- Et glorifisert oppkok av det vi gjorde for 40 år siden, mener Buzz Aldrin.

Tips oss 2400
VIL OPP OG UT: Ingeniør Ronald «Ron» Buckley (67) husker dagene i NASA under Apollo-programmet. - Det var en utrolig æra hvor vi la grunnlaget, sier han til Dagbladet. Her står Buckley ved verdens største innendørsbasseng på Johnson Space Center i Houston, hvor astronauter trener på rompromenader med fullskalamodeller av ISS-moduler og Hubble i vannet. Foto: GEIR BARSTEIN/Dagbladet

VIL OPP OG UT: Ingeniør Ronald «Ron» Buckley (67) husker dagene i NASA under Apollo-programmet. - Det var en utrolig æra hvor vi la grunnlaget, sier han til Dagbladet. Her står Buckley ved verdens største innendørsbasseng på Johnson Space Center i Houston, hvor astronauter trener på rompromenader med fullskalamodeller av ISS-moduler og Hubble i vannet. Foto: GEIR BARSTEIN/Dagbladet

GAMLE DAGER: Flight Director Gene Kranz var med på å bygge opp NASA, og deltok i oppskytingen av USAs første astronaut og Apollo-11-landingen. I boka Failure is not an option beskriver han de første, usikre årene i NASA hvor de måtte bryte ny grunn. - Når jeg ser tilbake så innser jeg hvor primitive fasiliteter vi hadde, skriver Kranz. Her feirer han Apollo 13s trygge hjemkomst med en sigar i kontrollrommet. Foto: SCANPIX

GAMLE DAGER: Flight Director Gene Kranz var med på å bygge opp NASA, og deltok i oppskytingen av USAs første astronaut og Apollo-11-landingen. I boka "Failure is not an option" beskriver han de første, usikre årene i NASA hvor de måtte bryte ny grunn. - Når jeg ser tilbake så innser jeg hvor primitive fasiliteter vi hadde, skriver Kranz. Her feirer han Apollo 13s trygge hjemkomst med en sigar i kontrollrommet. Foto: SCANPIX

ETTER GÅTUREN: Neil Armstrong vel tilbake i landingsmodulen etter de historiske skrittene i 1969. Armstrong har i årene etter trukket seg tilbake og stiller sjelden til intervjuer eller begivenheter som omhandler Apollo 11. Foto: SCANPIX/EPA/NASA

ETTER GÅTUREN: Neil Armstrong vel tilbake i landingsmodulen etter de historiske skrittene i 1969. Armstrong har i årene etter trukket seg tilbake og stiller sjelden til intervjuer eller begivenheter som omhandler Apollo 11. Foto: SCANPIX/EPA/NASA

FØRST: Apollo-11-mannskapet: (F.v.) Neil Armstrong, Michael Collins (som måtte bli igjen i bane rundt månen) og Buzz Aldrin. Foto: NASA/SCANPIX

FØRST: Apollo-11-mannskapet: (F.v.) Neil Armstrong, Michael Collins (som måtte bli igjen i bane rundt månen) og Buzz Aldrin. Foto: NASA/SCANPIX

SIST: Apollo-17-mannskapet: Harrison H. Schmit (t.v.) Eugene A. Cernan og Ronald E. Evans (t.h.) er de siste som har vært på månen. Det skjedde i 1972. Foto: NASA

SIST: Apollo-17-mannskapet: Harrison H. Schmit (t.v.) Eugene A. Cernan og Ronald E. Evans (t.h.) er de siste som har vært på månen. Det skjedde i 1972. Foto: NASA

PENSJONERES: Det gjenstår bare sju turer med romferjene til NASA før de settes på bakken i 2010. Først fem år senere - tidligst - så vil USA har et nytt romfartøy klart. Foto: SCANPIX/EPA/GARY I ROTHSTEIN

PENSJONERES: Det gjenstår bare sju turer med romferjene til NASA før de settes på bakken i 2010. Først fem år senere - tidligst - så vil USA har et nytt romfartøy klart. Foto: SCANPIX/EPA/GARY I ROTHSTEIN

NESTE GENERASJON: Kapselen Orion er barnet til NASAs nye Constellation-prosjekt. Den bygger på Apollo-fartøyet, og skal kunne bringe fire til seks astronauter til ISS, månen eller Mars. Foto: SCANPIX/AFP PHOTO

