I sommer kårer Dagbladet Norges beste kriminalroman gjennom tidene. Jo Nesbøs «Rødstrupe» er nummer ni.

Tips oss 2400

Stem på dine tre krimfavoritter


Bok nr.1


Bok nr.2


Bok nr.3


Dagbladets krimkåring

1. ...............................................
2. ...............................................
3. ...............................................
4. ..............................................
5. ...............................................
6. ..............................................
7. ...............................................
8. ..............................................
9. Jo Nesbø: «Rødstrupe»
10. Sigrun Krokvik: «Bortreist på ubestemt tid»
11. Vidar Sundstøl: «Drømmenes land»
12. Jørgen Gunnerud: «Raymond Isaksens utang»
13. Olav Angell: «Perdido, Perdido...»
14. Harald Thaulow: «Til Herr Politimesteren»
15. Olaf Bull: «Mitt navn er Knopf»
16. Kim Småge: «Kainan»
17. Arve Moen: «Døden er et kjærtegn»
18. Fredrik Skagen: «Nattsug»
19. Morten Harry Olsen: «Missisippi»
20. Ingvar Ambjørnsen: «Stalins Øyne»
21. Frank Tandberg: «Nattens joker»
22. Bergljot Hobæk Haff: «Renhetens pris»
23. Jan H. Jensen: «Snuff»
24. Aksel Sandemose: «Det svundne er en drøm»
25. Anne Holt: «Salige er de som tørster»


• I sommer kårer Dagbladet Norges 25 beste kriminalromaner.


• Parallelt med offentliggjøringen av juryens liste kan Dagbladets lesere være med og kåre folkets favorittkrim på dagbladet.no. Folkets favoritt offentliggjøres lørdag 25. juli, samme dag som fagjuryens nummer én.


• De elleve som har sittet I Dagbladets jury er litteraturansvarlig i Dagbladet, Fredrik Wandrup, Dagbladets krimanmeldere Terje Thorsen og Kurt Hanssen, professor emeritus i nordisk litteratur Willy Dahl, førsteamanuensis Cecilie Naper, oversetter Rune Larsstuvold, krimekspert Nils Nordberg, leder av krimavsnittet i NRK Radioteatret, Else Barratt-Due, redaktør i Gyldendal, Irene Engelstad, redaktør i Oktober forlag, Cis-Doris Andreassen og redaktør i Cappelen Damm, Mariann Fugelsø Nilssen.

Hvilken norsk krimbok er tidenes beste? Du kan stemme på folkets favoritt i avstemmingsboksen til høyre.

Under 2. verdenskrig
blir en østerriksk sykepleierske hodestups forelsket i en skadet frontkjemper, en munter ung mann som vil ta henne med til landet han kommer fra: Norge. Over femti år senere kommer Rakel, hun med de høye kinnbena og den dype, varme stemmen, ut av en villadør i Holmenkollen og får førstebetjent Harry Hole til å rette ryggen litt ekstra. De to kjærlighetshistoriene løper som bankende blodårer gjennom «Rødstrupe», som var Jo Nesbøs tredje og til da mest omfangsrike og ambisiøse krimroman da den utkom i 2000.

Både i krigsårenes Wien og det moderne Oslo finnes det utenforstående som betrakter de to romansene fra utsiden, maktglade menn som vil han kvinnen for seg selv — kanskje desto mer fordi hun heller vil ha en annen — og griper inn for å få rivalen satt ut av spill. Slik får Jo Nesbø brukt de bibelske allusjonene han er så begeistret for, og som han også har benyttet både i «Marekors» og «Frelseren». Frontkjemperen går rundt med en lue fra en fallen russisk soldat som het Urias, men vet ennå ikke at han, i likhet med Hole, skal bli en Urias, sendt ut i ildlinjen av en lokal kong David som vil ha Batseba for seg selv.

Historiene om sykepleiersken og frontkjemperen og Rakel og Harry viser seg også å være forbundet av historien om fire norske gutter som under krigen dro til Østfronten for å kjempe på tyskernes side. Når et sjeldent skytevåpen skifter eier i dagens Oslo og en gammel mann blir funnet med strupen skåret over utenfor en luguber pizzasjappe, må Hole nøste opp de fire frontkjempernes historie for å finne ut hva som skjer, et foretagende som tar leseren til Russland, Østerrike, Sør-Afrika og skogene i Grenlandstraktene. I mellomtiden finner morderen stadig flere ofre.

Det handler om den samme frykten og fortrengningen ute i felten som har blitt skildret så ofte før, men som regel sett gjennom øynene på soldatene på den riktige siden. Det handler om dynamikken og konkurransen internt i en guttegjeng, og om harmen etterpå, om de forurettede soldatene i feil uniform som risikerte livet, som hevdet de kjempet for landet sitt, og som mange år senere fremdeles føler seg forrådt.

Det er litt av en symfoni av scener Nesbø skal holde kontroll på her, med et mangslungent persongalleri og store sveipende forflytninger i tid og rom. Når forfatteren lykkes i å holde dette stramt og fortettet, har det mye å gjøre med at han har en utpreget teft for dramaturgi, med korte kapitler og skarpe punchlines, og gjør det kloke valget å kutte noen av de mest sentrale samtalene før de egentlig kommer i gang — for så å la Harry referere hovedpunktene i en hendig telefonsamtale i neste kapittel. Slik unngår Nesbø det som er mange krimforfatteres kors: Å måtte stable på bena en svær scene og en samtale som liksom skal være naturlig, men som egentlig er der bare for å gi detektiven to eller tre nødvendige clues. Nesbø gir også setningene sine en korthugget poesi, som når han beskriver sekundene etter at Harry i begynnelsen av boken ved en feil skyter en amerikansk Secret Service-agent:

«Han stirret fortsatt mot boksen da den klagende, insisterende tonen fra bilhornet på en Volvo bak ham saget dagen i to».

Formen i «Rødstrupe» tillater også Nesbø å bruke et stort antall fortellerstemmer, og han har en egen evne til å finne rom for noe personlig og vemodig i minifortellingene som slik oppstår underveis. Som når han skriver om resepsjonisten Betty Andresen, hun med Dolly Parton-håret, som har lært å skille mellom tidene på dagen på hotellfagskole i Stavanger:

«Følgelig hadde hun inntil for én time siden sagt «god morgen», om en time ville hun si «god dag», om seks timer «god ettermiddag» og ytterligere to timer senere «god kveld». Så ville hun dra hjem til toromsleiligheten på Torshov og ønske at det hadde vært noen der hun kunen sagt «god natt» til».

Bøkene om Harry Hole har alltid hatt trekk av film noir, av den sardoniske storbytonen som er på samme tid romantisk, resignert og preget av et distansiert vidd. Slik sett minner Harry om Raymond Chandlers legendariske detektiv Philip Marlowe: Både Marlowe og Harry er på samme tid tøffere og mer følsomme enn menneskene som omgir dem. Ingen av dem lar seg imponere av hul autoritet. De punkterer gjerne pompøsitet med en velplassert replikk. Men de er også sårbare fordi de legger så mye av seg selv i jobben de gjør, fordi verdens ondskap går inn på dem personlig. De har begge et mer intimt forhold til alkohol enn de strengt tatt burde, men Harrys alkoholisme er en mer gjennomgripende og ødeleggende kraft i livet hans. Det er Harrys prinsippfasthet, hans dedikasjon til jobben kombinert med hans manglende toleranse for posører og tilsynelatende ikke-eksisterende behov for å være populær, som bringer ham på kant med andre og gjør ham til en ensom ulv. I de aller fleste Harry Hole-romanene fremstår han som en ulykkelig mann.

På sett og vis gir Nesbø sin plagede hovedperson en pustepause i «Rødstrupe». Riktignok føler Harry seg keitete i møtet og den prøvende flørten med Rakel, men alle lesere, så vel som den sjalu utenriksråden Bernt Brandhaug, skjønner at hun er helt med på notene.

Forviklinger til tross opplever Harry litt sårt tiltrengt ro og varme i møte med Rakel. For også «Rødstrupe» byr på opprivende opplevelser, som når Harrys

unge kollega og gode venn Ellen blir drept, noe som kaster Harry ut på galeien nok en gang og bereder grunnen for konfrontasjonen med den diabolske kollegaen Tom Waaler i de kommende bøkene.

Likevel er «Rødstrupe» mindre en roman om Harry selv og mer en roman om bånd mellom mennesker, om gode og vonde følelser som varer gjennom tiårene og iblant bringer dem til uhyrlige skritt.

Rødstrupen blir et dobbelt bilde. Ifølge legenden fikk den den røde flekken på brystet fordi den trakk en torn utfra Jesu

panne da han hang på korset, og er slik sett et symbol på barmhjertighet — men i Nesbøs roman blir rødstrupen også forbundet med den gamle som får strupen skåret over, og ligger utenfor pizzarestauranten med rødt blod fossende nedover brystet. Slik sett er «Rødstrupe», også på et symbolsk plan, en krimroman om kjærlighet og krig.

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør