- JEG HAR TENKT på dette helt siden de andre jentene begynte å utvikle bryster og jeg ikke gjorde det, sier Emma.

- Først tenkte jeg at om jeg ventet ville de vokse, men det er fortsatt ingenting der. Jeg vil ikke ha store bryster, bare en normal B-cup, og jeg håper ingen legger merke til forandringen. Faktisk føles dette pinlig fordi folk kan komme til å tenke at jeg er forfengelig. Det er derfor jeg ikke vil at folk skal vite det.

Emma er en av 14 kvinner som har fortalt en gruppe forskere hvorfor hun vil få brystene forstørret med plastisk kirurgi.

Det er forskere ved Folkehelseinstituttet i samarbeid med NOVA, UIO og Colosseumklinikken som har undersøkt hvorfor kvinner betaler for å få brystene forstørret. Resultatene er nylig offentliggjort i artikkelen Motivational factors and psychological processes in cosmetic breast augmentation surgery i tidsskriftet Journal of Plastic, Reconstructive and Aesthetic Surgery.

Forskerne har funnet fire hovedgrunner: Å skape, forbedre, reparere og gjenopprette.

- Denne undersøkelsen utdyper motivene for å gjøre dette, og viser oss at motivene er mye mer variert enn det inntrykket vi får fra «Extreme Makeover» og andre lignende program, sier professor og direktør for psykisk helse ved Folhehelseinstituttet Arne Holte til Dagbladet.no.

Carol er en av de som er blitt intervjuet som betaler for kirurgi for «å reparere».

- Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 og brystene mine var nesten ødelagt over natta. De fikk strekkmerker og så ut som vrengte lommer. Jeg klarer ikke å slå meg til ro med et flatbrystet, maskulint utseende. Det handler ikke om å ha store bryster, jeg vil bare føle meg hel som kvinne, sier hun i artikkelen.

Mary vil «skape» større bryster:

- Ingen klær passer meg fordi brystene mine er for små nå, jeg tenker på det hele tida. Etter operasjonen kan jeg ha på meg hva jeg vil.

- DETTE ER ET FØLSOMT OMRÅDE, og jeg vil ikke ta stilling til hva som er bra og ikke bra. Men man kan jo spørre seg, når man diskuterer helsetjenesteressurser, er det da verre eller bedre at noen bruker tid på dette i en psykologisk behandling der man lærer å akseptere egen kropp heller enn å gjøre det kirurgisk, sier Holte.

Han er også opptatt av at kirurgene har en forståelse av de psykologiske prosessene som er knyttet til dette, og understreker at det ikke alltid er kirurgi som er løsningen.

- Det er viktig at kirurgene klarer å skille mellom det som er enkelt og kan gjøres noe med kirurgisk, og det som er mer sammensatte problemer og som kan være uendret etter kirurgi, sier Holte.

«FEMININ» ER IFØLGE UNDERSØKELSEN et nøkkelord, og den viktigste årsaken alle kvinnene i undersøkelsen oppgir.

- Femininitet peker seg ut som et felles grunnmotiv for alle kvinnene. Dette dreier seg om å oppleve seg selv som feminin og attraktiv for seg selv og andre, kanskje like mye for seg selv. Hun som har gått rundt og følt seg som et speilegg helt siden puberteten og alltid følt at hun måtte skjule sin egen kropp - vi må ha en forståelse for det også, sier Holte.

- Om jeg ikke har på meg smykker ser jeg ut som en mann, sier Olivia. Hannah på sin side, føler seg så stygg at hun ikke klarer å la være å tenke på det under sex:

- Jeg har alltid på meg t-skjorte under sex. Kjæresten min gjennom mange år får ikke ta på brystene mine, det gjør meg kvalm.

- Mange nevner seksuallivet som grunn. Slik oppleves det for kvinner, de føler de vil få større selvtillit etter en operasjon. Men det er ikke sikkert det vil fungere, fordi seksuallivet er jo først og fremst en tett kommunikasjonsprosess med veldig sterke følelser involvert. Spørsmålet er jo ikke hvor store bryster du har, men hvordan mennesker kommuniserer sammen. Det fikser du ikke om brystene blir større eller mindre, spissere eller rundere, sier Holte.

Noen av dem opplevde følelsen av å føle seg sexy for første gang da de gikk gravide og ammet.

- Når man ammer føles brystene sexy og du kan se på deg selv og tenke «wow». Etter at de gikk tilbake til normal størrelse begynte jeg å tenke seriøst på kirurgi, sier Isabella.

Forskerne fant også seks andre drivkrefter: Det å få økt selvtillit var viktig for mange. Kommentarer i media og fra andre spiller også en rolle, dessuten seksualitet, mulighet til å bruke forskjellige klesplagg, kjæresterelasjon og ønsket om en idealkropp.

UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT som en kvalitativ studie.

34 pasienter i alderen 19-46 år ved Colosseumklinikken Oslo ble invitert til å delta i undersøkelsen. 14 kvinner deltok i dybdeintervjuer, gjennomsnittsalderen var 31 år. Ni hadde barn, de fleste partner og høyere utdannelse (i gjennomsnitt tre år). De ble intervjuet et par uker før de skulle opereres.

Bakgrunnen for undersøkelsen var et ønske om større forståelse for de psykologiske prosessene som ligger bak kvinners valg om å forstørre brystene, og dermed bedre kommunikasjon med pasientene. Slik kan man blant annet motvirke at kvinner blir skuffet eller får urealistiske forventninger knyttet til operasjonen. Mange kvinner føler nemlig at de ikke bare har ett utseendeproblem:

- Jeg skulle ønske jeg var tynnere også, men jeg tror jeg vil bli fornøyd med større bryster. De er mitt største problem. Jeg har akseptert at jeg aldri kommer til å bli en tynn jente, sier Hannah.

Hun har høye forventninger:

- Jeg vil gjøre dette på grunn av min lave selvtillit. På en skala fra 0-10 tror jeg den vil øke fra to til ti.

Flere oppga at de har fått kommentarer for brystene sine, og at det var en viktig grunn til operasjon.

- Det har alltid blitt kommentert her og der. En gang sa en venn til meg under en krangel at folk syntes synd på meg fordi jeg ikke har bryster, og at hun var glad hun ikke var meg, sier Emma.

- Jeg har hatt små bryster hele livet og vokste opp med to søstre med store bryster. De sa alltid til meg at mine var små, sier Olivia.

Andre har fått positive kommentarer for brystene sine, men frykter at slike kommentarer vil opphøre om de ikke fikser på dem.

- Jeg har fått positive kommentarer for brystene mine mange ganger, men da en eks ikke svarte da jeg spurte ham om jeg burde forstørre brystene, tok jeg det som et ja. Av en eller annen grunn har denne manglende kommentaren hengt ved meg, sier Helen.

FLERE AV KVINNENE i undersøkelsen er fornøyd med sine medfødte bryster, og vil bare forbedre dem med kirurgi. Da er tanken at de kan bli enda mer attraktive og få bedre selvfølelse.

- Jeg er ikke misfornøyd med disse brystene, de er fine. Jeg tenker bare at jeg kan bli enda mer fornøyd om de var større. Jeg tror jeg er annerledes enn andre som vil ha operasjon. Jeg har ikke komplekser for brystene mine, sier Helen.

Noen kvinner vil også gjenopprette det de tidligere har oppfattet som relativt store bryster som for eksempel er redusert etter slanking. Kvinnene ønsker seg da gjerne tilbake til sin opprinnelige bryststørrelse uten å måtte legge på seg igjen. Irene er en av dem:

- Hver gang jeg veide meg var jeg glad for at jeg hadde gått ned i vekt helt til jeg så at brystene mine ble mindre og mindre. Etter dette følte jeg ikke noe glede over vekttapet lenger. Det var da jeg bestemte meg for å få silikoninnlegg.

Å bli singel er en annen grunn kvinnene oppgir.

- Det at jeg skulle være naken sammen med en ny mann etter skilsmissen var avgjørende, sier Adriana.

MEDIA OG MOTE PÅVIRKER flere av informantene. Helen sier i artikkelen at det er mote nå med større bryster.

- Det ser man overalt, og det er klart det får deg til å tenke.

- Jeg synes proporsjoner er viktig, alle bør ha bryster som er proporsjonale til kroppsstørrelsen, sier Ashley.

Flere av informantene nevner tv-program som «Extreme Makeover» som inspirerende, samt samtaler med bekjente som har tatt operasjon.

- Før media begynte å fokusere på det var det ikke egentlig et alternativ, sier Sarah.

- Som den utløsende faktoren spiller nok media en betydelig rolle ved å fortelle deg at dette er mulig og at nå kan du gjøre det. Men dette er aldri noe som opptrer alene, det må foreligge et motiv på forhånd, man har ønsket noe hele livet, sier Holte.

HVOR MANGE NORSKE KVINNER SOM får utført brystkirurgi vet vi ikke, siden hverken private eller offentlige institusjoner oppgir hvor mange operasjoner de utfører.

Arne Holte mener vi burde få en registrering av plastikkirurgi i Norge for å øke kontrollen med inngrepene.

I 2006 viste tall Dagbladet fikk innhentet via Visendi at nesten en av ti kvinner i Norge har fått utført slike inngrep. Det finnes også andre, lignende undersøkelser. Det vanligste inngrepet kvinner får utført er brystkirurgi.

Den amerikanske plastikkirurgi-organisasjonen registrerer operasjoner på sine nettsider, men tallene er ikke helt til å stole på, det er frivillig om man vil bli registrert her.

I DAG BRUKES MANGE ULIKE INNLEGG for å forstørre bryster.

Leger har eksperimentert med brystforstørrelse siden 1880-tallet, blant annet ble parafin lagt inn i bryster, med elendig resultat. Silikon ble oppfunnet under andre verdenskrig, og ble injisert rett inn i amerikanske bryster allerede på 50-tallet, ifølge Dian Hansons bok «The Big Book of Breasts».

Dette var den vanlige, livsfarlige metoden som ble brukt fram til implantatene kom i 1963. Man kunne sprøyte inn silikon i brystene på morgenen og stå på scenen samme kveld. Den første kjente nakenmodellen som fikk fylt på var en kvinne som kalte seg Honey Bee som ble kjent i 1958 for sine ballongpupper.

Også en tid etter at implantatene ble funnet opp sverget kvinner til innsprøytningsteknikken fordi det var billigere og fordi det ikke krevde inngrep. Men de påfølgende årene døde flere kvinner.

Silikonet fant veien inn i blodårene og førte til hjerteinfarkt og slag. I 1976 ble silikonsprøyter forbudt i USA. Men silikonet fortsatte å øke i popularitet.

På slutten av 80-tallet var større bryster blitt en investering, et smart karrieretrekk som økte artisters markedsverdi betraktelig. Strippere stylet brystene hvert eneste år, med stadig større innlegg. For mange kjendiser ble brystforstørrelse ikke lenger en karrieremulighet, men en nødvendighet.

I 1990 introduserte en kirurg virkelig enorme innlegg. Tidligere var innholdet som ble lagt i et bryst maksimalt en halvliter.

Nå gikk det opp til en liter, to liter og til og med tre liter var mulig. Det var noen som fant på at de kunne legge inn dobbelt sett med implantater i et eneste bryst.

Jentene som ikke hadde råd til å betale for innlegg danset for dem, og de måtte på scenen med melonpupper som gjorde vondt, ga dem infeksjoner, ryggsmerter, sår, forstrukken hud, søvnproblemer. Kvinnene levde med bryster så store som hodene deres.

På slutten av 90-tallet sluttet fabrikantene med å lage så store innlegg. Og i 2004 var de mest vanlige innleggene i USA mellom 300 og 400 milliliter.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.