Bedrifter sliter med å følge reglene.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Fakta: Dette er miljøsyndene Statens forurensingstilsyn avdekket i 2008.
- 12 av 15 kontrollerte virksomheter innen smelteverk og metallurgisk industri, og fem av åtte innen treforedling, hadde mangler knyttet til krav om å vite hva og hvor mye de slipper ut.
- Sju av 15 virksomheter innen smelteverk og metallurgisk industri, og fem av åtte innen treforedling, har mangler knyttet til risikokartlegging eller oppfølgingen av dette.
- Flere tanker ved behandlingsanlegg for farlig avfall var gamle og dårlig vedlikeholdt.
- Mange av behandlingsanleggene for farlig avfall har ikke tilfredsstillende mottakskontroll og deklarering av avfallet.
- Rundt 200 kommuner, bedrifter og byggeiere har fortsatt lysarmaturer med PCB.
- 71 prosent av forhandlerne av elektriske og elektroniske produkter overholdt ikke plikten til å informere kundene om mottaksordningen, noe som gjør at produktene kan komme på avveier.
- 35 prosent av de kontrollerte importørene har for dårlig internkontroll - som kan medføre at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om farlige stoffer i produktene
- 35 prosent av de kontrollerte importørene av forbrukerprodukter overholdt ikke plikten til å være med i godkjent returordning for EE-avfall.
- 70 prosent av avløpsrenseanleggene har ikke gjennomført risikovurdering.
- Bare en tredel av avløpsrenseanleggene kunne tallfeste mengde kloakk i overløp. Nesten halvparten av anleggene hadde ikke dette på plass innen fristen før 2009.
- Bare åtte av de 70 kontrollerte entreprenørene i byggebransjen vurderte substitusjon av kjemikalier aktivt.
- Bare en tredel av de kontrollerte entreprenørene hadde oversikt over kjemikaliene de brukte.
- Over halvparten av de kontrollerte entreprenørene hadde ikke gode nok rutiner for håndtering av farlig avfall.
- Under butikkontroller avdekket SFT mange produkter som ikke var riktig merket med hensyn til helse- og miljøfare.
- Flere produsenter og importører av kjemikalier hadde mangelfulle og gale opplysninger i sikkerhetsdatabladene og på etiketter, og de manglet deklarering og oppdatering av opplysninger til Produktregisteret.
- En del flyplasser manglet risikovurdering for utslipp til miljøet. Mange av de som hadde en risikovurdering, hadde ikke oppdatert denne.
(Dagbladet):
— Hendelser som kan føre til akuttutslipp kan være at en operatør har glemt å skru igjen en ventil, sier HMS-ansvarlig ved Axellia, Karin Loftsgård.
I 2005 kom selskapet i skade for å slippe 4000 liter med antibiotikaholdig prosessvæske i det kommunale avløpsnettet.
Alvorlige brudd
Dette skjedde i tiden da legemiddelselskapet Axellia fremdeles het Alpharma. Mellom 2004 og 2006 hadde selskapet så mange alvorlige brudd på forurensningslovverket at Statens forurensningstilsyn (SFT) gikk til anmeldelse.
Politiet reagerte med å gi selskapet en bot på 2,5 millioner kroner, og inndragelse av 2 millioner kroner.
— Selskapene skal ikke tjene på miljøkriminalitet, så derfor har påtalemyndigheten bestemt at penger tjent eller spart på det skal inndras til fordel for statskassen, sier Bjørn Bjørnstad, seksjonssjef for industri- og offshorekontroll i SFT.
Nå har legemiddelgiganten Axellia skjerpet seg, og SFT bruker selskapet som et eksempel på at det hjelper med hyppige kontroller.
Men andre er ikke like flinke. Av nærmere 2000 selskaper SFT kontrollerte i fjor, fikk 120 virksomheter varsel om tvangsmulkt.
— Det er et språk bedriftene forstår, sier SFT-direktør Ellen Hambro. De fleste selskapene fulgte opp med tiltak, men 21 bedrifter endte i vedtak om tvangsmulkt. Åtte av de mest alvorlige tilfellene ble meldt til politiet.
Krevende å følge reglene
— Vår erfaring er at industrien gjør så godt de kan. Likevel er det en del bedrifter som faller tilbake i gamle mønstre etter perioder med tiltak og kontroller, og et lite fåtall driver bevisst med miljøkriminalitet, forteller Bjørn Bjørnstad.
Selskapene får også stadig flere regelverk å forholde seg til. Et eksempel er EUs kjemikalieregelverk REACH som ble innført for tre år siden. Det gav selskapene plikt til å blant annet gjøre informasjon om kjemikaliebruk tilgjengelig for publikum og myndigheter.
— Bedriftene burde vært oppdater på regelverket nå, men mange er fremdeles i implementeringsfasen, sier Bjørnstad. Han mener det bør være krevende å arbeide med miljøfarlig materiale.
— Man skal både ha kompetanse og ressurser nok til å følge opp regelverket, sier han.
Finanskrisen
Mange av SFTs anmerkninger går på manglende rutiner for å forebygge og risikovurdere miljøfarlige utslipp.
— Både små og store bedrifter har problemer med forebyggende arbeid. Risikovurdering og vedlikehold er veldig viktig for å unngå akuttutslipp, sier Ellen Hambro.
— Erfaringsmessig er det også i trange økonomiske tider at det kuttes i forebyggende arbeid. Dette advarer vi mot, sier Ellen Hambro.
— Hendelser som kan føre til akuttutslipp kan være at en operatør har glemt å skru igjen en ventil, sier HMS-ansvarlig ved Axellia, Karin Loftsgård.
I 2005 kom selskapet i skade for å slippe 4000 liter med antibiotikaholdig prosessvæske i det kommunale avløpsnettet.
Alvorlige brudd
Dette skjedde i tiden da legemiddelselskapet Axellia fremdeles het Alpharma. Mellom 2004 og 2006 hadde selskapet så mange alvorlige brudd på forurensningslovverket at Statens forurensningstilsyn (SFT) gikk til anmeldelse.
Politiet reagerte med å gi selskapet en bot på 2,5 millioner kroner, og inndragelse av 2 millioner kroner.
— Selskapene skal ikke tjene på miljøkriminalitet, så derfor har påtalemyndigheten bestemt at penger tjent eller spart på det skal inndras til fordel for statskassen, sier Bjørn Bjørnstad, seksjonssjef for industri- og offshorekontroll i SFT.
Nå har legemiddelgiganten Axellia skjerpet seg, og SFT bruker selskapet som et eksempel på at det hjelper med hyppige kontroller.
Men andre er ikke like flinke. Av nærmere 2000 selskaper SFT kontrollerte i fjor, fikk 120 virksomheter varsel om tvangsmulkt.
— Det er et språk bedriftene forstår, sier SFT-direktør Ellen Hambro. De fleste selskapene fulgte opp med tiltak, men 21 bedrifter endte i vedtak om tvangsmulkt. Åtte av de mest alvorlige tilfellene ble meldt til politiet.
Krevende å følge reglene
— Vår erfaring er at industrien gjør så godt de kan. Likevel er det en del bedrifter som faller tilbake i gamle mønstre etter perioder med tiltak og kontroller, og et lite fåtall driver bevisst med miljøkriminalitet, forteller Bjørn Bjørnstad.
Selskapene får også stadig flere regelverk å forholde seg til. Et eksempel er EUs kjemikalieregelverk REACH som ble innført for tre år siden. Det gav selskapene plikt til å blant annet gjøre informasjon om kjemikaliebruk tilgjengelig for publikum og myndigheter.
— Bedriftene burde vært oppdater på regelverket nå, men mange er fremdeles i implementeringsfasen, sier Bjørnstad. Han mener det bør være krevende å arbeide med miljøfarlig materiale.
— Man skal både ha kompetanse og ressurser nok til å følge opp regelverket, sier han.
Finanskrisen
Mange av SFTs anmerkninger går på manglende rutiner for å forebygge og risikovurdere miljøfarlige utslipp.
— Både små og store bedrifter har problemer med forebyggende arbeid. Risikovurdering og vedlikehold er veldig viktig for å unngå akuttutslipp, sier Ellen Hambro.
— Erfaringsmessig er det også i trange økonomiske tider at det kuttes i forebyggende arbeid. Dette advarer vi mot, sier Ellen Hambro.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen