Konserten, som truer med å bli tradisjon etter knallstarten i fjor, da Karin Krog sang nettopp «Break of day in Molde» i de idylliske omgivelsene, ble avsluttet med at Henriksen ledet en kollektiv morgengymnastikk, som han avsluttet stilsikkert med fordums trimgeneral Reidar Morsets legendariske sluttreplikk i NRKs «Tøy og bøy»: «...og stans!».

Fra da av handlet det meste om jazzfestival i lørdags-Molde. Da gateparaden startet halv tolv, var sentrum fullpakket. Sola glitret på fjord og snøfjell og foran utescenen i Alexandraparken småkokte stemmestøy og smellende toner sammen i et brygg som ikke skulle slutte å boble før i halvtretida på natta.

Konserter hele dagen

Klokka 14 startet amerikanske saksofonisten Tony Malaby og hans New York-baserte Double Heart-band med bl a den norske bassisten Eivind Opsvik sin konsert i et kokvarmt Reknes Ungdomshus. To timer seinere gikk pianisten Marilyn Crispell i gang i Forum og leverte en som ventet sterk prestasjon, med mer enn et ekko av Cecil Taylor i spillet.
Og før Arve Henriksen, denne gang sammen med Trio Mediaeval, Jan Bang og Ståle Storløkken, avsluttet festivalens konsertprogram i en nesten fullsatt Molde Domkirke ved midnatt, hadde de store ensemblene Jaga Jazzist og Crimetime Orchestra vært i lydsterk aksjon i hvert sitt lokale; amerikanske Mingus Dynasty gått nok en stram og vital forvaltningsrunde med arvegodset etter den store bassisten; Maja Ratkje og Joëlle Léandre avsluttet konsertrekka på Forum og Jazzin' Babies videreført New Orleans-arven i New Perspiration Hall på Alexandra.
Mens italienske Nicola Conte og hjemmefavorittene Red Hot fikk festivalens siste toner i henholdsvis Kulturhuset og Alexandraparken.

Jubileum neste år

Neste år går den 50. Moldejazz av stabelen, en begivenhet som skal markeres på flere måter gjennom året. Årets festival ble gjennomført på en måte som gir både arbeidsmoralsk og økonomisk medvind for arrangørene og de 750 frivillige festivalfunksjonærene, med om lag 28000 solgte billetter og regnskap i balanse eller pluss på alle fronter.
At lyden ble for lav i bakre del av publikumsområdet under Leonard Cohens konsert, ble det berømte skåret i gleden, men skyldes at Cohens egne teknikere tok seg av lydproduksjonen og insisterte på at lydnivået ikke skulle være høyere. Og da ble det sånn.