MENS RYKTENE SVIRRER for fullt rundt helsetilstanden til Nord-Koreas «kjære leder» Kim Jong Il, fortsetter livet som vanlig i konsentrasjonsleirene rundt om i landet.

For mens nazistenes konsentrasjonsleirer ble lagt ned etter andre verdenskrig, og Stalins beryktede GULag ble offisielt avskaffet i 1960, er de nordkoreanske konsentrasjonsleirene «kwan-li-so» fremdeles fullt oppegående.

Nylig publiserte Korean Bar Association en samling vitnesbyrd fra rømte leirfanger og fangevoktere.

Ifølge Nord-Korea eksisterer ikke leirene, men takket være lett tilgjengelige satellittbilder på Google Earth kan man se leirene i detalj.

- Utifra intervjuer av avhoppere og antallet leirer, har man anslått antallet fanger til rundt 200 000. Dette er nok et konservativt anslag, selv om det er fryktelig vanskelig å si noe sikkert. Systemet ble antakeligvis opprettet ganske tidlig i Kim Il Sungs regime, som et verktøy for å kvitte seg med plagsomme og systemkritiske mennesker, sier forsker Hilde Salvesen ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter til Magasinet.

IFØLGE DEN NYE RAPPORTEN, som baserer seg på intervjuer Korean Bar Association har gjort med 100 avhoppere, er det reelle tallet 300 000 fanger spredd utover 15 konsentrasjonsleirer. Det refererer en av Sør-Koreas største aviser, The Chosun Ilbo.

Dissidenter, personer som har blitt tatt under forsøk på å rømme landet og familiene til koreansk-japanere som har blitt innvilget opphold i Japan, holdes i kwan-li-so nummer 15, også kalt Yoduk.

Mer alvorlige dissidenter, som «kapitalister», kristne og andre religiøse, og folk som skal ha samarbeidet med Japan, sitter på livstid i total kontroll-leirer.

De fleste fangene dør av underernæring i 50-årsalderen, om de ikke mister livet tidligere som følge av de harde arbeidsøktene eller mishandling fra fangevokterne, refererer Washington Post. Fangene lever på en mager diett av mais og salt.

FEMTIEN PROSENT AV AVHOPPERNE opplyste om at de hadde sett eller hørt om folk som sultet ihjel der de bodde, mens sekstisyv prosent svarte at de aldri hadde sett noe til matsendingene som FN, Sør-Korea og andre land hadde levert.

Sekstitre prosent av avhopperne som ble intervjuet, syntes livet i Nord-Korea var «umenneskelig».

Fangene i konsentrasjonsleirene har ett klesskift til rådighet, og har verken tilgang på såpe eller undertøy. Heller ikke kvinnene får bind eller tamponger.

Dersom en fange tar sitt eget liv, blir de gjenlevende familiemedlemmene straffet desto hardere.

Vokterne kan ustraffet slå, voldta og drepe fanger. Dersom noen av de kvinnelige fangene blir gravide uten tillatelse, blir babyene drept eller fostrene abortert vekk, heter det i rapporten.

SHIN DONG-HYUK BLE FØDT i total kontroll-leir nummer 14. Han fikk leve, ettersom foreldrene hans hadde fått tillatelse til å gifte seg.

Flere år senere, da vaktene trodde 14 år gamle Shin Dong-hyuk var i ferd med å rømme med familien, tente de et bål og kledde ham naken. De bandt armene og beina hans til taket, så han hang over bålet. Da han prøvde å vri seg unna flammen, festet vakten en stålkrok i magen hans slik at han skulle henge i ro.

• Organisasjonen NorthKoranRefugees.com har publisert historien til Shin og andre flyktninger på nett.

Senere klarte Shin å rømme fra leiren. Sannsynligvis var han den første innsatte som noensinne kom seg levende fra leir nummer 14. Shin flyktet til Kina og videre til Sør-Korea, der han senere ga ut boka «Escape to the Outside World» (2007).

- Jeg visste ikke at den verdenen jeg levde i var gal. Jeg var født inn i den, sa han i et intervju med ABC News etter utgivelsen.

DE FÆRRESTE FANGENE vet hvorfor de er blitt internert, og kun et fåtall har faktisk blitt dømt.

- Det er nok en veldig vilkårlig rettsprosess, i den grad en prossess i det hele tatt finner sted, sier Salvesen ved Oslosenteret til Dagbladet.

