FN melder om mulige krigsforbrytelser og Leger Uten Grenser flykter med familie og pasienter.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SOMALIA: Et somalisk barn holder ammunisjon mens islamister kjemper gatekamper mot regjeringsstyrker i Mogadishu. Kampene i Somalias hovedstad har drevet over 200 000 på flukt den siste tiden. REUTERS/Omar Faruk
GATEKAMPER: Islamistiske opprørere har den siste tiden kjempet mot regjeringsstyrker i Mogadishu. REUTERS/Mowliid Abdi
PÅ FRAMMARSJ: Islamistleder Sheik Hasan Dahir Aweys. Foto: AFP PHOTO/Mohamed DAHIR/Scanpix
KONFLIKTEN I SOMALIA:
• Somalia var både under britisk, fransk og italiensk styre i kolonitiden, før landet fikk sin selvstendighet i 1960. Kort tid etter tok kommandanten Siad Barre makten i et militærkupp. Den brutale diktatoren styrte landet frem til han ble styrtet i et militærkupp i 1991.
• Mange håpet at Barres fall skulle bli begynnelsen på en demokratisk prosess i Somalia. Det ble i stedet begynnelsen på en borgerkrig som førte til at landet ble delt opp i mange mindre regioner.
• Somalias innfløkte klansystem gis hovedskylden for at man ikke klarer å få til varig fred i landet. Den somaliske befolkningen er delt inn i seks hovedklaner, som igjen er delt opp i en rekke underklaner og hundrevis av småklaner.
• Forholdet mellom de forskjellige klanene og underklanene preges av stadig rivalisering og voldelig maktkamp. Ulike militsgrupper med utspring i forskjellige klaner styrer i dag de forskjellige regionene i landet.
• Man regner med at om lag 20 forskjellige klanmilitser er involvert i kampen om makten i landet.
• Somalia mangler både en fungerende regjering, politistyrke og nasjonalt rettsvesen. En nasjonal overgangsregjering, Transitional Federal Government (TFG), ble opprettet i 2004, men denne regjeringen har i praksis hatt liten makt.
• Vold og lovløshet har preget Somalia de siste femten årene. I denne situasjonen har befolkningen vært avhengig av klanene og mer eller mindre offisielle islamske rettsystemer for å få beskyttelse, og selvstendige islamske domstoler som dømmer etter Sharia-lovgiving har blitt etablert over hele landet.
• Etter at islamistene ble fordrevet fra Mogadishu i 2006, har frontene i Somalia igjen blitt mer uklare. De viktigste stridende fraksjonene i 2007 var UICs (Union of Islamic Courts) «ungdomsavdeling» Al-Shabab og andre militante islamistiske grupper med bånd til Al-Qaida.
• Tidlig i 2008 forverret sikkerhetssituasjonen i Somalia seg, og hovedstaden Mogadishu opplevde voldsomme kamper. I juli 2008 ble lederen for FNs utviklingsprogram for Somalia drept i byen.
• Verdens matvareprogram (WFP) har advart om en mulig sultkatastrofe, og rundt 3,5 millioner mennesker vil kunne ha behov for matvarehjelp innen utgangen av 2008.
Kilde: Globalis
FLERE DREPT: Dødstallene fra Somalia er ikke bekreftet, men Reuters melder om at opptil 50 skal være drept de siste ukene. REUTERS/Feisel Omar
Regjeringssoldater har de siste dagene trappet opp angrepene mot islamistene, som de siste ukene har fått sterkt fotfeste i den somaliske hovedstaden.
allAfrica melder om kraftige kamper i Derkenley-distriktet i Mogadishu. Vitner forteller om kamper som brøt ut i går og melder om kraftige skuddsalver. Det er fremdeles usikkert hvor mange som er blitt drept i konflikten de siste dagene.
Kampene står mellom islamistiske Al Shabaab-krigere og somaliske regjeringsstyrker støttet av soldater fra Den afrikanske unionen (AU).
Al Shabaab kjemper for en islamistisk stat på Afrikas Horn og kriger mot regjeringshæren som får støtte fra 4.000 soldater fra AU. Myndighetene hever Al Shabaab har bånd til al-Qaida, noe islamistene nekter for.
Silvilbefolkningen lider
FNs Høykommisær for menneskerettigheter, Navi Pillay, uttalte i dag at det foregår klare og alvorlige brudd på internasjonale menneskerettigheter, og mulige krigsforbrytelser.
Angrep på sivile har vært en stor del av konflikten helt siden den startet i 1991, sa Pillay.
- I disse nye angrepene er det klart at sivilbefolkningen, spesielt kvinner og barn, blir utsatt for vold. Det er behov for ytterligere tiltak for å beskytte sivilbefolkningen, menneskerettighets- forkjempere, hjelpearbeidere og journalister som lider og i noen tilfeller blir spesielt utsatt for angrep, sa Pillay.
Leger Uten Grenser stenger helsesentre
I et presseskriv opplyser Leger Uten Grenser at deres ansatte også er tvunget på flukt sammen sine familier og den øvrige sivilbefolkningen. Vedvarende bombing, eksplosjoner og kamper mellom væpnede grupper fortsetter å kreve livet til flere titalls sivile, og har kastet Mogadishu ut i et lovløst kaos, opplyser de i en pressemelding.
- De to siste månedene er det antatt at 200 000 mennesker har flyktet i retning byene Afgooye og Jowhar. Befolkningen lever i konstant frykt, og de siste to ukene har antallet døde og skadde økt dramatisk. Sikkerhetssituasjonen gjør det også umulig å gi medisinsk nødhjelp til dem som trenger det, sier Monica Camacho, som koordinerer Leger Uten Grensers arbeid i Somalia fra Nairobi.
Leger Uten Grenser har som en konsekvens av dette måtte stenge sine helsesentre i området. Flere klinikker og helsesentre nord i Mogadishu er nå overtatt av væpnede grupper.
- Vi har lenge klart å tilby medisinsk og humanitær hjelp under de verst tenkelige forhold, men ser oss nå nødt til å legge ned arbeidet på grunn av sikkerhetssituasjonen, sier Alfonso Verdu, landansvarlig for Leger Uten Grenser i Somalia.
FNs sikkerhetsråd oppfordrer det internasjonale samfunnet til å støtte regjeringen i Somalia.
- Valget foran oss nå er tydelig: Enten hjelper vi det somliske folk til å overkomme disse angrepene på fred, eller så tillater vi regjeringen å tape kampen mot en radikal bevæpnet opposisjon, sa undersekretær for politiske saker i FN Lynn Pascoe.
MILITS: Flere lokale militser som støtter islamistene har involvert seg i kampene mot Somalias regjeringsstyrker den siste tiden. AFP PHOTO/Mustafa ABDI

PÅL STOKKA


















