- KJENN HELE FJESET. Hele fjeset.

Elizabeth Lyseng snakker med rolig, behagelig stemme. Kroppen er i ferd med å gli inn i søvnen. Klokka er kvart over sju om morgenen, stedet er Kikutstua i Nordmarka, og på programmet står klassisk yoga med avspenning.

På saueskinn, matter og med teppe over kroppen, ligger ti kvinner og forsøker å mestre bølgepust.

Poenget er å fylle magen med luft, for så å sende den fram og tilbake mellom brystkassa og magen. Høres det enkelt ut? Tro om igjen.

DEN DREVNE TURISTEN er kommet for å bli. Vi har større lommebok, større informasjonstilgang og dermed større krav enn generasjonene før oss hadde til ferieukene sine.

— Det ser ut til at vi enten ønsker avslappingsferier, eller aktivitetsferier hvor man aktivt bruker feriedestinasjonen. Trender i norske reisevaner viser tendenser til at vi i større grad søker opplevelser og aktiviteter, forteller reiselivsekspert Sander Sværi.

Bedrifter i hele landet forsøker å gjøre big business ved å tilby alt fra skrivekurs med Jan Kjærstad til kom-i-form-weekend i Lofoten. Vi skal lære noe nytt, bruke kroppen, realisere oss selv.

Direktør for reiseliv i Innovasjon Norge, Per-Arne Tuftin, mener folk flest har godt av å røre på seg.

— I dag er mennesker opptatt av å dyrke hobbyer og av å ha et best mulig liv. Trass i vanskelige tider, henger spesialinteresser høyt. De blir i liten grad prioritert bort.

— Selvrealisering gjennom å utleve sine interesser er populært. Det kan hende du som person bryter noen grenser gjennom aktivitetsferier. Men det er ikke dermed sagt at det må være eksklusivt. Følelsen du får av å dra opp en krabbe i Nord-Norge, er nok for mange, sier Tuftin.

ORGANISERT AVSLAPPING. Det er noe av det denne spesielle helga i Nordmarka handler om. De som er her, har meldt seg på et fire dagers kurs i klassisk yoga med instruktør Elizabeth Lyseng. Alle er kvinner.

Alle, med unntak av én deltaker, journalisten og fotografen, har passert 40 år.

— Det er så deilig å komme vekk! Jeg er opptatt av alternative treningsmetoder, men hadde aldri prøvd yoga før i fjor sommer. Ikke har jeg drevet med det i mellomtida heller. Dette er en kombinasjon av friluftsliv og kurs, sier Karen Margrethe Barstad, eller Karma, som de fleste kaller henne.

Årets eldste i yogagjengen, som resten av Kikutgjengen kaller gruppa, er 64 år og pensjonert lærer.

Nå tenker du sikkert at Karma har skiftet navn i tråd med tilknytning til indiske religioner. Det er feil. Hun fikk tildelt navnet av elevene sine for mange år siden. I fjor sommer var hun med på yoga i Nordmarka for første gang. I år har hun meldt seg på to firedagers kurs.

Når vi ligger på gulvet inne i det provisoriske yogarommet på Kikut, er morgenbadet i det tempererte markavannet allerede overstått. Sola titter inn gjennom gardinene, og frokosten står snart klar i naborommet.

Men først altså; 90 minutter med yoga.

Vi ruller på tærne, puster tungt og prøver å brette beina lengst mulig over hodet. Prøver å ikke tenke på noe annet enn, nettopp, yoga.

I EI TID hvor stadig mer skal organiseres og planlegges, kunne man tenke seg at mennesker ønsker å holde ferien mest mulig fri for aktivitet.

Ifølge stressforskerne trenger vi gjennomsnittlig tre ukers sammenhengende ferie for å koble av og roe ned stresshormonene.

Men avkoblingen er ikke nødvendigvis ensbetydende med å være i ro, forklarer stressforsker Are Holen ved det medisinske fakultet ved NTNU.

— Her finnes ikke ett riktig svar for alle. Noen er mer stimulussøkende enn andre, og slapper av med mye aktivitet og stor variasjon i opplevelser. For andre kan det bli for mye mas og kjas med ferien; de velger ferie med lavt tempo i enkle former med rolige
omgivelser. Noen bruker aktivitetsferier til flukt, kanskje fra en indre tomhet, for eksempel. Dermed kan de utvikle en avhengighet av stadig påfyll.

— JEG HAR KANSKJE ikke roen på meg til å bare sitte stille i ferien. For min del er det mer avslappende med en fjelltur, sier Sabine Pulst (44).

Pulst nyter frokost i 25 grader i Kikutstuas hage. For henne er det kanoturer, rideturer og det å være ute i naturen, som er ferie.

En times pause mellom inneyoga og uteyoga. Snart skal Pulst og resten av oss erobre Bjørnsjøen, som glitrer som sølv 50 meter nedenfor oss, i kano.