Loven i Nord-Korea anvender prinsippet kollektiv skyld, og ofte blir hele familier arrestert dersom en mistenkes for å ha forbrutt seg mot «kjære leder».

- Klassefiender, uansett hvem de er, deres såkorn må elimineres i tre generasjoner, erklærte president Kim Il Sung i 1972.

Sannsynligvis er det kun en leir, nummer 15, som bedriver «rehabilitering» av fangene, slik at de — under streng overvåking - kan gjenintegreres i samfunnet. De andre fangene regnes knapt som mennesker, og dermed heller ikke verdige til politisk indoktrinering.

Derfor hadde ikke Shin - som altså var født i leiren - ikke engang hørt om Kim Jong Il før han rømte, til tross for at bildet hans henger overalt ellers i Nord-Korea.

DE FØRSTE MELDINGENE om de nordkoreanske leirene nådde det internasjonale samfunnet på 1970-tallet, ifølge menneskerettighetsforkjemperen David Hawk (side 29).

Venezuelaneren Ali Lamada, som hadde kommet til Nord-Korea i 1967 for å oversette Kim Il Sungs samlede verker til spansk, ble arrestert for spionasje. Også franskmannen Jacques Sedillot, som skulle oversette verkene til fransk, ble arrestert.

I 1974 ble Lamada løslatt, etter massivt press fra Amnesty International. Beretningen hans om forholdene i leiren der han var internert ble kjent for en hel verden, ble senere fulgt av uttallige skildringer fra nordkoreanske flyktninger. Franskmannen Sedillot døde i fangeleiren og fikk aldri fortelle om sine opplevelser.

Ifølge US News skal omkring 400 000 nordkoreanere ha mistet livet i leirene siden Lamada ble løslatt.

I 2004 PUBLISERTE BBC en dokumentar om Nord-Korea, der flere avhoppere fortalte om eksperimenter med kjemiske våpen mot mennesker i leirene.

En tidligere militærattasje ved den nordkoreanske ambassaden i Beijing fortalte i filmen om hvordan han så en hel familie bli drept i et gasskammer, refererer The Guardian. En fange ved navn Ok-lee ble tvunget til å gi femti friske kvinner forgiftede kålhoder. Etter 20 minutter hadde alle blødd i hjel. Det ble også lagt fram angivelig ekte dokumenter som viste hvor metodisk eksperimentene er.

Nord-Korea avviser imidlertid anklagene, og hevder i en pressemelding at dokumentene er forfalsket.

ARBEIDSLEIRENE FORSYNER staten med billig arbeidskraft — i realiteten dreier det seg om slavearbeid. Det kommer godt med siden staten, ifølge CIA World Factbook, lider av «kroniske økonomiske problemer».

Ifølge fangeberetninger arbeider et stort antall i gruver, på hogstfelt og på gårder. Straffangene produserer også klær og andre varer, som selges både hjemme og til utlandet. Felles for alle er at hver arbeider har en kvote som må fylles før dagen er omme. Fri er det kun på helligdager, som på bursdagene til Kim Il Sung og Kim Jong Il.

Så å si alle inntektene går til kjære leder, militæret og landets kjernevåpenprogram.

MEN FANGELEIRENE konfronteres Nord-Korea sjelden med i møte med andre verdensledere.

-Atomvåpenspørsmålet dominerer i sekspartsforhandlingene. Menneskerettighetshensyn må inn i sekspartsrammen, som er det mest formaliserte rammeverket vi har i dag for kontakt med Nord-Korea. Men akkurat nå er forhandlingene lagt på is, og det er få diplomatiske alternativ, understreker Salvesen.

Sekspartsforhandlingene kom i stand i 2003 og er et diplomatisk forsøk på å løse sikkerhetsspørsmål mellom Kina, Sør-Korea, Nord-Korea, USA, Russland og Japan.

- Matvarepolitikken som føres, førte til at minst en million mennesker omkom av sult på 1990-tallet. Landet er fremdeles ikke i stand til å brødfø sin egen befolkning, og militæret prioriteres. Det må skje endringer, gradvise, mot et annet type regime som i større grad ivaretar folkets interesser og rettigheter. Men det sies jo at Kim Jong-un er den av sønnene som er likest sin far, så det gir ikke særlig grunn til optimisme.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.