- JEG HADDE BARE VÆRT KJÆRESTE med min muslimske mann i noen få uker da noen spurte meg: Hva om dere får barn, og det er en gutt - må han omskjæres da?

Slik starter boka til den danske juristen og journalisten Bente Dalsbæk.

Hun er gift med den kjente, danske politikeren Naser Khader, og nå har hun gitt ut en debattboka «Med eller uten skræl» om et tema som er mer omdiskutert i Danmark enn i Norge, nemlig omskjæring av gutter.

- Jeg er overbevist om at forhuden må bli hvor den er. Det var mitt utgangspunkt. Her står det mye på spill for mange mennesker. Men jeg har også funnet ut at for mange mennesker er det bare noe man gjør av vane og tradisjon, uten den helt store refleksjonen, sier Dalsbæk til Dagbladet.no.

I boka intervjuer Dalsbæk, som humoristisk kaller seg for «forhuds-fundamentalist», blant annet en overrabbiner som utfører omskjæring, en imam, en sekulær jøde som fikk sin sønn omskåret, en politiker som argumenterer for omskjæring, en dansk-pakistansk forfatter som endret mening og en lege som er motstander av praksisen.

PLASS TIL Å FREMFØRE argumentene i sin helhet uten den sedvanlige, hissige debatt var det sentrale med boka.

Hun har skrevet den for å undersøke hvilke følelser og tradisjoner som ligger bak valget om å la gutter bli omskåret. Dalsbæk selv mener det bør innføres 18-årsgrense for mannlig omskjæring, men innrømmer at argumentene imot også har rørt henne.

- Det var viktig for meg at leserne skulle se argumentene for, så bla om til neste kapittel, se motsatte meninger, og deretter reflektere over hvor de selv sto. Det gjorde jeg selv da jeg gjennomførte intervjuene, og noen ganger måtte jeg spørre meg selv hvor viktig dette egentlig er for meg. Men jeg mener fortsatt barn skal få velge selv, sier Dalsbæk.

Flere har tatt til orde for forbud i Danmark, men omskjæring av gutter er fremdeles tillatt, som i de fleste andre land i verden.

I flere land, som USA og Storbritannia, finnes det organisasjoner som jobber mot mannlig omskjæring. Det er dessuten oppstått grupper som jobber for å få forhuden tilbake. Det finnes det ulike metoder for, avhengig av hvilken type omskjæring som er utført.

ETTER EN KORT diskusjon fikk Bente Dalsbæk det som hun ville da paret fikk en sønn. Ekteparet var enige om at han ikke skulle omskjæres. Hun legger ikke skjul på medlemmer i svigerfamilien ble svært opprørt over avgjørelsen.

- De følte vel, akkurat som man godt selv kan føle sin kultur truet, hvis nære familiemedlemmer begynner å droppe tradisjonene. Fordi vi ofte definerer vår kultur utfra de tradisjonene vi har. Men slik er det jo ikke, synes jeg. Kultur er mye annet enn tradisjoner, kultur er også noe som forandres og bør forandres ettersom vi selv forandres, sier Dalbæk.

- Det sitter jo en hel identitet i pikken, sier jornalisten Martin Krasnik i boka, han støtter omskjæring.

- For meg var det like naturlig som å klippe av navlestrengen. Jeg føler det er en naturlig del av min kultur, oppvekst og religion, sier Maher Abu-Khader, i boka. Han har fire sønner som er omskåret.

- Jeg husker fortsatt skrikene hans. Det var forferdelig! Blodet sprutet og han sprang flere dager rundt med et gassbind som ble rødt av blod, sier Pari Khadem om brorens omskjæring. Hun har selv en sønn som er omskåret. Den neste ble ikke det. Moren forandret syn, og synes nå omskjæring ikke har noe poeng lenger.

Ulla Jepsen og mannen fikk sønnen omskåret. Også hun beskriver det som traumatisk:

- Legen la ham opp på bordet og ba meg holde fast den lille overkroppen slik at han lå helt stille. Etterpå fikk han mannen min til å holde bena hans ustrakte - og holde godt fast - så han ikke skulle skjære feil om det skulle komme en plutselig bevegelse. I det øyeblikket følte jeg meg helt vilt dårlig, og da han satte kniven i brøt jeg ut «Gud, hva er det egentlig vi gjør?». «Ja, det ville jeg ha spurt meg selv om også om jeg var dere,» svarte legen tørt. «Det er jo derfor jeg har plassert mannen din her nede, slik at han kan se hva det egentlig er dere gjør». Da var jeg nær ved å kaste opp. Da legen begynte å sy var det mannen min som var nær ved å besvime. Da vi  kom hjem og jeg tok av bleien var tissemannen helt blå, det stakk ekle tråder ute av den og det piplet ut blod.

Bente Dalsbæk synes det er relevant å sammenligne omskjæring med tatovering, som det er 18-årsgrense for i Danmark.

- Om man går til en tatovør med sønnen sin for å få et kors tatovert på hans hånd vil man få nei. Men å skjære i tissemannen, det får man lov til. Jeg tenker at guttene skal bestemme over sin egen kropp. Foreldrenes mandat til å bestemme over sine barn er ikke ubegrenset, sier forfatteren.

OVERRABBINER BENT LEXNER er det jødiske samfunnets religiøse overhode i Danmark. Siden 1976 har han foretatt omskjæring av guttebabyer, tidligere også muslimske guttebabyer som bodde i palestinske flyktningeleire.

Han forteller i boka hvordan han bruker 10 - 15 sekunder på en omskjæring, med bedøvelseskrem og klemmer. Lexner mener hele forhuden skal fjernes, tradisjoner med prikking eller snitting som blant annet har oppstått i USA, stiller han seg tvilende til. Etter at ritualet er utført, graver han forhudsstumpene ned på et begravelsessted. Alt som tilhører et menneske skal i jorda.

Men hvorfor gjør han dette?

- Omskjæring er i dag en kulturell markør. En person kan godt forlate den tradisjonelle jødedommen, men han er stadig jøde. Det å forlate jødedommen som sådan er et meget stort skritt for en jøde. Og i den forbindelsen er det neste store skrittet at man ikke lar barna sine bli omskåret. Det er det ytterste, og for mange det siste man slipper, sier rabbineren.

- Omskjæringen må opprettholdes slik den alltid har vært. Jeg mener at hvis noe betraktes som guddommelig kan det ikke bare endres. Er det noe lovmessig som menneskene står bak er det naturlig å endre loven etter en tid. Hvis man først åpner for en «modernisering av ritualet» forsvinner det, sier rabbineren, som mener et forbud vil føre til at den jødiske menigheten i landet vil forsvinne.

MARTIN KRASNIK ER IKKE TROENDE, tvert om sterkt antireligiøs med jødisk bakgrunn. Da han fikk sønnen David med sin danske kjæreste Iben, gjorde han alle overveielser. Sønnen ble omskåret, til venners forskrekkelse.

- Jeg har forsøkt å forklare det på alle mulige måter, men til slutt ender man opp et sted hvor forklaringene opphører, hvor man ikke kan uttrykke det rasjonelt mer. Saken er jo at det ikke finnes noen rasjonell forklaring, sier journalisten i boka.

Krasnik fikk ikke sønnen sin omskåret på grunn av pakten med Gud og Abraham, han synes i det hele tatt ikke den jødiske Gud er særlig sympatisk, og har ingenting godt å si om omskjæringshistorien i Bibelen. Men likevel:

- Omskjæringen binder det hele sammen. Det at man har en felles religiøs bakgrunn, en felles kultur og et folkeslag med en felles historie, sier Krasnik, som sier han ville ha følt det som et forræderi mot tidligere slekter om han ikke gjorde det.

Motstanden mot omskjæring i Danmark mener han beror på en manglende erkjennelse av at kultur, vaner og tradisjoner styrer både minoriteter og majoritetsbefolkningen.