— Det som er så spesielt her, er at vi fokuserer på bare én ting. Jeg slipper å koke håndklær, lage mat og vaske kopper. Vi får alt ferdig ordnet.

I Nordmarka skal deltakerne gjennom til sammen ni yogaøkter fra fredag til mandag ettermiddag. Aktivitetsferie til de grader, med andre ord.

— Føler dere press fra venner og kolleger om å ha en aktiv sommerferie?

— Det er noe med tilbud og etterspørsel her også. Når det kommer noe nytt, hopper folk på. Og de som hopper på først, får mest kred på jobben etter ferien, ler Ragnhild Gjerstad (57).

— Vi vil ikke stå tilbake for venners og families opplevelser. Å si at vi bare har vært i ro eller ikke planlagt noe, vil for noen oppfattes som uforståelig. Omvendt er stillhet og tilbaketrekning blitt mer og mer moderne, mener den danske stresseksperten og fysioterapeuten Thomas Pape.

Han mener hele vår vestlige verden er overstimulert.

— Jeg opplever voksne som er stimulijunkier, og som har meget vanskelig for å sitte stille, eller lese bok med barna.

VI LEVER I en hverdag som blir stadig mer hektisk.

Er ferien et positivt tilskudd til avslappingen, eller et uttrykk for at vi sliter med å stresse ned?

— Å stresse ned er ikke problemet med ferien. Alt stress er ikke av det onde. Ofte kjeder folk seg i hjel. De er trøtte og uopplagte når hverdagen begynner igjen, sier professor i fysiologisk psykologi, Holger Ursin.

— Det er kanskje litt flaut å si at du har ligget i hengekøya hele sommeren. Men befolkningen har blitt flinkere til å være aktive. Spriket mellom de aktive og de inaktive er likevel blitt større. Det som skjer er at de sosioøkonomiske forskjellene øker, fordi de ressurssterke også lever sunnere enn før, forklarer Ursin.

I NORDMARKA ER frokosten fortært. Elizabeth Lyseng samler yogatroppene.

— Hvis noen vil kjøpe et nesehorn, er det fullt mulig. Hvis ikke, kan dere låne av meg.

Kurslederen har satt fram vann, salt og pakker med små kanner i. Journalist og fotograf er skeptiske. Turen går fra Kikutstua og ned til vannet.

— Det handler om å sprenge litt grenser, sier noen av deltakerne.

Ja vel. Som sagt, så gjort. Å helle vann inn i det ene neseboret for å la det renne ut gjennom det andre, er litt som å bli dratt under av en bølge.

— Ble det bedre? spør Elizabeth, som støtter og motiverer når skyllingen blir feil.

— Hmm... Kanskje...

Neseborene var vel ikke så skitne, da.

STRESSFORSKER Thomas Pape mener årsakene til at folk velger aktivitetsferier er todelte.

— Når vi drar på bootcamps og yogakurs, kan det være tegn på en søken etter noe, og det er fint. Men jeg opplever at mange synes det er vanskelig å være stille med seg selv. Når det blir stille omkring oss, merker vi for alvor hvor mye støy vi har i oss, sier han.

FIRE KANOER GLIR lydløst over det blåsvarte vannet.

Yogainstruktør Elizabeth leder an, og finner en liten, stille og grønn øy. Idyllen er fullkommen. Vi puster mer. Barnåler stikker litt mot nakne føtter. Insekter surrer i lufta.

Er det maur på bakken her, mon tro? Kroppen er litt for stiv for å sitte i lotus. En dukkert inn i yogaverdenen er tydeligvis ikke nok for en stivbeint fersking.

Kanskje et dypdykk over fire dager ville gjort susen?

Ifølge Thomas Pape er det noen som leter for mye.

— Iscenesettelsen og det store fokuset på selvutvikling gjør at vi konstant er på vei, og vi søker og søker etter svaret, meningen med livet. Mange søker dessverre i så mange år at de ikke opplever det livet som er rett framfor dem, hver dag. Det kan bli vanskelig å gjøre oss tilfreds i framtida hvis vi alltid skal stimuleres så mye som vi ønsker, tror forskeren.

Du lurer kanskje nå. Hva er det egentlig som er så bra med å stå opp klokka seks, legge seg tidlig, og ha et tett yogaprogram i ferien?

Vigdis Busch Helgesen (56) gir deg forklaringen:

— Det er som et friminutt. Vi har alenetid. Her er jeg verken kjæreste, kollega eller mamma. Jeg blir mer kjent med meg selv, og finner ut av hva jeg er opptatt av. Ikke føler jeg at jeg må løpe hjem, heller. Her oppdager jeg at jeg ikke er spist opp av min egen hverdag.

Det høres mistenkelig ut som en ferie.

ati@dagbladet.no