NESTE GENERASJON: Kapselen Orion er barnet til NASAs nye Constellation-prosjekt. Den bygger på Apollo-fartøyet, og skal kunne bringe fire til seks astronauter til ISS, månen eller Mars. Foto: SCANPIX/AFP PHOTO

KRITISK: Buzz Aldrin fotografert på måneoverflaten. Aldrin, som var nummer to, er sterk motstander av at NASA vil tilbake til månen, og mener Mars må være førsteprioritet. Foto: AP Photo, NASA

KRITISK: Buzz Aldrin fotografert på måneoverflaten. Aldrin, som var nummer to, er sterk motstander av at NASA vil tilbake til månen, og mener Mars må være førsteprioritet. Foto: AP Photo, NASA

12 PERSONER HAR VÆRT DER: Apollo 11s landingsmodul er på vei til overflaten på månen i 1969. Bare tolv personer fordelt på seks landinger har vært på månen. Foto: EPA/NASA

12 PERSONER HAR VÆRT DER: Apollo 11s landingsmodul er på vei til overflaten på månen i 1969. Bare tolv personer fordelt på seks landinger har vært på månen. Foto: EPA/NASA

SÅ LYSET: Buzz Aldrin nyter solen på månen med Apollo 11s landingsmodul Eagle i bakgrunnen. Foto: NASA/AFP PHOTO

SÅ LYSET: Buzz Aldrin nyter solen på månen med Apollo 11s landingsmodul "Eagle" i bakgrunnen. Foto: NASA/AFP PHOTO

ET NYTT HJEM? Mange mener bemannede turer til Mars må være neste skritt. Foto: SCANPIX/NASA

ET NYTT HJEM? Mange mener bemannede turer til Mars må være neste skritt. Foto: SCANPIX/NASA

KJEDELIG? Etter Apollo-programmet på 60- og 70-tallet så har romferdene gått til den lave jordbanen og steder som ISS. Foto: NASA/SCANPIX

KJEDELIG? Etter Apollo-programmet på 60- og 70-tallet så har romferdene gått til den lave jordbanen og steder som ISS. Foto: NASA/SCANPIX

FRAMTIDA? Det private firmaet SpaceX nyter suksess med oppskytingen av sine Falcon-raketter. Mange mener private initiativ vil lede an i rommet de neste årene. Foto: SCANPIX/AFP PHOTO

FRAMTIDA? Det private firmaet SpaceX nyter suksess med oppskytingen av sine Falcon-raketter. Mange mener private initiativ vil lede an i rommet de neste årene. Foto: SCANPIX/AFP PHOTO

FRAMTIDA?: (F.h.) Sir Richard Branson, pilot Brian Binnie og utvikler Burt Rutan feirer at SpaceShipOne ble det første sivile. Premien var 10 millioner dollar. Foto: SCANPIX/REUTERS/Robert Galbraith

FRAMTIDA?: (F.h.) Sir Richard Branson, pilot Brian Binnie og utvikler Burt Rutan feirer at SpaceShipOne ble det første sivile. Premien var 10 millioner dollar. Foto: SCANPIX/REUTERS/Robert Galbraith

SPACESHIPONE lander etter vellykket tur.  Foto: SCANPIX/REUTERS/Robert Galbraith

SPACESHIPONE lander etter vellykket tur. Foto: SCANPIX/REUTERS/Robert Galbraith

Værmelding for Houston

I dag I morgen Lørdag Søndag
Halvskyet34°Sol30°Torden og regn29°Enkelte regnbyger med torden, perioder med sol29°

HOUSTON/OSLO (Dagbladet): — Vi velger å dra til månen i dette tiåret (...). Ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig, sa president John F. Kennedy i sin legendariske tale ved Rice University i 1962.

SJU ÅR SEINERE nådde USA målet. Buzz Aldrin og Neil Armstrong tok de første små skrittene på vegne av en menneskehet.

Vi var blitt en art som utforsket andre verdener.

Allerede dagen etter, 21. juli for 40 år siden, begynte vårt gigantiske sprang å visne. Russerne var slått i romkappløpet. Interessen dalte. Etter Eugene A. Cernans siste skritt under månelandingen i 1972 med Apollo 17 var det slutt: Vi har aldri satt vår fot på en fremmed planet siden.

EN AV PIONERENE VAR
Ronald «Ron» Buckley (67). Ingeniøren har jobbet med astronautopplæring på Johnson Space Center (JSC) i Houston nesten hele livet, og var blant dem som brøt helt ny grunn og lærte mens de gikk.

Først med Apollo; så Skylab og nå Den internasjonale romstasjonen ISS og romferjeprosjektet. Slik beskriver han månelandingen for 40 år siden:

— Vi holdt pusten... Apollo 11 gikk saktere ned mot overflaten enn forventet. Vi var redde for at de ville gå tom for drivstoff eller ikke greie landingen. Da vi hørte ordene «The Eagle has landed» så gikk det opp for oss... vi hadde bidratt til dette. Det var utrolig emosjonelt... vi var så stolte, mimrer Buckley når Dagbladet møter ham på JSC i Houston.

— Og landingsfestene for Apollo var fantastiske. Vi stengte av hele gater her ved romsenteret for å ha fest. Noen av mine beste minner er fra den tida. Det var en utrolig æra hvor vi la grunnlaget, og alt gikk i et svært tett skjema. Det var pang, pang, pang og 72-timers arbeidsuker i månedsvis, sier Buckley.

I DAG ER DET ANNERLEDES. Ingen astronauter tar et større skritt enn en lav jordbane. Ingen sperrer av gater for å ha fest. Ingen flokker seg rundt tv-en og holder pusten. Bemannet romfart, i form av jevnlige turer til ISS, framstår for mange som rutinemessig og umotivert.

— Det var flere som kjente til Apollo og fulgte med på romfartsprogrammet da enn nå. Vi skulle av planeten og til månen, noe vi aldri hadde gjort før. Men det er fortsatt en spennende tid. Vi har teknologien og vi skal tilbake, sier Buckley.

Å dra tilbake til innen 2020 er målet i USAs nye romfartsvisjon annonsert av president George Bush for fem år siden. Planen er å etablere permanente baser, trolig ved månens sørpol.

— Det dreier seg ikke om flagg og fotavtrykk. Vi går for en bærekraftig menneskelig tilstedeværelse som er trygg, økonomisk og bygget slik at vi kan bruke månen som en vei videre til Mars og asteroider nær jorda, sier John Olson, direktør ved NASAs utforskningsdirektorat.

NASA vil ta ting i små steg for å lykkes. For å gå på Mars så må vi først lære å krype på månen, mener de.

TIL NESTE ÅR pensjoneres romferjene til NASA. Etter en fem år lang pause — minst —  vil arvtakeren i form av Constellation være klar. Fartøyet bygger på Apollo-framgangsmåten hvor astronautene sitter i en kapsel, Orion, som blir sendt opp av Ares-raketter.

Kritikere er imidlertid nådeløse mot det de mener er en blek og uambisiøs oppfølger til JFKs 1962-visjon.

En av de argeste motstanderne er Buzz Aldrin, mann nummer to på månen. Han vil at vi hopper over det fordyrende mellomleddet og går rett mot mer interessante mål.

— NASAS VISJON VIL KASTE BORT tiår og hundrevis av milliarder av dollar. Det et glorifisert oppkok av det vi gjorde for 40 år siden, tordner Aldrin — som var nummer to på månen — i en kommentar publisert av bladet Popular Mechanics.

— Det vil avspore Mars-jobben og suge til seg penger og ingeniørtalenter de neste 20 åra. Dersom vi vil ha en lang tilstedeværelse på Mars — som bør være vårt store mål for framtida — så må vi endre fokuset drastisk, sier han.

Astrofysiker og framtidsblogger Eirik Newth er enig. Han mener en gjentakelse av gamle bragder fort kan føre til en reprise av gamle feilskjær.

— Faren er at vi gjentar Apollo på nytt: At vi når målet om å sette opp baser på månen om 20 år, men ikke kommer oss videre til Mars, sier Newth til Dagbladet.

— Jeg synes vi skal dra direkte til Mars eller en asteroide, legger Newth til.

NASA SLITER med den nye romfarkosten de bygger i Constellation-prosjektet.

Bæreraketten Ares I vibrerer voldsomt, og nødmekanismen som kan skyte kapselen i «sikkerhet» er verdiløs det første minuttet etter oppskyting. Fallskjermene tar nemlig fyr, sier Newth.

