforhandlingene med Frankrike og Storbritannia sommeren 1939 skapte en frykt for at disse ville lede tysk agressjon mot USSR. Det nye britiske verket gir økt sannsynlighet i realismen for den frykten. Selv 8 timer etter at Kiev ble bombet 22. Juni 1941, nektet Stalin å tro at andre verdenskrig var kommet til USSR.
 
Så til ånden i dagens debatt: Mennesker som har vært undertrykt lenge, blir verken analytiske eller tolerante.  De blir derimot meget sinte og aggressive. Både i den tidligere Sovjetunionen og i det gamle Øst-Europa er skapene proppfulle av historiske skjeletter.  Og nå kaster de alle sammen hodeskallene på hverandre i et vilt, ukyndig og revansjistisk oppgjør om fortiden.  I år er det 20 år siden Berlinmuren falt og nå i juli for tyve år siden oppløste Mikhail Gorbatsjov de facto  Warszawa-pakten. Hvordan alle i det gamle Østeuropa klarte å bruke sin frihet siden, er tema for min nye bok som CappelenDamm gir ut i anledning 20-årsjubileet for Berlinmurens fall. Men den frihet folk den gang fikk, ligger fortsatt i slagskyggen av det rødbrune mareritt som særlig Østeuropa og USSR opplevde i det 20.århundre.  Selv Stalins fange Menachem Begin mente imidlertid, at nazismen var verre enn Stalinismen, og skrev det i sine memoarer "Hvite netter". Jeg minner om facit av krigen:  Sovjetunionen mistet bare under slaget ved Stalingrad èn million mann i n1942/43.  USA mistet "bare" 400 000 soldater under hele andre verdenskrig. Totalt mistet USSR mellom 25 og 30 millioner innbyggere på grunn av nazismen.  Bare Jugoslavia er russernes likemenn i slike blodsofre.   Slike tall avgjør for meg hvordan historien om årene 1938-1945 skal veies."