Da Per-Kristian Foss og Jan Erik Knarbakk inngikk partnerskap i 2002, ble de symbolet på «Gale-Norge» i Spania. I dag er de Norges mektigste

Han var en konservativ finansminister i en regjering ledet av Kristelig Folkeparti. I katolske land i Europa ble det sett på som merkelig at en av Bondeviks statsråder formelt kunne inngå samboerskap, uten å være gift. Også var han homofil i tillegg!

- Vi fikk mest internasjonal oppmerksomhet i spanske aviser. De bakte dette med partnerskapet inn i en røverhistorie, vi ble liksom symbolet på «Gale-Norge».

- Det rare, lille landet der alt gikk an. En konservativ finansminister som giftet seg med en mann, alenemora Mette-Marit som fikk prinsen, og modellen Eva Sannum som datet deres tronarving, sier Foss til Dagbladet.

Stolt over «homoliste
- Ja, de tre elementene bygget nok opp under hverandre. Underhistorien var vel egentlig at det var like greit at det ikke ble noe til slutt med Eva Sannum og prinsen, supplerer Jan Erik Knarbakk.

De er begge glade for at norsk presse tar mer hensyn til privatlivet enn den spanske. Forholdet mellom høyrepolitikeren og mediemannen ble lenge holdt utenfor spaltene.

Fra de to møttes i jobbsammenheng i 1980, skulle det gå over 20 år før «folk flest» fikk vite om deres legning. Foss ville ikke gi inntrykk av at han var flau over å være homofil, og valgte å stå åpent fram på Oslo Høyres årsmøte i 2000.

- Om politikere ønsker å være åpne er deres personlige valg, men jeg synes det er viktig at noen tør. Derfor ble jeg også veldig glad da Erna såpass tidlig støttet den nye ekteskapsloven, sier Foss, som er stolt av at Høyre ser ut til å ha den mest «homofile stortingslista», og at partikollega Erling Lae også var med i kampen om å bli mektigst.

For selv om han «gleder seg til den dagen han kan bli portrettert i ei avis uten å måtte snakke om legning», er han positiv til Dagbladets «skeiv makt»-kåring.

- Jeg er enig i at det er positivt å trekke fram gode homofile rollemodeller. Om 10-20 år tror jeg en slik kåring vil være journalistisk uinteressant. Men vi har fortsatt en vei å gå, sier Foss.

«Svertekampanje»
Ifølge høyreveteranen har i veien mot makttoppen vært en «dans på roser» for hans del.

- Jeg er aldri blitt truet på livet, aldri blitt mobbet. Det eneste jeg har fått er noen slengbemerkninger, forteller Foss.

Partneren har fått hardere medfart.

- Norske medier er liberale, åpne og inkluderende i forhold til homofili. Men det har ikke alltid vært sånn. Jeg husker tilbake på 80-tallet da jeg var i Dagens Næringsliv. En av de eldre journalistene satte faktisk i gang en svertekampanje for at jeg ikke skulle bli valgt som redaktør. Argumentet han brukte var at avisa ikke kunne ha en sjefredaktør som er homo, sier Schibsted-direktøren, som likevel ble redaktør i Dagens Næringsliv (den gangen det het Norges Handels- og Sjøfartstidende) i 1982.

- Jeg er mektigst
Han og partneren deler førsteplassen som «Norges mektigste homofile». De er kåret som den mektigste i hver sin kategori (se juryens begrunnelse i egen faktaramme), og blir ikke mindre mektige av at de kan diskutere strategi, politikk og media på hjemmebane.

- Så hvem er mektigst av dere to?

- Som enkeltperson er jeg ikke mektigst, men hvis jeg representerer mediene, og han politikken, så vil jeg driste meg til å si at jeg er mektigst, svarer Knarbakk.

Mediemannen synes betegnelsen pressen har fått som «den fjerde statsmakt» er fortjent, fordi mediene setter dagsorden og på den måten bestemmer hva som er viktig.

- Enig, Per-Kristian?

- Nei, ikke hvis vi tenker langsiktig. For når mediene har glemt saken, så kan vi beslutte noe helt annet, skyter Foss tilbake.

Nyter ferien
Dagbladet møter de to i ferieleiligheten deres på Bergsjø i Ål kommune. Når det gjelder kjøpet av den for tre år siden, var det Knarbakk som hadde gjennomslagskraft. Foss mente at de burde ha ei hytte når de først skulle være på fjellet. Knarbakk syntes en leilighet uten vedlikeholdsbehov var best. Det ble leilighet. Med to etasjer, garasje i kjelleren, og innendørs fellesbasseng med 25 grader i vannet.

- Vi ville ha et sted der vi kunne stikke oss bort. Det trenger man når man lever et såpass eksponert liv som oss, forteller Foss.

De to liker nemlig ikke så godt å snakke om privatlivet sitt.

- Jeg vil helst bare være i mediene i forbindelse med jobb. Men jeg lever med en politiker, og har godtatt at vi må gi noe mer, sier Knarbakk.

Denne gylne middelveien innebærer at Dagbladet får være med på fjelltur. Med Hallingskarvet i bakgrunnen snakker vi om alt fra matlaging («Per-Kristian lager maten, jeg tar oppvasken»), til hvordan de skal bruke sin egen makt i tida framover.

Skal bruke makta
- Jeg har aldri siden hatt så mye makt som jeg hadde som finansminister, og satt i regjeringens underutvalg med statsministeren og partilederne. Da hadde jeg konkret innflytelse på skatt og penger. Men min plass som stortingsrepresentant for Høyre er temmelig sikker. Fra 1. august vil jeg bruke innflytelsen jeg har på å snakke med folk om samferdsel, utdanningspolitikk og økonomi, sier Foss.

- En av årsakene til at juryen har kåret deg til den mektigste er at du stadig blir nevnt som arvtaker etter Erna Solberg. Hva slags ambisjoner har du om å utvide makten din?

- En lederdebatt er helt uaktuell nå, og hvis maktbegjær er drivkraften for å bli leder, lar jeg det heller være.

- Hva driver deg til eventuelt å ville bli leder?

- Det måtte være pliktfølelse, sier Foss.