Og prisen? Constellation-prosjektet, i sin nåværende form, blir beregnet til å koste 100 milliarder dollar - i tillegg til at det vil ta mange år før det er helt ferdig. Og faren er at det bare blir «marginalt bedre» enn mange av alternativene, tror Newth.

For noen uker siden offentliggjorde en gruppe i NASA en «plan B». I motsetning til Constellation, som utvikles fra grunnen av, så foreslår de med reserveløsningen å basere seg på eksisterende teknologi og deler fra romferja. Dette kan potensielt spare milliarder av kroner og mye tid.

Se video av «plan B» på Youtube.

Det er likevel ingen garanti for at NASA velger den beste løsningen, noe de blant annet viste med romferjeprosjektet som går for å være dyrt, ueffektivt og farlig, mener mange.

- Det har vært ute av stand til å gjøre mesteparten av det som ble lovet, bemerker astronom Phil Plait på bloggen Badastronomy.com.

HVA SKJEDDE MED NASA, organisasjonen som utførte en av menneskehetens største bragder?

Et tungrodd statlig byråkrati, avhengighet av at den politiske vinden og mangel på innovasjon er noen av faktorene, mener Newth.

I tillegg kan en dødsulykke i dag få meget alvorlige konsekvenser for NASAs bemannede framtid: Takhøyden for å ta store sjanser var større på 60-tallet.

«NASA som satte en mann på månen og NASA i dag er to veldig forskjellige organisasjoner med forskjellige mål,» mener astrofysiker og blogger dr. Ian O'Neill samt økonomi- og vitenskapsskribent Greg Fish.

— NASA fikk ett mål: Å slå «de røde» til månen. Å slå USSR var et spørsmål om nasjonal stolthet, og det er ingenting som heter «ikke nok penger» når det gjelder nasjonal stolthet, skriver de i en kommende bok med den foreløpige tittelen «Astroeconomics».

I likhet med Newth mener de at NASA ble et offer for egen suksess. Hvorfor bruke enorme pengesummer på å fortsette til månen, når kappløpet allerede er vunnet?

HVORDAN BLIR VEIEN VIDERE? Kommer NASA til lede an i bemannet romfart de neste femti åra, eller blir det — som Buzz Aldrin antyder — muligens kineserne? Kanskje russerne eller inderne? Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA?

Christer Fuglesang sier til Dagbladet at han håper måne- og Mars-prosjektet bygger på en bred internasjonal samarbeidsmodell, som ISS er i dag.

Kan det bli ingen av de ovennevnte?

Private firmaer som SpaceX eller personer som Virgin-sjef Richard Branson og Amazon.com-grunnlegger Jeff Bezos har både stor pengesekk og vilje til å ta sjanser i rommet — uavhengig av politisk klima og byråkrati.

— Jeg er ikke overbevist om at det vil være en statlig aktør som er først på Mars, sier Eirik Newth.

— Det kan også bli noen innen det private: Enten i form av et firma eller enkeltpersoner. Det har blitt ymtet frampå at en gjeng ivrige milliardærer kan putte penger i det og si «Vet du hva? Dette gjør vi sjøl. Vi kommer oss av gårde.» Et annet alternativ er at private sponsorer slår seg sammen med en stat. Plutselig så blir vi slått av Kina som har gått sammen med noen, sier han.

EN TING ER IALLFALL SIKKERT: Vi må til slutt komme oss av jorda for å overleve som art. Om ikke en massiv asteroide, store vulkanutbrudd eller en annen naturkatastrofe utrydder oss, så vil sola gjøre jobben.

— Dette er en naturlig utvikling for menneskeheten. Vi vil alltid søke utover og framover, og rommet er et naturlig valg, sier astronaut Christer Fuglesang til Dagbladet.

For NASA avhenger mye nå av panelet U.S Human Space Flight Plans Committee. På oppdrag fra president Barack Obama skal de gjennomgå framtidsplanene, alternativene og avgi en konklusjon i august, melder CNN.

President Robert Zubrin i Mars Society sier til CNN at dersom Obama binder seg nå, kan astronauter sette sin fot på Mars før periodene i Det hvite hus er over.

— NASA ble ikke skapt for å gjøre nostalgiske ting. De ble skapt for å storme himmelen, sier Zubrin.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.