– Da jeg skumleste boka første gang så jeg ganske raskt at Fløgstad bruker mange av de aktørene fra min bok «Hitlers hemmelige agenter», sier den anerkjente historieprofessoren Tore Pryser.

I dagens kronikk i Dagbladet går han til angrep mot Kjartan Fløgstad og hans roman «Grense Jakobselv»: «Problemet er (…) at han bruker mitt stoff på en måte som får mange til å tro at det er hans eget», skriver han.

Fløgstad innrømmer at Prysers bok har vært en svært sentral kilde i romanskrivingen.

– Ja, jeg har brukt masse av det Tore Pryser har lagt fram i sin forskning. Men i denne boka er kildematerialet så enormt, og er diktet såpass fritt etter, at jeg valgte å ikke føre opp kildene, sier Fløgstad til Dagbladet.

– Tar æren fra andre
Pryser provoseres av at Fløgstad har fått mye ros for grundig historieforskning han ikke har utført selv. Dagbladets anmelder Cathrine Krøger omtalte bokas historiske referanser som «sjokkerende historiske fakta».

– Det irriterer meg at anmelderne tror han har drevet så grundig forskning, og roser han opp i skyene for sin historiske innsikt. Men det han har gjort er å lese faghistorie. Det er ikke han som er den dyptpløyende historikeren, sier den professoren.

Da Fløgstad skrev Samtiden-artikkelen «Parkens grøde», med samme tema, listet han Tore Pryser på kildelista.

– Det er stor forskjell på en vitenskapelig artikkel og en oppdiktet fortelling, understreker Fløgstad.

Pryser mener Fløgstad beveger seg i grenseland mellom skjønnlitteraturen og faglitteraturen, og at han derfor burde oppgi hvilke kilder han benytter.

– Dette er ikke bare en roman, men på mange måter en historisk- og idéhistorisk fagbok. Når han går så grundig til verks burde han ha gjort bedre rede for hvem han har bygd arbeidet sitt på. Det krever ikke så mye.

– Ikke forskningsverk
Her er Fløgstad helt uenig. Han mener at han kan unnlate å nevne kildene nettopp fordi det er snakk om skjønnlitteratur.

– Boka mi er ikke et historisk forskningsverk, men en roman basert på historieforskning og mine egne opplevelser, sier Fløgstad, som ikke vil forandre sin praksis for kildereferering i framtidige romaner.

– Flere kilder
Kjartan Fløgstad avviser blankt at persongalleriet er basert på Pryser-boka «Hitlers hemmelige agenter», selv om hele 28 personer som dukker opp i romanen er omtalt i Prysers bok.

– Nei. Hovedpersonene oppdikta, og en del av bipersonene er basert på utallige kilder. Blant annet tyskere som Ernst Klee og Michael Wildt, som har skrevet mye om personligheter i Det tredje rike, sier Fløgstad.

Han innrømmer likevel å ha brukt en historie fra Petsamo, det russiske området bygda Grense Jakobselv grenser til. Professor Pryser hevder at det er han som egenhendig har gravd fram hendelsen.

– Dette er et område der jeg selv har bodd i fem år, og mine egne opplysninger er supplert med informasjonen til Pryser og andre forskere, avviser Fløgstad.

Han sier at denne mangelen på referering er en utbredt praksis blant fiksjonsforfattere.

– Altså, Pryser deler skjebne med hundrevis av andre, sier Fløgstad.

– Når Pryser nå påpeker dette, er jeg glad for å få en anledning til å gi både ham og et titall andre historikere den oppmerksomheten og anerkjennelsen de mener de fortjener. Jeg har hatt stor nytte og glede av dette forskningsarbeidet.

Kjartan Fløgstad