- I flertallskulturens navn gjør vi massevis av ting for barna våre som andre kulturer finner moralsk støtende, sier Krasnik, som nevner eldreomsorg og barnehage.

For sønnen Davids del går det hele fint, mener faren. Å være omskåret er bare noe han er:

- Som alt annet som også bare er her: Chanuka, pesach, merkelige historier fra Russland, Israel, usyret brød og gefilte fisch med pepperrot i rødbeter.

BIBELENS ABRAHAM ER ANSETT SOM EN RETTFERDIG mann også i islam, hvor han er den første av alle profeter og kalles Ibrahim. Hans omskjæringskrav ses på som noe som skal etterfølges, og i hadithene, overleveringene etter profeten Mohammed, anbefales omskjæring av profeten selv.

Imam Khalil Jaffar Mushib bidrar i boka med en teologisk forståelse av rituell omskjæring. Han forteller om «de fem naturlige handlinger» innenfor islam, hvor omskjæring er en av dem. (De andre fire er klipping/barbering av kjønnshår, armhulehår, overskjegg og negleklipping.) Som regel skal omskjæringen utføres før gutten når puberteten, aller helst innen de 40 første levedagene.

- Det er blant annet for å kontrollere lystene og driftene at man skal la seg omskjære, sier profeten Mohammed. Omskjæring er derfor med på å fullende det Allah har skapt, sier imamen.

Men ingen tvinges til omskjæring, for eksempel eldre konvertitter:

- Man kan være en god muslim uten å være omskåret hvis årsaken er helsemessig, sier imamen, som også lister opp mange helsemessige fordeler ved å være omskåret.

På dommedag oppstår mennesket ifølge imamen faktisk med forhud. Årsaken er at alt det negative som omskjæringen skal beskytte mot nå er borte.

Også imamen argumenterer sterkt imot noe forbud om omskjæring eller utsettelse til guttene er eldre.

SYKEPLEIER OG FOLKETINGSMEDLEM Özlem Cekic (Sosialistisk folkeparti) er kurder og muslim. Hun vil omskjære guttene sine, og begrunner det religiøst, med helse, tradisjon og en bekreftelse av røttene.

- Dåpsritualet betyr mye for noen, slik har jeg det med omskjæring av gutter. Jeg føler at det ville ha manglet noe om jeg ikke fikk mine sønner omskåret. Det ville bety at man ikke tilhørte en spesiell religon, en bestemt kultur. Jeg har ikke en ortodoks holdning i forhold til gutteomskjæring, sier politikeren, som forteller at det finnes religiøse ritualer hun velger vekk også.

I hennes familie har tradisjonen vært at guttene skal være med på sin egen omskjæringsfest. De er altså ofte flere år gamle når de blir omskåret.

Sykepleieren synes ikke argumentet om at barn skal få velge selv holder. Hun argumenterer med at hun hele tiden tar valg for sine barn, for eksempel også at de ikke skal spise svinekjøtt.

FORFATTEREN ASIF UDDIN har pakistansk-indisk bakgrunn og har forandret syn på omskjæring.

Den første sønnen hans ble omskåret, de to andre ikke. Det gikk 10 år mellom de to sønnene, og på den tida var omskjæring blitt uviktig for Uddin. Han visste ikke helt hvorfor han fikk det utført, det hadde bare vært en vane.

- Gutteomskjæring gjør man for foreldrenes skyld, andre ganger for familiens eller besteforeldrene - i hvert fall her i Danmark, et ikke-muslimsk land. Det er ikke for barnets skyld, sier Uddin i boka.

Han er imot et forbud, men mener barna skal få velge selv.

LEGEN MORTEN FRISCH har engasjert seg i denne debatten en stund, og han er sterk motstander av omskjæring. Han sammenligner omskjæring av gutter med den i Danmark forbudte omskjæringen av jenter.

De fleste jenter gjennomgår den mildeste formen for omskjæring, også kalt sunna-omskjæring, mener han, og drar opp sin provoserende sammenligning. Det er nemlig smertefullt for guttene også.

- Det er svært varierende når forhuden løsner fra glansen, derfor er det nesten alltid et fysisk traume som kirurgen eller den religiøse lederen påfører gutten når huden frigjøres fra glans, sier legen, som også mener organet blir skadet:

- For meg som lege er det selvinnlysende banalt at hvis man fjerner nerver så medfører det også et følelsestap. Det er faktisk vitenskapelige undersøkelser som viser at menn med omskåren penis har lavere følsomhet for stimulasjon enn menn med intakt penis.

Legen mener diskusjonen er gått av sporet på grunn av sterke følelser og lite hensyn til anatomiske fakta, og viser til flere problemer ved omskjæring, som skjev penis og tranghet. Legen foreslår at man bør vente til mannen er 25 år, ferdig utvokst og i stand til å bestemme selv.

FORSKEREN DAN MEYROWITSCH har jødisk bakgrunn, to døtre og et uavklart syn på omskjæring, men han har mange meninger om debatten om temaet. Han interesserer seg for de helsemessige konsekvensene av omskjæring - både postive og negative - og synes debatten preges av personlige agendaer heller enn kunnskap.

Så hva er så gjort av studier på området?

Meyrowitsch viser til flere studier som tyder på at omskjæring ikke fører til nedsatt følsomhet. Men det er en risiko ved inngrepet, for eksempel blødninger, komplikasjoner, arrdannelse, vevsskader og infeksjon, og den øker med alderen. 

Positive effekter på helsa som han nevner er mindre livmorshalskreft hos kvinner som har partnere som er omskåret, særlig i områder der den personlige hygienen ikke er så høy. På forekomst av den sjeldne typen penis-kreft har ikke omskjæring noen effekt, mener han, mens risikoen for hiv-smitte går ned ved omskjæring.

PROFESSOR PETER ØHRSTRØM er medlem i danske Etisk råd, som har diskutert problemstillingen om omskjæring.

Det synes han ikke at de burde ha gjort, han ville heller brukt tiden på viktigere saker.

- Om reglene skal endres så ligger bevisbyrden på dem som vil ha dem endret. Dette er en årtusenlang tradisjon som både de jødiske og muslimske samfunn har brukt. Jeg mener det skal meget tungtveiende grunner til for å gripe inn overfor omskjæring av gutter, sier han i boka.

Han mener eneste grunn til å endre reglene er om noen kan vise at omskjæring er skadelig.

BARNEOMBUD ELSE GULDAGER oppsummerer debatten i boka:

- Man kan i hvert fall være enig om at hvis det er fryktelig farlig, så hadde man nok funnet ut at man ikke burde omskjære. Omvendt kan man være like enig i at om det var fryktelig bra og forhindret all verdens sykdom, så ville man nok ha omskåret flere gutter, sier hun i boka.

Barneombudet har anbefalt 15-års aldersgrense for omskjæring.

Bente Dalsbæk konstaterer at helsemessige fordeler og ulemper brukes av folk på begge sider av debatten, men føler seg selv ikke kompetent til å vurdere disse aspektene. Det finnes ikke forskning som konkluderer bastant i Danmark.

Det er da heller ikke poenget for henne, hun mener langsiktige helsemessige fordeler og ulemper er underordnet:

- Spørsmålet er blitt et etisk dilemma, det handler om fellesskapet mot individets rettigheter. Jeg synes vi skal diskutere tradisjonene, se om de er hensiktsmessige, uten å rette fingeren mot religion som sådan. Det er mye berøringsangst rundt dette, man er redd for å støte og går også på tvers av to religiøse grupper. Jeg ser på selve praksisen. Det flerkulturelle interesserer meg, hvordan skal vi få dette til å gå i best mulig retning. Hvordan gir man sine barn kulturell merverdi, spør Dalsbæk.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.